Upstream Color

5 filmer du bør se på OIFF’13!

Oslo Internasjonale Filmfestival er litt som julenissen i barndommen. Ventetiden kan virke som en evighet, i en slik grad at man nesten slutter å tro på at skikkelsen faktisk finnes. Men så dukker han opp likevel, hvert eneste år, med skjegg og gavesekk. Det er like sikkert som at Kongen holder nyttårstale eller at Hellstrøm kommer med nytt matprogram på TV3.

Og for et par uker siden, etter at mange sannsynligvis hadde slått fra seg muligheten for en ny årgang med OIFF, kunne festival- og programsjef Tommy Lørdahl nok engang presentere et variert og spennende program til Oslos filmsultne innbyggere. For OIFF er på mange måter en «lokal» og kompakt festival. I år, som i fjor, foregår den på Filmens Hus, og handler om lite annet enn selve visningene – altså filmene i seg selv. Og selv om årets program ikke er like heftig som fjorårets (som rett og slett var sjeldent sterkt), bærer det stadig preg av Lørdahls utsøkte, litt «nerdete» smak.

Gjennom sin lange fartstid som filmjournalist og festivalarbeider har Lørdahl et stort kontaktnett, som gjør ham i stand til å mekke sammen helt spesielle avtaler. I fjor imponerte eksempelvis OIFF med å være den tredje festivalen i verden som fikk vise Harmony Korines kultfilm Spring Breakers. I år er det mest imponerende scoopet åpingsfilmen, Xavier Dolans Tom at the Farm (også kjent som Tom à la ferme), som Montages allerede har skrevet mye om og møter med store forhåpninger. Klarer den skremmende talentfulle jyplingen å levere enda et mesterverk, bare ett år etter Laurence Anyways?

Programmet ble sluppet for noen dager siden, og ligger tilgjengelig på festivalens hjemmesider. Fjorårets utgave var den 22. i rekken og feiret dette med å vise samme antall titler. Passende nok er det 23 filmer som vises i år. Nedenfor kommer vi med 5 anbefalinger.

Oslo Internasjonale Filmfestival går av stabelen i dag og slutter søndag 24. november. (Toppbildet er hentet fra Upstream Color.)

*

Computer Chess (USA, 2013) av Andrew Bujalski

Vises to ganger: torsdag 21.11. kl. 17:oo og lørdag 23.11. kl. 19:45 i Tancred (Filmens hus).

Computer Chess hadde premiere under Berlinalen tidligere i år, og vår utsendte var begeistret og ikke minst overrasket over det han så. En snål sak, skutt på gammeldags video i sort/hvitt, preget av en eksentrisk tone, men også varm humor og enkelte gripende øyeblikk alle kan relatere seg til. Her utspilles et lavmælt karakterdrama om hvordan mennesker som ellers står utenfor åpner seg og finner ro når de møter sjelefrender som deler den samme lidenskapen som dem selv – i dette tilfellet datasjakk. Et utgangspunkt som i seg selv bør virke forlokkende på mange, nå som sjakk-feberen herjer som aldri før!

Bak det hele står regissør Andrew Bujalski, som tidligere har laget indiefilmer som Funny Ha Ha og Mutual Appreciation, og ofte blir kalt «the Godfather of mumblecore.» Den amerikanske filmbloggen The Playlist, som vi ofte setter vår lit til, var fra seg av begeistring i sin anmeldelse (A):

Bujalski has shown himself to be a filmmaker of increasing skill with each new picture. And despite the greatness of this film, there’s something amusing about the idea that he probably feels a black and white shot-on-outdated-video story about nerds in a motel playing computer chess is maybe his most commercial idea. Upon seeing the film, however, that’s no longer a gag. His earlier work marked Bujalski as a skilled, interesting filmmaker, and the endlessly surprising, often riotously funny “Computer Chess” basks in the details of a group of men who, at a key point in history, are asking themselves not only if they can accomplish something, but why, and what it means to their current generation. It’s the first sign that “good” is no longer the template; Bujalski is now a great filmmaker.

*

Kvinnen i buret (Danmark, 2013) av Mikkel Nørgaard

Vises to ganger: lørdag 23.11. kl 12:00 i Tancred (Filmens hus) og søndag 24.11. kl 22:15 i Lillebil (Filmens hus)

I fjor kjøpte danske Zentropa opp rettighetene til å adaptere Jussi Adler-Olsens populære kriminalromaner om etterforskningsavdelingen Avdeling Q. Seriens første avsnitt, Kvinnen i buret, hadde dansk kinopremiere 3. oktober, og er regissert av Mikkel Nørgaard, som ellers er mest kjent for sin hysteriske komiserie Klovn. Men med fire glimrende Borgen-episoder i ryggsekken, er det ikke vanskelig å se for seg at Nørgaard håndterer mørk krim like godt som pinlig humor. Premisset høres i alle fall svært spennende ut, og traileren preges av en mørk og bister stemning.

