bond1

Spenstig Bond i trailerne til Skyfall

Vi har vel alle et forhold til James Bond. I det minste har undertegnede en nær og kjær relasjon til agenten som bidro til å gjøre barndommen enda mer spennende enn det nabobebyggelsen i Halden bidro til; faren min og jeg dro ned til videobutikken minst en gang i uka i et halvt års tid for å pløye oss igjennom filmografien til filmhistoriens mest populære rollefigur.

I ettertid kjøpte jeg alle filmene på VHS to ganger, for så å oppgradere herligheten til DVD – og nå venter vel også Blu-rayene på å bli inkludert i samlingen. Frem til og med The World is Not Enough har jeg sett brorparten av Bond-filmene minst fem ganger, uten at det indikerer et kvalitetsnivå som rettferdiggjør denne hengivenheten. Men slik er det nå en gang å være tolv år. Pierce Brosnan var på mange måter den perfekte Bond, selv om filmene etter klassikeren GoldenEye sviktet ham, rent kunstnerisk. Die Another Day var vel i så måte generelt vurdert som et bunnmål.

Da GoldenEye-regissør Martin Campbell fikk i oppgave å revitalisere franschisen med Casino Royale responderte de fleste med et lettelsens sukk og påfølgende jubelbrøl. Og filmen var bra, veldig bra, men langt fra perfekt. Den siste akten i et oversvømt Venezia falt helt sammen, og enkelte endte nok opp med å innvende at Daniel Craigs tolkning av britenes überelegante ikon befant seg litt for langt fra den radius som serien hadde tegnet opp gjennom førti år i tro tjeneste. Undertegnede tilhørte denne ambivalente gruppen av fans. Det var noe litt frastøtende okseaktig med Craigs fysiske fremtoning og hans innbitte alvor – et fravær av den ironi og snerpete britiskhet man hadde lært å elske gjennom Sean Connery, Roger Moore og nevnte Brosnan. (Hva Clive Owen hadde gjort i denne rollen kan vi bare fable om).

I alle tilfeller måtte Craig bevise sin posisjon som 00-tallets Bond i Marc Forster-regisserte Quantum of Solace, og det gikk vel ærlig talt rett til helvete. Forster var åpenbart inspirert av Paul Greengrass og hans utmerkede Jason Bourne-filmer, uten å forstå hvordan denne rufsete estetikken kunne overføres til det klassiske Bond-universet på en heldig måte. Resultatet ble en ufokusert og fattig actionorgie, ribbet for sjarm og kløkt. En dundrende skuffelse. Nå, med høstens Bond-film Skyfall, er det ingen ringere enn Sam Mendes som har tatt på seg den ikke ubetydelige oppgaven det er å nok engang gjenopplive ikonet til noe med bravur og relevans.

Mendes begynte karrieren sin som en reinspikket mester med Alan Ball-forfattede American Beauty (fortsatt en av nittitallets beste filmer) og det fenomenale gangsterdramaet Road to Perdition. Dessverre døde fotografen Conrad L. Hall (som vant to særdeles velfortjente Oscar-priser på rad for Mendes’ første filmer – den siste posthumt), og den ofte eminente Roger Deakins (les vår gjennomgang av karrieren og et eksklusivt intervju) overtok stafettpinnen. Deakins burde ha vært en fullgod erstatning, men hans til tider repeterende estetikk bidro nok heller til å senke Mendes’ etterfølgende filmer til å være “veldig gode”, men aldri elektriske. Indieflørten Away We Go (ekskludert Deakins) ble et overraskende lavmål for Mendes, som vi helst vil glemme, og det som en gang var et mirakuløst eksempel på en ung teaterregissør som inntok lerretet med forstummende selvsikkerhet, ble rasjonalisert til noe i nærheten av et one-hit wonder.

