django1

Ny, internasjonal trailer til Django Unchained

De skyhøye forventningene til Quentin Tarantinos åttende film, Django Unchained, eskalerte fullstendig under årets Cannes-festival, der et knippe heldige journalister fra mer internasjonalt betydningsfull presse enn Montages fikk æren av å overvære syv minutter med klipp fra filmen. Responsen var ekstatisk – rapportene ropte “umiddelbar klassiker”, “selvskreven kultfilm” og det som enda bedre er.

Forrige uke kom den første traileren til filmen, og allmenheten fikk for første gang se noe mer enn et par gustne stillbilder. Mottagelsen var nokså blandet, men selv ble jeg umiddelbart begeistret – først og fremst fordi jeg stoler på Quentin. Han har aldri laget en direkte dårlig film (nei, Death Proof er ikke dum), ei heller klønet til et virkelig godt utgangspunkt. Et actionfylt hevndrama satt til slavetidens USA, ispedd motiver fra western-sjangeren, høres i mine ører ut som en særdeles våt Tarantino-drøm. Dernest har jeg – med unntak av de helt fenomenale, jeg vil nesten si legendariske, teaserne til Kill Bill Vol. 1 (det var her samtlige i min generasjon knyttet et ubrytelig bånd til Battle Without Honor or Humanity) – erfart at trailere ikke nødvendigvis rettferdiggjør Tarantinos filmer.

Den som ble klippet for å promotere Inglourious Basterds var direkte svak, særlig fordi den aldri maktet å formidle filmens visualitet. Tarantino er ingen typisk tablåmaler, han er snarere en filmspråkets mann, på samme måte som hans forbilde Brian De Palma (i visse kretser bare kjent som Gud). Derfor er man nødt til å se hele sekvenser for å få en idé om de visuelle genistrekene. Når det er sagt synes jeg Django Unchained ser flott ut allerede nå; iscenesettelsen besitter den rustikke kvaliteten fra Sergio Leones spaghetti-westerns, og lyssettingen har det samme bronsjeaktige preget jeg forbinder med spesielt Once Upon a Time in the West. Imponerende dybdekomposisjoner, noe som ser ut som bruk av split diopter og Tarantinos karakteristiske raske B-film-innzoominger fremkaller også anerkjennende nikk på denne siden av tastaturet. (Personlig er jeg ekstra svak for den poetiske blodspruten som møter blomsterengen – et kort, men gåsehudfremkallende øyeblikk!)

Jeg ser ingen grunn til å legge ut i det vide og det brede om de innbyrdes forskjellene mellom den amerikanske teaseren og den nye, internasjonale traileren. Sistnevnte gjør oss ikke særlig mye klokere på hva filmen egentlig skal handle om – hvor vektskålen vipper i en potensiell spaghettigryte av handlingstråder – utover å gi oss en idé om premisset som vi allerede har visst om og tenkt på i flere år. Til gjengjeld byr snutten på mer outrert komikk og litt ekstra voldsutgytelse. Sistnevnte er jeg alltid positiv til, men jeg håper inderlig at Tarantino makter å balansere humoren med en emosjonell klangbunn, slik han gjorde det så mesterlig i den til dels beslektede Kill Bill-sagaen. Kombinasjonen av blodstenket råskap og humørfylt coolness er Tarantinos spesialitet, men formelens suksess avhenger av unik fingerspitzengefühl – tunga må holdes rett i munnen.

Vi får smøre oss inn med tålmodighet før vi kan se om Tarantino lykkes (norsk kinopremiere forventes først 8. februar 2013), men jeg er håpefull og godtroende inntil det motsatte er bevist.

The Playlist har skrevet en artikkel som dekonstruerer teaser-traileren her. Anbefalt lesning!

Internasjonal trailer:

Teaser-trailer:

Hva synes dere, folkens? Kjør debatt i kommentarfeltet!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. Daniel sier:

    Endelig, filmen som allerede nå er kåret til årets beste film. Tarantino laget i mange år gode filmer, men det var ikke før Inglourious Basterds at han fikk vist hva slags tyngde han sitter på hva gjelder audio-visuell filmfortelling. Og nå har det altså toppet seg med Django Unchained.

