«To Rome With Love»

Omtale

To Rome with Love er myk Allen-soufflé

Deltagerne på MasterChef frykter alltid oppdrag som innebærer å lage soufflé, fordi det er vanskelig å få massen til å bli tilstrekkelig luftig, uten å miste smak og karakter. Hvis dette kan fungere som en metafor, er To Rome With Love, med sin florlette konsistens, en film-soufflé. Da er det bekvemmelig at Woody Allen er en mester, og kan håndtere denne typen materie med større ynde enn noen andre.

Jeg går rett på sak: På dette tidpunktet vet vi at Allens “gammelmannsfilmer” varierer i kvalitet, men omtrent hvert tredje år dukker det opp en ny Vicky Christina Barcelona eller Midnight in Paris. Premiereklare To Rome with Love er ikke på nivå med disse, men bekrefter min romantiske idé om at alle Woody-filmer per definisjon er fornøyelige (de svært få unntakene velger jeg å overse). Denne gangen er det pittoreske Roma, den evige byen, som er rasteplass for Allens pågående Europa-turné, og som forventet serverer han ikke en sosial analyse med samfunnskritisk bitt (Allens europeiske fase har jeg skrevet mer utførlig om i denne artikkelen).

Hvem hadde vel ønsket det? Jo, det finnes nok av kritikere som stiller seg skeptisk til at Allen forskjønner alle storbyene han gjester gjennom ukritiske briller, men for meg blir dette en gretten og litt håpløs innvending. Som Allen selv er flere av rollefigurene turister, og det er nettopp det enfoldig beundrende blikket utlendinger retter mot vakre, fremmede omgivelser regissøren formidler – med stor varme. To Rome with Love er en romantisk komedie med bedårende sødme og vidd, og som i Vicky Christina Barcelona og Midnight in Paris, inviteres vi til virkelighetsflukt, ikke introspeksjon. Det trivielle toneleiet utelukker dog ikke Allens evne til å gjøre enkelte skarpe observasjoner om menneskelig atferd – dialogen er sedvanlig intelligent skrevet.

Regissøren låner nok en gang den eminente fotografen Darius Khondji (Delicatessen, Se7en) sitt øye for myke, forførende lyssettinger. Det formelig drypper smør fra linsen, men for alle som kan utstå postkortestetikken, er det unektelig et vakkert skue. Bildene her kunne neppe kontrastert mer med Khondjis andre arbeide i år, Hanekes Amour. Som Midnight in Paris, besitter To Rome with Love en rollebesetning av de sjeldne. Brorparten av skuespillerne får heller lite å tygge på i Allens manuskript, men til gjengjeld gjør de det maksimale ut av hver eneste scene; i blant ser det nesten ut som om de kjemper mot hverandre for å fange oppmerksomheten, men effekten er heldigvis mer komisk enn anmasende (i sær gjelder dette all interaksjon med “spøkelset” Alec Baldwin – en slags moralens livserfarne vokter).

Greta Gerwig, Ellen Page og Jesse Eisenberg var nok disponert til å figurere i Allens univers allerede fra fødselen av, og særlig de to sistnevnte har en smittsom kjemi her. Jeg blir også nødt til å trekke frem Allen selv, om enn bare fordi det er så innmari lenge siden sist han stod foran kameraet.

Som undervurderte Celebrity (les mer her), forteller To Rome with Love flere separate fortellinger, og i mine øyne fungerer alle rimelig godt. Unntaket er det absurde lystspillet om Roberto Benignis familiefar, som plutselig blir Italias største kjendis, uten å ha utrettet noe som helst. Magisk realisme er typisk for Allen, men sjeldent har jeg sett han håndtere et slikt utgangspunkt like klønete som her. Media- og kjendishysteri-kritikken er altfor banal til å bli virkelig morsom. For en som attpåtil vurderer den italienske Oscar-vinneren som en av planetens mest slitsomme, er dette en dead shark i utgangspunktet, men i sin siste scene – der han forventer ellevill respons fordi han har spist frokost! – makter også Benigni å fremkalle et flir eller to.