Av disse årsakene er det viktig at Sam Mendes igjen viser hva han er god for med Skyfall. I så måte lover trailerne godt, da ambisjonene for Bond-universet åpenbart har hevet seg betraktelig siden sist. Skyfall ser ut til å følge i Casino Royales spor, med hensikt om å lage en litt mer substansiell Bond-film. Forhåpentligvis en bra ting. Men de to første kinotrailerne (en internasjonal og amerikansk versjon) vitner også om at dette fiksjonsuniverset er desperat etter å redefinere seg selv for å bli akseptert av dagens kresne publikum. For nå er det alvoret som tynger, og James Bond har vel aldri sett mer misantropisk ut enn nå. Med store gester og høytidelige fraser skjønner vi at 007 nok en gang må svinge seg i valsen, uten å få noen god fornemmelse av hva Skyfall egentlig handler om – hva som faktisk står på spill. Scenariene ser spektakulære ut, og Mendes later til å flekse noen hittils ukjente actionmuskler, men når alt kommer til alt frykter jeg at det hele ender med å bli en anelse humørløst. Dog en innsigelse jeg også kunne ha rettet mot den jevnt over bunnsolide Casino Royale.

Det blonde lyspunktet i traileren er Javier Bardem, som ser ut til å kjøre en fornøyelig ønskereprise av sin Oscar-vinnende skurk Anton Chigurh fra No Country for Old Men – nok en gang med forstyrrende grusom hårsveis. Dessuten lar jeg meg begeistre av produksjonsdesignet; et mystisk, flytende casino ser virkelig ut til å gjenerobre eventyrfølelsen fra seksti- og syttitallets Bond-univers. Biljaktene ser også forfriskende vitale ut, og jeg håper at Craig endelig tilfører en nødvendig sjarme til mannen som i mine øyne ikke trenger å tilskrives altfor mye bakgrunnsstoff. Det høres kanskje snopent ut, men for meg er noe av fascinasjonen med James Bond at vi aldri får vite særlig mye om hans egentlige person – han utgjør en funksjon, spiller en rolle, utfører et oppdrag. Lite aner jeg om hva Skyfall vil avsløre, men forhåpentligvis går den ikke altfor langt ned i spiralen som utforsker hvem Bond er og hvor han kommer fra.

De to trailerne er stort sett overlappende, men den amerikanske varianten har hakket mer driv i seg. Skyfall har norgespremiere 26. oktober, og på tross av at disse jevnt over spenstige trailerne i seg selv ikke lover det helt store, er jeg håpefull. For hvor morsomt hadde det ikke vært om Bond nok en gang meiet ned all annen actionfilm? Den som venter får se.

Amerikansk trailer:

Internasjonal trailer:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 13 kommentarer

  1. Morten Steingrimsen sier:

    Hyggelig at du gleder deg :) Som megastor Bond-fan gleder jeg meg enormt til SKYFALL, og synes selv at trailerne er gode. Jeg foretrekker den amerikanske traileren; den sitter bedre.

    Jeg merker det er mye jeg vil kommentere, utdype og fortelle. Skal skrive en lengre kommentar etter hvert, men enn så lenge får jeg ta kortversjonen: Ja, Sam Mendes har mye å leve opp til. Det er fire år siden sist Bond-film, Quantum of Solace (2008) – og den var et makkverk. En film der alt gikk galt, til tross for et godt utgangspunkt. Og som du også sier; Mendes forrige film var heller ikke mye å skryte av. Som om ikke det er nok; SKYFALL blir den Bond-filmen med flest dyktige folk foran og bak kamera. Dessuten: I løpet av de siste årene har Nolan levert noen helt ekstraordinære og mesterlige actionfilmer, og Mendes & Co må forholde seg til dette; dvs. standarden for actionfilm er utvilsomt hevet betraktelig med Nolans filmer, og med SKYFALL må man sikte høyere enn noensinne på grunn av det.

    Aktørene bak kamera til SKYFALL er veldig bevisste på å skape en meget, meget god Bond-film, og ambisjonen til Sam Mendes (som jeg for øvrig regner som en av dagens fremste filmskapere, han tilhører eliten av dagens filmskapere) er jo å lage en Bond-klassiker. Intet mindre. En Bond-film med stor B, og jeg mener bestemt at trailerne (og teaser og tv-spot, som også er sluppet) signaliserer at vi har en klassisk, über-stilig Bond-film i vente; En Bond-film med alle de kjente og kjære elementene og ingrediensene (bare kasino-settet i filmen bringer jo virkelig tankene hen tilbake til Ken Adams eminente produksjonsdesign i Bond-filmene fra 1960-tallet.). Mendes, som jeg også mener er den perfekte Bond-regissøren, er en Bond-nerd og har vært det helt siden han så LIVE AND LET DIE fra 1973. I forbindelse med SKYFALL, har han studert og nærmest analysert samtlige Bond-filmer og lest alle Fleming-bøkene på nytt igjen (Mendes har vel uttalt at ha særlig er fan av Connery- og Moore-filmene) Nå når jeg nå har sett trailerne opptil 90 ganger, har jeg lagt merke til flere Fleming-plott-elementer fra bøkene – og det er veldig lovende :) Jeg er overbevist at Mendes kjenner Bond-universet særdeles godt og at han oppriktig er en Bond-fan. Bare ta en titt på videobloggen til Mendes der han snakker om Aston Martin DB5 i SKYFALL :) At SKYFALL har samtlige elementer en klassisk Bond-film skal ha, er jeg helt overbevist om.