Manuskriptet er skrevet av Nikolaj Arcel, som tidligere har skrevet Menn som hater kvinner og En kongelig affære (på sistnevnte stod han også for regien). Kvinnen i buret har et budsjett på 33 millioner danske kroner, og er sagt å bli den første og eneste spillefilmen i serien, som er et produksjonssamarbeid mellom Zentropa, den tyske fjernsynskanalen ZDF og svenske SVT. De resterende bøkene i serien, Fasandreperne og Flaskepost fra P., forventes å bli adaptert som fjernsynsserie. Plottet er beskrevet slik:

«Kvinnen i buret følger en av København politiets skarpeste hjerner, Carl Mørck (Nikolai Lie Kaas), som grunnet dårlige samarbeidsevner blir stasjonert i politistasjonens arkivkjeller. Her blir han leder av en nyopprettet avdeling for ”utdaterte etterforskninger”, Avdeling Q. Mørck og hans nye makker, Hafez el-Assad (Fares Fares), bruker tiden til å organisere henlagte saker, men kommer etter kort tid over en sak med tråder langt inn i den danske politikken.»

*

Prisoners (USA, 2013) av Denis Villeneuve

Vises to ganger: onsdag 2o.11. kl. 21:15 i Tancred (Filmens hus) og lørdag 23.11. kl. 21:30 i Lillebil (Filmens hus).

Kanadiske Denis Villeneuve mottok blandede kritikker for Polytechnique, som skildret et fryktelig skolemassakre i stilisert sort/hvitt, men ble ble Oscar-nominert for Nawals hemmelighet, og thrilleren Prisoners har gått sin seiersgang på festivaler i høst. Da ikke minst i Toronto, der Villeneuve også konkurrerte med den mer eksperimentelle Enemy. Jake Gyllenhaal spiller hovedrollen i begge. Vi skrev følgende om festivalmottagelsen og filmens trailer:

«Prisoners, som hadde sin verdenspremiere under filmfestivalen i Telluride for et par uker siden, er en dyster fortelling om hvordan to familier får deres liv snudd på hodet etter at barna deres blir kidnappet – og dét på selveste Thanksgiving. Ut ifra traileren og The Playlists anmeldelse av filmen later det til at Villeneuve, sammen med Roger Deakins bak kameraet, har komponert en mesterlig og emosjonelt opprivende thriller, som visstnok slekter på David Finchers arbeider.»

Every parent’s worst nightmare, “Prisoners” connects thanks to some masterclass filmmaking in suspense, terror and intrigue. Watching the emotional toll the abductions take on the families, law enforcement and community around them is particularly brutal and affecting. – Rodrigo Perez, The Playlist

Prisoners figurerer allerede på IMDB sin topp 250-liste. Det tyder i alle fall på en viss appell!

*

Tom at the Farm (Canada/Frankrike, 2013) av Xavier Dolan

Vises én gang: onsdag 20.11. kl. 19:00 i Tancred (Filmens hus).

Xavier Dolan slo pusten ut av oss med Laurence Anyways i 2012, og er allerede tilbake med et nytt verk, som fikk mange flotte omtaler og kritikerprisen (FIPRESCI) under filmfestivalen Venezia, der den deltok i hovedkonkurransen. Tommy Lørdahl har for vane å presentere Dolans filmer på OIFF – inkludert Laurence Anyways i fjor – og kan altså by på en svært tidlig visning av Tom at the Farm (Tom à la ferme). Vi skrev følgende om traileren og festivalmottagelsen:

«Snutten antyder mer enn den viser, det ulmer mellom bildene; hvis den fanger stemningen i filmen, kan vi vente oss noe ganske annet og mer uhyggelig enn den unge regissørens foregående filmer. Dette er omtrent så langt fra den flamboyante og i sum oppløftende – om enn svært melankolske – Laurence Anyways som det er mulig å komme. Men så er da også Tom à la ferme Dolans første utpregede sjangerfilm, og selv om den ser ut til å delvis bryte med overflateestetikken regissøren har beskjeftiget seg tidligere, vitner traileren om at han fortsatt opererer med et spennende formspråk. Klippet hvor vi i få sekunder får se en svevende bildør minner underlig nok om scenen i Laurence Anyways hvor det regner nyvaskede klær fra himmelen.

