soria moria

Drømmen om et bedre kinotilbud i Oslo og mer appellerende visningsarenaer

Artikkelbildet er fra Soria Moria på Torshov som ble nedlagt 2008.  Foto av L. Ørnelund/Oslo museum. Ta en titt på Oslos tapte kinoperler her

Hvor ble det av inntektene fra salget av Oslo Kino? Ifølge Aftenposten går de 600 millioner kronene til alt annet enn film, og på toppen av det hele har sammenslutningen Arthaus Kino fått avslag på sin søknad om etableringsstøtte til det planlagte kulturhuset Verdensteatret.

I mellomtiden pusses imidlertid Vika kino opp for 50 millioner kroner med formål om å bli det Christin Berg og Geir Bergkastet overfor Aftenposten beskriver som et «treffsted for filmfolk og publikum» med «stor bredde i kvalitetsfilm». En ting er i alle fall sikkert, Oslo skriker etter et bredere kinotilbud, og visningsarenaer som kan hamle opp med de vi finner i København og Stockholm.

Det er sørgelig om tilfellet er at inntektene fra salget av Oslo Kino går til alt annet enn filmfeltet, spesielt med tanke på de drastiske kuttene i støtte til filmformidling de siste årene – som har vært tema for en rekke artikler her på Montages. For Oslo er strengt tatt underernært hva gjelder kinotilbud og innbydende visningsarenaer, der publikum og filmfolk kan treffes for å dyrke sin interesse og kunnskap om film, slik at miljøet kan styrkes. Både København og Stockholm har klart å utarbeide en balanse mellom de kommersielle og mer alternative aktørene. Hvorfor skal ikke Oslo klare få til noe lignende?

Undertegnede har selv bodd i København ett års tid, og er fortsatt i lykkerus over byens kinotilbud. Ikke bare med tanke på filmene som vises, men også visningsarenaene, som med sine kafé-lignende foajeer benyttes som møteplasser for både alminnelige kinogjengere og hardcore cineaster. En stor kontrast til de fleste av kinolokalene i Oslo, hvor man sluses inn og ut som om det var et rullebånd. Ideen om at en kino skal være noe mer enn et sted man «bare ser film», men også et sted man møtes over en kaffe eller øl både før og etter filmen, ser ut til å styrke filmens status i den danske hovedstaden. Jeg vil gå så langt som å si at det bidrar å gjøre Københavns innbyggere mer kulturinteresserte. La oss håpe det nye Vika og det planlagte Verdensteateret kan skape noe lignende for oss i Norge.

Slik kan Verdensteateret ende opp med å se ut om det blir en realitet
Slik kan Verdensteateret ende opp med å se ut om det blir en realitet. (Foto: Arthaus)

Når det gjelder avslaget om etableringsstøtte til Verdensteateret, er ikke dette spikeren i kista for Arthaus Kino og co sin drøm om en nisjekino i Oslo. Vi har tatt en prat med Unnur Sande, daglig leder og markedssjef for Arthaus, som overfor Montages kan bekrefte at de fortsatt er i samtale med Oslo kommune om en mulig driftstøtte. Får de innvilget driftstøtte er de fortsatt avhengig av en rimelig leiekontrakt for at kulturhuset Verdensteateret skal bli en realitet.

Sande understreker også at oppussingen av Vika ikke har noe med avslaget å gjøre, og at det ikke eksisterer noen konkurranse mellom dem og det nye Vika. Hun forteller at de fokuserer på ulike segmenter hva gjelder hvilke filmer de vil vise, og at Verdensteateret vil fokusere på å avle «eget innhold» rundt sine visninger og arrangementer. Sammen ønsker stiftelsene Dok*land og Arthaus Kino at Verdensteateret skal være et kulturhus hvor filmfokuset ligger på den smalere nisjefilmen, i tillegg til formidlig av dokumentarfilm og teater (filmfestivalen Film fra Sør og teatergruppen Kompani Camping samarbeider også om prosjektet).

Sande påpeker at de vil være mer i tråd med art cinema-konseptet, og hun trekker frem Københavns Vester Vov Vov som et eksempel. En kunstfilmkino hvor fokuset ligger på «europæiske kvalitetsfilm og amerikanske independentfilm, ligesom vi gennem årene stadigt har øget antallet af fine dokumentarfilm.» Hun påpeker også at Verdensteateret vil ha et større fokus på de unge, i motsetning til Vika, som ifølge Berg og Bergkastet ønsker «et publikum fra 18 år og oppover». Den ideelle situasjonen for oss kinogjengere vil naturligvis være om Oslo får både Vika og Verdensteateret.

Vester Vov Vov på Vesterbro i København
Vester Vov Vov på Vesterbro i København. (Foto: Vester Vov Vov)

Med to oppmuntrende og ikke minst etterlengtede prosjekter som det nye Vika og Verdensteateret er det bekymringsverdig at inntektene fra salget av Oslo Kino ifølge Aftenposten går til «den store potten, eller rettere sagt: de er omfordelt til andre formål.» Gullgruven Oslo kommune sitter igjen med etter salget av Oslo Kino går altså til alt annet enn film. Hvorfor kan ikke en beskjeden tolvtedel av denne summen gå med til å etablere kunstfilmkino i Oslo? Ifølge Aftenposten var avslaget på Dok*land og Arthaus Kinos søknad om 50 millioner kroner i etableringsstøtte «teknisk begrunnet med at søknaden faller utenfor kommunens tilskuddsordninger. (…) Nyetablering av kinohus er pr. definisjon utelukket fra budsjettet, mens nyetablering av museumsanlegg og hovedbibliotek faller innenfor».