    Slik jeg ser det, kommer Mendes (forhåpentligvis) til å knekke en slags kode; funnet en nøkkel til å lage en klassisk Bond-film, men som samtidig er moderne, aktuell og gritty. Det som kjennetegner en god Bond-film er gjerne at det er passe doser med de forskjellige elementene og ingrediensene (action, stunts, eksotiske locations, ond skurk, kvinner etc.). Jeg har virkelig troen på at Mendes har laget en skikkelig god cocktail, for å si det sånn. Det er unektelig en vanskelig balansegang; å lage slike typer franchisefilmer er muligens noe av det vanskeligste: Må følge en formel og ha med bestemte elementer og ingredienser, men samtidig gjøre noe helt nytt og innovativt. Mendes har uttalt at han er stor fan av CASINO ROYALE, og elsket måten Martin Campbell revitaliserte og modernisterte Bond på. Samtidig er er CASINO ROYALE en “Bond Begins”, og serien må jo utvikles videre. Selv om jeg er stor fan av CASINO ROYALE (en av mine actionfilm-favoritter), er det ingen klassisk Bond-film i egentlig forstand – og nå forventer fansen og resten av kinopublikummet en mer klassisk Bond-film. SKYFALL, derimot, later til å bli en skikkelig klassisk Bond-film. Og for å berolige deg, Lars Ole; Det blir mer humor i denne Bond-film, sammenliknet med Craigs tidligere Bond-filmer. Og tonen blir noe lysere, har Craig selv forsikret om :) Det har Mendes & Co lovet, og noe av det merkes allerede i dialogen mellom Q og Bond i de nye trailerne. Men det Mendes også har vært veldig opptatt av, er også å heve Bond til et helt nytt nivå. Dagens publikum er veldig kresne; det holder ikke å lage en vanlig Bond-film med mye action. Særlig på grunn av Jason Bourne-filmene og Nolans actionfilmer (som på mange måter har satt en ny standard for hva en actionfilm kan være), krever publikum mye mer av en actionfilm. Selv om jeg fan av Brosnan-filmene; vil det ikke funke å kjøre i dette sporet. Det var jo derfor man valgte å reboote serien med CASINO ROYALE.

    I likhet med Nolan, ønsker altså ikke Mendes å lage en ordinær actionfilm. Han ønsker blant annet å utforske Bond-karakteren og hans fortid (Mendes og manusforfatterne har hentet mye inspirasjon fra Flemings bøker). Han ønsker i større grad enn tidligere å få frem kompleksiteten til Bond-karakteren. Jeg er helt enig med deg Lars Ole; at det er viktig at man ikke røper for mye om Bond-karakteren. En av (mange, mange) grunner til at serien fortsatt er såpass populær, tror jeg rett og slett skyldes at publikum synes Bond fortsatt er en mystisk og fascinerende karakterer – nettopp fordi vi vet såpass lite om hans fortid, hvem han egentlig er. Mendes (som for øvrig, i likhet med Bergman, er vel så mye en teaterregissør som filmregissør) har jobbet med gud vet hvor mange skuespillere i årenes løp, og han er eksepsjonelt god med skuespillere; man kan alltid forvente gode og interessante skuespillerprestasjoner i en Mendes-film. Selv er jeg blant annet spent på skurken i filmen, Silva (Bardem), som jeg håper blir like nyansert og kompleks som skurkene i Nolans Batman-filmer. Det virker som Silva blir minst like fryktinngytende som Anton Chigurh i NO COUNTRY FOR OLD MEN, men noen “ønskereprise” blir det nok ikke. Blir nok noe mer nytenkende enn som så, tror jeg :) Ved en rekke anledninger tidligere har jeg nevnt det helt, helt fantastiske skuespillergalleriet i filmen (Daniel Craig, Ralph Fiennes, Javier Bardem, Judi Dench, Ben Whishaw med flere). Legg også merke til at selv de minste birollene i filmen, har meget interessante skuespillere, for eksempel: den britiske filmlegenden Albert Finney (Saturday Night and Sunday Morning, The Dresser, Under the Volcano, Miller’s Crossing m.fl.) har rollen som Kincade, en karakter som vi foreløpig vet veldig lite om.