    For oss som elsker spaghetti-westerns så har jo dette selvfølgelig en spesiell plass i hjertet. Tarantino har i ånden alltid laget spaghetti-western og western filmer, spesielt synlig er dette i Kill Bill og Inglourious Basterds, som inneholder de eneste referansene til Death Rides A Horse og Winchester 73 som jeg vet om. Men nå har han altså tatt steget å lage en fullblods westernfilm. Jeg er glad han ventet så lenge.

    Noen av de flotteste bildene i traileren er definitivt de i snølandskapet, som er som snytt ut av Sergio Corbuccis The Great Silence, som for øvrig også ser ut til å ha inspirert Jamie Foxxs grønne bekledning.

    Waltz’s karakter virker som en krysning av de ikoniske eliksselgerne som frekventerer i alt som er av westernfilm- og litteratur, og Franco Neros europeiske hat-trick som svensk våpenselger, polsk leiesoldat og russisk prins i diverse spaghetti-westernfilmer (To også regissert av Sergio Corbucci). Jeg er også veldig glad i Sartana-referansen der han trekker opp en liten, skjult pistol av ermet. Ja, Sartana gjorde faktisk dette 8 år før en viss taxisjåfør.

    Når det gjelder sør-stats elementet i filmen er ikke det jeg har noe spesielt forhold til, men det virker morsomt. Jeg merker at traileren er ganske mild i forhold til hva, hvis ryktene stemmer, filmen kommer til å være. Leste et sted at Leo koser seg med å droppe “n-bombs”. Han virker herlig rasistisk, og det liker vi.

    Hvem er det som egentlig har den rollen som var tiltenkt Kevin Costner og Kurt Russel? Jeg mener personlig at Mel Gibson hadde vært perfekt i den rollen, på en fin andreplass etter Kevin Costner. Jeg ser hvordan Tarantino prøvde å gjøre det samme som Leone gjorde i sin tid da han castet den ultimate good guy Henry Fonda som skurk, ved å ha Kevin Costner som rasistisk slavepisker. Kevin Costner har alltid vært harmløs, og trenger å gro noen baller å ta en rolle som dette.

  2. @Daniel: Takk for fint innlegg med spennende western-referanser! Men synes du ikke at “Kill Bill” er mer visuelt imponerende enn “Inglourious Basterds”? Tenk på The House of Blue Leaves!

  3. Jeg må ta Daniels parti i denne “diskusjonen”. Inglourious Basterds er DEN Tarantino-filmen for meg, ved alle aspekter. Kanskje fordi jeg er en ung mann (?) og den representerer mitt første møte med Tarantinos filmer, men selv når jeg tok meg fri en helg for å se så å si alt i mannens filmografi var det ingen andre som toppet hans siste.

    Vil da legge til at Reservoir Dogs er den filmen jeg har sett flest ganger, rett og slett fordi den er hysterisk morsom og underholdende.

    PS: Vil forresten si at du må slutte å skrive om trailere Lars Ole – eller jeg slutte å lese montages sine trailer-artikler – for jeg var fast bestemt på å ikke se denne traileren, men klarte ikke å dy meg etter å ha lest teksten. Dette ser ut til å bli herlig!

  4. Andreas Lindstrøm sier:

    Daniel: Angående rollen Costner og Russell var castet til, så leste jeg at den har blitt inkorporert i rollen til Walton Goggins (som i utgangspunktet var en liten rolle), fordi Tarantino ble såpass imponert over Goggins.

  5. Daniel sier:

    Kill Bill er veldig imponerende filmer, jeg liker dem godt. Men Inglourious Basterds er Filmen med stor F. Å se spaghetti-western dramaturgi på film igjen var fantastisk.

  6. @Daniel: Ettersom du spesifikt nevnte “Inglourious Basterds” som den første filmen hvor Tarantino virkelig fikk vist sine evner som “audio-visuell filmforteller”, vil jeg nå mene at “Kill Bill” er betraktelig mer imponerende visuelt og ikke minst audio-visuelt (lydbildet! musikken!) :) Så jeg tenkte ikke på filmene som helhet – her kan jeg forstå at “Inglourious” appellerer enda mer, selv om jeg alltid vil verne om mine to blodige hevnfavoritter.

  7. Truls Foss sier:

    Brian De Palma (i visse kretser bare kjent som Gud) håhåhå!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>