Salget av byens dominerende kinokjede skulle gjøre det lettere for mindre og alternative aktører å komme på banen, men som Aftenposten skriver har ikke saken blitt enklere for de uavhengige. Som avisen skriver er det «temmelig urealistisk at uavhengige aktører skal klare å etablere seg uten støtte fra kommunalt eller privat hold.» Så hva skjer videre nå? Vil Egmont (Nordisk Film) ta over stafettpinnen til Oslo Kino som om ingenting har hendt, eller får vi se en oppblomstring av visningsarenaer for mer alternativ film i Oslo?

Det blir både nervepirrende og interessant å se hva fremtiden vil bringe på dette området. Det er uansett oppmuntrende å vite at Verdensteateret fortsatt kan bli en realitet, og at det nye Vika – om vi skal tro initiativtakerne – vil servere et bredt utvalg kvalitetsfilm til et voksent publikum. Hva de faktisk mener med «stor bredde i kvalitetsfilm» gjenstår å se, men en ting er i alle fall sikkert: Oslo skriker etter et bredere kinotilbud og visningsarenaer der man faktisk vil tilbringe tid før og etter filmen. Som et innbydende kulturhus for film, slik som Københavns Dagmar Teatret eller svenskenes Folkets Bio.

Helt til slutt kan undertegnede avlive AP-politiker Victoria Maria Evensens påstand om at kinotilbudet i Oslo er bedre enn København og Stockholm. Det krever ikke omfattende undersøkelser for å finne ut at hovedstaden i Danmark har et langt bredere og mer sammensatt kinotilbud enn Oslo. Velger man å fokusere på antallet ferske Hollywood-filmer, stiller Oslo Kino ganske sterkt, men dét er vel ikke akkurat den mest prisverdige ambisjonen i sammenhenger der man diskuterer viktigheten av variasjon og bredde?

Ringen kino da det lå på Carl Berners plass i 1988. Foto av L. Ørnelund/Oslo museum.
Ringen kino da det lå på Carl Berners plass i 1988. Foto av L. Ørnelund/Oslo museum.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Frank L. Stavik sier:

    Av alle tåpelige forslag… Så å gi en enkelt distributør offentlige penger til å drive kino har du altså ingen motforestillinger mot?? Da forventer vi også å få offentlige midler til å bygge kino, samt at Europafilm bør få det samme, Actionfilm ditto, osv. Og det kommer selvfølgelig ikke til å skje. Om Oslo kommune finner på noe slikt, så blir det en sak for konkurransemyndighetene; som konkurrent til Arthaus, har vi ingen forståelse for dette vanvittig konkurransedrivende forslaget i det hele tatt! Og det er helt uaktuelt for oss å levere film til en kino drevet av Arthaus, som jeg ville anta/håpe det er for alle de andre distributørene også.
    Jeg har ikke ord…når aktører som burde kunne litt om dette fagområdet, serverer sånt vås, da er det ikke mye håp!

  2. Truls Foss sier:

    Hei Frank L. Stavik,

    Takk for innspill! Vi er nok uenige i en del her, og jeg opplever at flere av poengene dine faller på sin egen urimelighet. Mens andre, på sin side, kan være grunnlag for fruktbare diskusjoner – noe Montages alltid ønsker velkommen!

    Jeg veit ikke om noen flere enn Arthaus Kino som har søkt om støtte til å etablere et kulturhus i Oslo. Dersom dere i Fidalgo, Europafilm, Actionfilm, osv. hadde søkt om det samme ville en diskusjon rundt hvem som fikk tildelt midlene selvfølgelig blitt aktuell – per dags dato er det jo fortsatt snakk om en søknad, og ikke innvilget støtte.

    Dessuten vil jeg understreke at det ikke er Arthaus alene som søker om støtte til Verdensteateret, de har med seg Dok*land, Film fra Sør og teatergruppen Kompani Camping på laget. Det er jo ikke snakk om en ren kino, men et kulturhus.

    Artikkelen er ikke skrevet med intensjon om å være partisk ovenfor Arthaus fremfor dere, men er ment som et hjertesukk over at Oslo sårt trenger flere og mer innbydende plattformer for visning av film enn det som nå eksisterer – noe som påpekes allerede i overskriften.

    Tross våre uenigheter, takk for innspill og god helg!

  3. Kinoen i det planlagte Verdensteatret i Oslo vil drive atskilt fra Arthaus distribusjon. Det vil bli programmert film fra alle distributører som har film som passer inn i
    kinoens profil. Svært mange aktører i det nordiske filmlandskapet favner om både distribusjon og kinodrift. Folkets Bio/Zita (Sverige), Camera film/Grand Teatret (Danmark),
    Reel-Pictures/Empire (Danmark), Bio-Rex (Finland) og store konsern som SF og Oslo Kinos nye eiere Egmont Nordisk for å nevne noen. Flere av de førstnevnte mottar støtte til kinodriften
    fra stat og/eller kommune.
    Oslo har et behov for nye kinosaler og uavhengige arenaer for visning av kvalitetsfilm. Vi håper at det er flere enn oss som ønsker å gjøre noe med dette!

  4. Olav sier:

    Det store problemet er at Cinemateket ikke er bedre. Ellers er vel kinoprogrammet på Oslo Kino ikke så verst for en mainstreamkinokjede å være.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>