    Nevnte jo Nolan og Batman-filmene tidligere. Det som er interessant er at mange av de stabsfolkene Nolan bruker, også er med på SKYFALL, mest interessant er kanskje Special effects supervisor Chris Corbould. Han har for øvrig vært med å lage spesialeffekter til samtlige Bond-filmer siden THE SPY WHO LOVED ME (1977), og han regnes jo for å være spesialeffekt-guden i filmbransjen. Ifølge Corbould holder actionsekvesnene i SKYFALL et meget, meget høyt nivå (håper det holder like høyt nivå som for eks. TDKR). Corbould har for øvrig uttalt følgende om sitt samarbeid med Mendes: “He comes from a very theatrical, character-based story background which has worked really well from my point of view. He has taken it from an out and out sheer action movie to an action thriller with big characters. To me that’s very important, that the storyline and characters are involved in the action… Because Sam hasn’t got a history with action films he thinks outside the box.”

    I dag er nøyaktig 85 dager igjen til verdenspremieren 26.oktober, og ingen har jo sett det ferdige resultatet. Og selv om jeg har skyhøye forventninger og fulgt produksjonen med argusøyne siden 2009 (fulgt med timesvis i 365 dager i året, og lest alt om produksjonen etc), er det klart at det er en rekke fallgruver og mye kan gå galt. Jeg mener det er viktig å ha en forståelse av hvor vanskelig det er å lage en slik type film. Men oddsene for at Mendes kan levere en superb deluxe Bond-film, mener jeg er gode.

    Til slutt vil jeg avslutte med et sitat fra Mendes, som sier noe om bakgrunnen for hvorfor han valgte å regissere SKYFALL: “It still is possible to make a big, fabulous, glamorous, escapist movie and yet at the same time to say something about the world we’re living in”.

  2. Morten Steingrimsen sier:

    På nåværende tidspunkt er det kanskje vanskelig å vite konkret hva slags Bond-film vi får, utover at vi kan forvente en klassisk Bond-film.

    Av rent konkrete Bond-filmer Mendes er inspirert av, så har han nevnt FROM RUSSIA WITH LOVE, GOLDFINGER og LIVE AND LET DIE (i tillegg til CASINO ROYALE, som han synes var en smart Bond-film). Han har i flere intervjuer (blant annet hos Firstshowing) også delt sin begeistring for bl.a. Nolans Batman-filmer, som ifølge Mendes er en av de mest interessante filmfranchisene for tiden. Regissøren begrunnet det med at “there are characters in center who are, to some degree, confident about what they do, and they are pushed right to the edge. And that is one of the wonderful things about that’s happened to these movies, recently, is audiences have embraced movies that go darker and more personal. Having said that, they all have the thrills and spills you expect as well. It’s about a balance.” Jeg har ofte tenkt at SKYFALL på mange måter kan bli Bond-filmenes svar på Nolans Batman.

  3. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg er for øvrig veldig spent på selve manuset til SKYFALL. Fortsatt synes jeg det er helt, helt fantastisk – og nærmest utrolig – at selveste John Logan har jobbet med manuset. Logan er jo på mange måter en av de mest ettertraktede og anerkjente manusforfatterne for øyeblikket i Hollywood. Tidligere har han jobbet med manus til filmer som Gladiator, Any Given Sunday, The Last Samurai, The Aviator, Rango, Coriolanus, Hugo og den kommende Aronofsky-filmen Noah. For en imponerende merittliste.

    Jeg er mildt sagt meget glad for at Sam Mendes fikk involvert Logan, som for øvrig også er en veldig stor Bond-fan. Selv om jeg er veldig stor fan av Bond-filmene, så må jeg jo innrømme at manusene tidvis dessverre ikke alltid har vært seriens sterkeste side. Så med Logan ombord, så har jeg naturlig nok store forventninger til manuset – forventer et smart manus som følger “formelen”, men som samtidig byr på flere spennende overraskelser på veien, og sterke, interessante og klassiske Bond-karakterer.