Det blir liksom så dumt å konstantere at To Rome with Love ikke hører hjemme blant Allens beste filmer. Det ville ha vært et sjokk av dimensjoner, med tanke på at mannen står bak Annie Hall, Manhattan, Hannah and Her Sisters, Crimes and Misdemeanors, Husbands and Wives – kort sagt et knippe av undertegnedes absolutte favoritter. Men det er en glede å kunne meddele at også årets utsigelse fra cineastenes favorittnevrotiker i sum er en sann fornøyelse.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 8 kommentarer

  1. Truls Foss sier:

    Virkelig ikke blant Allans beste, men absolutt en god kinoopplevelse. Det er lite som kan konkurrere med den godfølelsen man får når man entrer kinosalen for å se en ny Allanfilm. Uansett så vet man at det ikke vil være bortkastet tid eller ukoselig.

    To Rome with Love er en varm og underholdene romantisk komedie jeg gjerne ser en gang til på kino. En myk og ganske så cheesy soufflé, perfekt for sommer sola. Synes nok historiene med Greta Gerwig, Ellen Page og Jesse Eisenberg og den med Allen selv var de mest interessante og morsomste, men falt også for historien med det nygifte paret som havner i noen helt absurde hendelser. Synes tidvis Penélope Cruz var hysterisk morsom i rollen som luksusprostituert! Roberto Benignis historie fremsto, som du nevner, som unødvendig og klønete. Benigni blir for meg filmens største svakhet, men blir raskt glemt når filmen vender tilbake til de øvrige historiene. Til slutt vil jeg understreke at jeg elsket den glinsete postkort estetikken Allen og Khondji har gitt filmen. Den matcher helheten utmerket!

  2. Truls Foss sier:

    Ps: filmen ser litt ut som en Vingkatalog!

  3. Ving-katalog ja! Der traff du spikeren på hodet.

  4. Sverre Aune sier:

    (SPOILER ALERT)
    Er enig i det meste her. En god og morsom filmopplevelse, som ikke fester seg all verden på hjernebarken. Har faktisk aldri ledd så mye av en Allen-film før, så ble positivt overrasket der. Synes Jesse Eisenberg og Ellen Page var meget solide i sine respektive roller. Håper de gjør mer Allen eller lignende filmer i fremtiden, for karrierene deres så langt har bydd på en heller ujevn samling filmer. Er enig i at Roberto Benignis del av historien ble det svake leddet i filmen. Den fungerte dårlig både alene og som fyll imellom de andre delene. Ellers så appellerte dusj-plottet veldig til meg, men man må vel nesten legge litt godvilje til om man skal kjøpe denne delen av filmen.

    En morsom filmopplevelse, vell verdt kinobilletten.

  5. Stig sier:

    Hadde det ikke vært for en sjarmerende Roberto Benigni’s, så hadde jeg nok krepert av sinne over hvor dårlig denne filmen er.

  6. Morsomt å se hvor forskjellig folk har oppfattet Benignis karakter. Jeg faller dessverre over på den negative siden og kunne godt sett en kortversjon hvor alt med ham var kuttet bort.

    For meg var det Jesse Eisenberg og co. sin fortelling som falt best i smak. Kanskje fordi jeg er 17 år, og kan lettere assosiere meg med slike problemstillinger enn dusjopera og kjendislivet. Var uansett en herlig film, og jeg som kun har sett Allens to seneste filmer (sett bort ifra ett par klipp av Manatthan) vil absolutt gå tilbake å se resten av filmene hans. Starter med Celebrity i kveld!

  7. Anne Bjerkenes sier:

    Jeg så filmen i går og er forsatt skuffet over hvor dårlig den var! Jo, jeg fikk lyst til å reise til roma, men ikke for å møte på romere. Det som først og fremt slo meg var hvor hvor elendig bygd opp de italienske karakterene var, som karikaturer på italienere generelt. Italienske utro menn og kvinner som enten var hore eller madonna. Hvem er utro på sin egen bryllupsreise?!De italienske historiene bar preg av et ulogisk og usjarmerende handlingsforløp. Jeg trodde lenge at det måtte være en drømmesekvens eller lignende lagt inni en av de italienske historiene, men nei, da!

  8. Renate Hvalstad sier:

    Så den i går og blir alltid i godt humør av Allens filmer.
    Enig i at trekantdramaet med de unge er den beste delen, men fryder meg over små scener som f.eks når den nygifte sitter og sier at hun aldri har ligget med en raner før.. Eller når alle mannfolkene på festen kjenner Penelope Cruz.. Eller når Allen sitter på flyet og er nervøs.
    Som helhet forsvinner nok filmen fort i vrimmelen for meg.
    Vil nok alltid glede meg til Allen-film, for man dialogen er alltid så bra.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>