2012Filmer_rev2

Magnus’ topp 20, 2012

Dette er en del av Årets beste filmer – topp 20, 2012

Hopp rett til

Neste:  Martins topp 20, 2012»

01Amour

amour
Frankrike, 2012

I løpet av et par dager i Cannes fikk jeg servert de to største filmopplevelsene i 2012. To filmer med noen interessante paralleller, men som mest av alt representerer motsetninger. Filmene forenes i en skildring av to sjelevenner med en svært slitesterk kjærlighet som blir satt på en stor prøve – det ene paret i etableringsfasen, det andre i livets avslutningsfase. Begge filmene makter på usentimentalt vis å vise båndet mellom rollefigurene på en sjeldent overbevisende måte jeg knapt har sett maken til. Man føler ikke bare at man observerer menneskene på lerretet – man lever med dem. Nettopp derfor blir filmene en stor følelsesmessig påkjenning.

Utover denne fellesnevneren kunne knapt Amour og Laurence Anyways vært mer forskjellige. Amour er nedtonet, realistisk og ubehagelig, mens Laurence Anyways er blant de mest virtuose og energiske filmene jeg har sett – den er berusende. Vi har Michael Hanekes kalkulerte perfeksjon på den ene siden og Xavier Dolans uredde intuisjon på den andre. Laurence Anyways kommer jeg til å se utallige ganger – Amour grugleder jeg meg til å seg igjen.

2012 har gitt oss et nytt ubestridelig mesterstykke fra Europas ledende filmskaper Michael Haneke, og Xavier Dolan – det mest spennende auteurprospektet på lang tid – har fått sitt virkelige gjennombrudd med sitt første mesterverk. Filmverdenens meny trenger både sprudlende champagner og vellagrede rødviner, og nettopp dét er henholdsvis Laurence Anyways og Amour – av aller beste sort. Uten tvil årets to store filmbegivenheter for min del.

Uten forventninger eller særlig kunnskap om hva jeg skulle se satte jeg med ned i kinosetet og fra første bilde satt jeg nærmest måpende gjennom filmens 125 minutter. L’Apollonide, som skildrer livet på et fransk bordell i overgangen fra 1899 til 1900, er den mest billedskjønne filmen i 2012. Og det er ikke bare på grunn av det store antallet vakre og lettkledde kvinner; et særdeles stemningsfullt foto og rålekker scenografi kunne knapt fanget La belle epoque på en mer forførende måte. At filmen romantiserer prostitusjonen før moderniteten gjorde verden ”styggere” kan kanskje være problematisk, men det gjør den kanskje også enda mer interessant?

04Shame

shame
England, USA, 2011

Regissør Steve McQueen følger opp den forstyrrende, men fantastiske Hunger, med en mer tilgjengelig, men kanskje enda bedre film i Shame. I kombinasjon med fotograf Sean Bobbitt og McQueens sedvanlige lange tagninger gir Michael Fassbenders eksepsjonelle spill filmen en rå kraft. Om vi ser bak Shames overflate, som dreier seg om sexavhengighet, handler filmen i større grad om et av hverdagens store tabuer som mange nok kan kjenne seg igjen i: forbruk av porno og skammen knyttet til å bli oppdaget.

05Play

play
Sverige, 2011

Play er langt i fra like morsom eller lett å like som Ruben Östlunds forrige film De ufrivillige, men den er etter min mening enda bedre. Plays dokumentariske form og imponerende autentiske spill av de unge guttene gjør filmen forstyrrende realistisk, og makter å få meg til å kjenne på en type frykt og maktesløshet jeg ikke har følt siden barndommen. Östlund fortsetter sitt studium av menneskelige relasjoner og kommunikasjon på mesterlig vis med sine nedstrippede, men dypt innsiktsfulle skildringer – som lar det være opp til seeren å dømme.

Det er imponerende at en så sjenerøs spillelengde som tre timer føles akkurat passe når filmen spinner rundt én hovedperson, glitrende spilt av Anna Paquin. Dens største fortjeneste er Kenneth Lonergans elegante og innsiktsfulle manus, og filmen er kanskje den som sålangt har fanget tilstanden i New York etter 9/11 på en mest interessant måte; på klokt vis skildrer den hvordan våre oppfatninger og handlinger styres av vårt eget verdensbilde. Da sier det litt om filmens kompleksitet at filmen for meg først og fremst er et eminent verk om den ofte trøblete overgangen fra ungdom til voksen.

Whit Stillman og Greta Gerwig er en ”match made in heaven”, og sammen har de skapt årets morsomste film! Det er en overflod av vittige dialogvekslinger, treffsikkert karikerte personlighter, smarte, ironiske kommentarer og sprø hendelser. Akkurat som i 90-talls-filmene hans fanger Stillman en tidsånd på sitt helt eget vis, og aldri har han vært artigere enn nå.

Dag Johan Haugerud byr Whit Stillman opp til kamp når det gjelder å være årets morsomste film. Som du ser meg er – om man ser bort fra Joachim Triers filmer – den beste norske filmen på mange år. Filmen er utrolig treffsikker og velspilt i sitt studie av det usikre enkeltmennesket og sosiale kodekser. Haugerud mestrer både å være innsiktsfull og komisk. En film som forhåpentligvis bare vil vokse i status med årene.

Den første delen av Ulrich Seidls Paradis-trilogi er en uforglemmelig filmopplevelse. Beretningen om de middelaldrende europeiske kvinnene som reiser til Kenya som sexturister er hjerteskjærende og samtidig morsom – på tragikomisk vis. De seksuelle møtene fremkaller noen av de drøyeste og pinligste filmscenene jeg har sett, men filmen handler i minst like stor grad om et møte mellom to kulturer, og om vestlig imperialisme og – ikke minst – naivitet.

Benh Zeitlins film er rett og slett uimotståelig. Unge Quvenzanhé Wallis’ mye omtalte, glitrende skuespill fortjener en Oscar-statuett; like nydelig er filmens musikk, og dens sprudlende regi og unike historie gjør Beasts of the Southern Wild til en regidebut av de sjeldne. Det eneste aberet jeg har mot filmen er at den føles aller best akkurat mens man ser den – ikke i dagene etterpå. Heldigvis tåler den flere gjensyn.

11. The Perks of Being a Wallflower (Chbosky)
12. Polisse – reddende engler (Maïwenn)
13. Faust (Sokurov)
14. Hugo Cabret (Scorsese)
15. The Dark Knight Rises (Nolan)
16. Tomboy (Sciamma)
17. Historien om Pi (Lee)
18. Moonrise Kingdom (Anderson)
19. Muldvarpen (Alfredson)
20. Miss Bala (Naranjo)

Hederlig omtale: Skyfall, Prometheus, Martha Marcy May Marlene, Post Tenebras Lux, In Another Country, The We and the I, Beyond the Hills, Weekend, Vi må snakke om Kevin.

Dette er en del av Årets beste filmer – topp 20, 2012

Hopp rett til

Neste:  Martins topp 20, 2012»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>