    Forsøker å møte SKYFALL med store, men ikke hysteriske forventninger – men samtidig er det umulig for meg å ikke forvente en stor (Bond)film; en av tidenes beste Bond-filmer. Grunnen til at jeg gleder meg kolossalt skyldes ikke bare at jeg er Bond-fan, men også fordi det er en såpass kompetent og dyktig filmskaper som sitter i registolen. Det er tross alt den aller første Oscar-vinneren som regisserer en Bond-film, etter mitt syn en av dagens fremste filmskapere. For meg er det alltid en veldig stor begivenhet da Mendes kommer med en ny film, nå er det jo allerede noen år siden sist. Jeg regner også American Beauty og Road to Perdition som mesterverker, og hans påfølgende Jarhead og Revolutionary Road er også høyt der oppe – selv om de ikke er mesterverker. Og Mendes er den aller første auteuren bak en Bond-film. Det mener jeg er ytterst spennende.

    Har for øvrig reflektert rundt din bemerkning om at de nye trailerne “vitner også om at dette fiksjonsuniverset er desperat etter å redefinere seg selv for å bli akseptert av dagens kresne publikum”. I løpet av Bond-filmenes 50-årige historie, har Bond-filmene som kjent fra tid til annen forsøkt å redefinere seg (med vekslende hell, vel å merke..) og latt seg inspirere av trender og tendenser. Noen konkrete eksempler: The Man with the Golden Gun (1974) er veldig inspirert av datidens Hong Kong-filmer, Moonraker (1979) av Star Wars/sci-fi-bølgen, Octopyssy (1983) av Indiana Jones og andre tilsvarende adventurefilmer, Licence to Kill (1989) av de røffe og tøffe actionthrillerne Rambo/Scarface/Die Hard etc. Og så er jo Craigs Bond-filmer preget av Jason Bourne-serien. Det at man lar seg inspirere på denne måten synes jeg ikke gjør noe; så lenge man tar bare på det som tross alt kjennetegner en Bond-film – og ikke glemmer det en Bond-film faktisk er. Og det siste har Mendes & Co vært veldig opptatt av (når det gjelder Quantum of Solace, så hadde jo Marc Forster fjernet alt som minnet om en Bond-film. Så det endelige resultatet liknet overhodet ingen Bond-film i det hele tatt.)

  4. Morten Steingrimsen sier:

    Uten at jeg vet det for sikkert; vil jeg også anta at Mendes har hentet litt inspirasjon fra flere andre klassiske (spion)thrillere: Hitchcock-filmer (The Man Who Knew Too Much, North by Northwest med flere), og de andre spionklassikerne; The Spy Who Came in from the Cold (1965), The Quiller Memorandum (1966) Sidney Lumets The Deadly Affair (1966) og Harry Palmer-serien (The IPCRESS File (1965), Funeral in Berlin (1966), Billion Dollar Brain (1967)), The Mackintosh Man (1973). Men dette gjenstår å se ;)

  5. Justin Lins eksemplariske Fast Five er et ferskt eksempel på at det går an å kombinere alvor og humor og gnistrende action, også i våre dager – en film som i mine øyne overgår begge Craigs 007-inkarnasjoner.

    GoldenEye har etter mitt syn ennå ikke blitt overgått av noen Bond-filmer som har kommet etterpå.

    Men jeg holder en knapp på Mendes og Skyfall. I et så luksuriøst filmår som 2012 er den likevel ikke øverst på forventningsbarometeret. Vi får se.

  6. Morten Steingrimsen sier:

    Absolutt enig i at Fast Five er en eksemplarisk film. Jeg digger den!