Det er ikke overraskende at Dolan – etter et knapt halvminutt – gir et lite nikk til en av sine store helter, Alfred Hitchcock, ved å vise et dusjforheng som dras til side. Regissøren har aldri lagt skjul på sin fascinasjon for suspense-mesteren, og det ser sannelig ut som Dolan, med god hjelp av Gabriel Yareds dramatiske Bernard Herrmann-aktige toner, vil servere en nervepirrende, psykologisk thriller denne gangen. I sin omtale av Tom à la ferme fra Venezia skrev The Playlist at Dolan «not simply aping Hitchcock, Clement and Chabrol (to name but a few), but melding them with his existing style and concerns.» Vi kan med andre ord forvente oss en film som går i fotsporene til store navn, men som samtidig preges av Dolans egenartede filmspråk.»

Dette kan bli et av årets høydepunkter!

Filmens trailer er av uforståelige årsaker fjernet fra YouTube, men dette klippet er suggererende nok.

*

Upstream Color (USA, 2013) av Shane Carruth

Vises tre ganger: torsdag 21.11. kl. 19:15 i Tancred (Filmens hus), fredag 22.11 kl. 19.30 i Lillebil (Filmens hus) og lørdag 23.11 kl. 17.45 i Tancred.

Denne filmen har Montages-redaksjonen mast om helt siden vi så den under Berlinalen tidligere i år, og selv om Shane Carruths andre spillefilm (etter Primer) for lengst er utgitt på video, er dette en film du simpelthen er nødt til å oppleve på stort lerret. Redaktør Karsten Meinich skrev følgende i sin Distribuer denne!-artikkel etter premierevisningen i Berlin:

«Kalenderen sier 2013. Det har gått 118 år siden 1895, da filmstriper flimret forbi et projektorlys for første gang, og skapte bevegelige bilder publikum aldri tidligere hadde sett. Den følelsen av nyskapning som Lumière-brødrene kjente på den gang, står ideelt sett like sterkt hos visse visjonære og oppfinnsomme filmskapere nå, selv om vi lever i en tid hvor filmmediet møtes med veltrente øyne og vi avleser filmspråkets grammatikk på autopilot. For mellom de sjangertro filmene, som med bred tilgjengelighet samler ‘hele familien’ i godstolen, stiger filmkunstens pionerer av og til opp gjennom gulvteppet med noe banebrytende; noe det er umulig å overse så raskt man har fått øye på det. I dette sjiktet finner vi Upstream Color.

En film som er narrativ og abstrakt på samme tid; som er idérik, filosofisk, emosjonell og mystisk uten noen gang å bli prekende, sentimental eller for fiks for sitt eget beste. Upstream Color er helt enkelt en type forbløffende film som vi drømmer om at skal vente på oss i kinosalen hver gang vi løser billett og mørket senker seg. Den byr det filminteresserte publikum på en mulighet til å røskes ut av konvensjonene og inn i det nye, åpne og ukjente. Og den viser oss hvilken formidabel filmskaper Shane Carruth er, og har potensialet i seg til å bli.»

*

Andre stalltips: Fremmed ved sjøen (Alain Guiraudie), Il Futuro (Alicia Scherson), Ung løs gris (Lene Berg) og Finsterworld (Frauke Finsterwalder).

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 5 kommentarer

  1. Anonym sier:

    Upstream Color var ELENDIG. Støgg å se på, dårlig skuespill, uoriginal, usympatiske karakterer. Hva var dere rusa på da dere hauset opp den sånn?

  2. Anonym sier:

    Var litt full da jeg skrev forrige melding, så ble litt vel brutal. MEN: Jeg står inne for budskapet. Jo, jeg opplevde den som en film som forsøkte være original, men som ikke var det. Den var veldig inspirert av Malicks siste filmer tror jeg. Estetikken kunne minne litt om en reklamefilm. Jeg forstår settingen skulle være kaldt, moderne, Skøyen-/Lysaker-aktig, men synes den greien sammen med naturbildene ble litt påtatt. Jeg prøvde ihvertfall like filmen, jeg støtter jo uavhengige, små produksjoner. Men synes altså den ikke var så nyskapende og annerledes. Kommenterte det siden jeg husker det ble skrevet den var det her på siden.

  3. Dere som er litt ekstra oppdatert og gjerne har flere kontakter enn oss andre; Hva skjer med OIFF i år? Har vel ikke hørt en lyd så langt.

    • Vi snakket med Tommy i Venezia, og på det tidspunktet kunne han verken bekrefte eller avkrefte OIFF. Legenden forteller at det alltid blir OIFF uansett, så vi er håpefulle inntil det siste.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>