  7. Morten Steingrimsen sier:

    Også enig at det går an å kombinere alvor og humor og gnistrende action. Og Sam Mendes ønsker jo å lage en ultimat actionfilm/Bond-film; som har alle de nødvendige og rette elementene. Noe av det som i sin tid gjorde Bond-filmene kjent, var jo nettopp kombinasjonen av alvor/humor/gnistrende action. Men at SKYFALL også blir litt mørk, i tråd med actionfilmtrenden i dag (jamflr særlig Nolans actionfilmer), blir den nok også. Men vi får satse på en god blanding :)

    Men jeg mener det må være uhyrlig vanskelig å lage slike type filmer. Utfodringen for Michael G. Wilson og Barbara Broccoli (som altså driver produksjonsselskapet EON, som står bak Bond-filmene, og viderefører arven etter Albert R. Broccoli og Harry Saltzman) og Mendes er å lage en klassisk Bond-film – men samtidig moderne, tidsriktig og velfungerende. Og som jeg har nevnt, så mener jeg at den største utfodringen for Bond-skaperne er balanse: Det er viktig at det er passe doser med de forskjellige elementene. Ikke for mye, men heller ikke for lite. Det kan med andre skli ut i begge retninger. Lager man en for Bondsk film, vil man kunne risikere å lage noe som minner om Austin Powers-/Johnny English-filmene/Die Another Day, eller lager man for lite Bondsk film kan det være fare for at det blir veldig Jason Bourne-aktig (jeg er stor, stor fan av Bourne-filmene, men Paul Greengrass-estetikken kler ikke en Bond-film). Det viktigste er vel å være tro mot Bond-konseptet, og ikke bli altfor påvirket av kontemporære trender og tendenser. Men dette har jeg troen på at Mendes kan. For han har det jo først og fremst vært viktig å studere kilden(e): Bond-filmene og lese Fleming-bøkene på nytt igjen. Inntil det motsatte er bevist: Jeg har troen på Mendes.

    GOLDENEYE var den aller første Bond-filmen jeg så, og det er en film som har betydd mye for meg – rent personlig. Hadde naturligvis sett mye film før jeg så den, men det var den første filmen som virkelig ha meg en stor filmopplevelse – og som ikke bare tente en stor Bond-interesse, men tente også for alvor en filminteresse hos meg som kid. Jeg valgte filmen, men filmen valgte også meg kan man vel si. Så den filmen har betydd svært mye for meg, og mitt inntrykk er at mange i 20/begynnelsen av 30-årene har et sterkt forhold til denne filmen. Selv mener jeg GOLDENEYE er en av de desidert beste Bond-filmene noensinne! En frisk, svært godt orkestrert og strukturert, filmen oser fortellerglede, herlige overraskelser står i kø, minneverdige karakter (Xenia Onatopp, Alec Trevelyan, Ourumov, Boris Grishenko, Valentin Dmitrovich Zukovsky etc.) som de aller fleste i min generasjon minnes, smart etter-den-kalde-krigen-story med mer.. GOLDENEYE beviste så til de grader at James Bond hadde livets rett som filmserie (slik SKYFALL også nå må bevise, etter fire års “dvale” siden QUANTUM OF SOLCAE). GOLDENEYE er en 1990-talls actionfilm – i ordets beste forstand. Sammen med THE ROCK, TRUE LIES, CLIFFHANGER og DIE HARD WITH A VENGEANCE*, mener jeg bestemt at GOLDENEYE er 1990-tallets beste actionfilm. DAMM! For en (Bond-)film, altså. Det er en film jeg har sett svært, svært mange ganger – og det er en film som har tålt tidens tann og holder seg veldig godt; skyldes nok blant annet at den var såpass forfriskende – på alle plan – da den kom. Martin Campbell (sammen med Terence Young) er en regissør som til de grader vet hva som skal til for å lage superbe Bond-filmer :)

    (For en tid tilbake kjøpte jeg for øvrig samtlige Fast & Furious-filmer på boks, og har hatt svært stor glede av å se disse filmene på nytt igjen. Actionfilmer jeg setter veldig stor pris på.)

    (* Jeg er veldig, veldig glad i 1990-talls actionfilmer som Face/Off, Executive Decision, Escape from L.A., Die Hard 2, Air America, Bad Boys med flere, men setter de andre filmene hakket høyere. Kunne valgt å inkludere Heat på listen; men er mer en thriller/krimfilm enn action…)

  8. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg er for øvrig stadig på jakt etter å se litt mer ukjente, actionfilm-godbiter fra 1990-tallet. Kom gjerne med noen tips, Karsten :)

  9. 90-talls action er Karstens hellige underholdningsgral.

  10. Morten Steingrimsen sier:

    Btw: En ny SKYFALL-trailer er for øvrig forventet å bli sluppet nærmere verdenspremieren 26.oktober, så da kan det jo hende at du setter enda mer pris på den Lars Ole :) Fortsatt svært mye materiale Sony / MGM ennå ikke har gått ut med, og fortsatt holder Mendes & Co kortene svært tett til brystet; foreløpig har vi for eks. ikke sett noe til skuespillerne Albert Finney (Kincade), Helen McCrory (som spiller den britiske politikeren Clair Dowar) og Tonia Sotiropoulou (den tredje Bond-kvinnen i SKYFALL) med flere. Fra og med nå av intensiveres markedsføringen av filmen. I månedene fremover vil bli blant annet få se verdensomspennende reklamefilmer fra Coca-Cola, Sony og Heineken (tre av de store samarbeidspartnerne til SKYFALL, som har produktplassering i SKYFALL). Om ikke lenge anonseres det også hvem som lager den nye tittelåten til SKYFALL; blir med ganske stor sannsynlighet Adele (en aldeles perfekt valg, etter mitt syn) – og musikkvideoen blir jo også en viktig markedsføringsbit for filmen.

    5.oktober er det nøyaktig 50 år siden DR. NO hadde verdenspremiere i 1962. I den forbindelse er det ventet at det blir en svær og omfattende markering verden rundt, som et viktig ledd i SKYFALL-markedsføringen. Foreløpig vet jeg overhodet ingenting om denne markeringen, men jeg har en mistanke om at det vil bli arrangert en slags James Bond Day (ikke ulikt Avatar Day som ble arrangert 21.august 2009, da det ble vist eksklusive smakebiter fra AVATAR på kinoer verden rundt). Jeg antar også at DR. NO, nyrestaurert digital utgave selvfølgelig, relanseres på kinoer verden rundt denne dagen. Foreløpig har jeg ikke fått bekreftet fra offisielt hold at det vil bli en markering, men jeg vil synes det er svært, svært underlig om det ikke vil bli en storstilt markering på dagen verdens mest kjente filmhelt er 50 år. Omtrent samme tid (24.september) slippes Bly-ray boksen BOND 50, og således vil markeringen 5.oktober være viktig i forhold til dette. (Under årets Cannes-festival ble det for øvrig vist et Bond-retrospektiv; med aldeles nydelige nyrestaurerte digitale versjoner og et større opplegg rundt; besøk av bl.a. Bérénice Marlohe. Minneverdig og flotte versjoner av filmene.)

  11. Morten Steingrimsen sier:

    Lars Ole: I know, det var derfor jeg stilte han det spørsmålet :)

  12. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg er for øvrig ekstremt glad for at Clive Owen aldri engang er blitt vurdert til Bond-rollen :) Han er en nokså god skuespiller, ingen tvil om det, men å ha han i rollen som Bond ville blitt helt klisjeaktig/parodisk rett etter “Die Another Day”… Da man jobbet med å caste Bond i “Casino Royale”, så man på gud vet hvor mange skuespillere verden rundt. Men produsent Barbara Broccoli hadde alltid hatt et godt øye til Daniel Craig, og følte hele tiden at han ville være rett mann. Men for å være på den sikreste siden, vurderte man også andre skuespillere (som for eks. Goran Višnjić og Man of Steel-skuespiller Henry Cavill), men ingen som kunne måle seg med Craig. Både Barbara Broccoli, Michael G. Wilson og Martin Campbell var helt enig i at Craig passet best i rollen. Ingen over, ingen ved siden av :)

  13. Morten Steingrimsen sier:

    Det som jeg for øvrig har lagt merke til i trailerne (og ellers ut fra det jeg har lest om filmen), er at SKYFALL har hentet flere plottelementer fra flere av Ian Flemings bøker – blant annet “You Only Live Twice” fra 1964 (og da tenker jeg spesifikt på en av kapitlene i romanen) og ” The Man With the Golden Gun” (1965). Det må jeg si er veldig positivt :) Mendes har i flere intervjuer fortalt om sin begeistring for Fleming, og han mener det er høyverdig litteratur. Mer av Bond-karakteren som blir beskrvet i Flemings bøker, vil ifølge Mendes også komme frem i SKYFALL. At Mendes utforsker Bond-karakter i større grad, er et veldig godt tegn. Men som jeg har vært inne på tidligere, så blir jo ikke SKYFALL et kammerspill eller liknende.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>