smafolk-i-arrietta-og-mer-nytt-fra-studio-ghibli

Småfolk i Arrietta, og mer nytt fra Studio Ghibli

Det er en liten begivenhet hver gang japanske Studio Ghibli slipper en ny film; jeg blir yr og gleder meg som en unge. Arriettas hemmelige verden, som kom på kino i romjula, er et godt eksempel på en barnefilm i umiskjennelig Ghibli-stil, men fra en ny regissør i selskapet, Hiromasa Yonebayashi.

Studio Ghibli har for de fleste her til lands blitt synonymt med Hayao Miyazakis underfundige og storslåtte eventyr, som Chihiro og heksene og Prinsesse Mononoke, eller de mer lavmælte barnefilmene Min nabo Totoro, Kikis Budservice og nå sist, Ponyo på klippen ved havet. Miyazaki er uten tvil en av verdens aller største animatører, og blant annet den første til å belønnes med Oscar for en ikke-amerikansk, helaftens tegnefilm (for Chihiro i 2003). Men man skal heller ikke glemme Isao Takahata, den andre grunnleggeren av studioet, som har regissert en av de mest hjerteskjærende vakre animasjonsfilmene i historien, Grave of the Fireflies (som jeg har skrevet om her).

Det er vanskelig for nye regissører i dette studioet å skulle fylle skoene til disse mestrene, og jeg mener man bør ha dét notert bak øret når man setter seg ned for å se en film som Arriettas hemmelige verden. For historien om knøttlille Arrietta er en usedvanlig fin film, selv om den ikke er like enestående som det aller beste av Miyazaki eller Takahata. Den er basert på boken Lånerne av Mary Norton, og Miyazaki selv har vært med på å utarbeide manuset. Animasjonene er vakre, detaljerte og fargerike i god Ghibli-ånd, og historien både enkel nok for de minste og fascinerende nok for de større. Det gjør meg oppriktig glad å se besteforeldre på kino med barnebarn som sitter stille med øynene klistret til lerretet en hel film. Det er faktisk mulig, også uten hysteriske lydeffekter eller maskingeværklipping, slik man har fått for vane å tro at underholdning for barn må være for å holde på oppmerksomheten. Når bittelille Arrietta og faren hennes klatrer opp bordbein for å låne en sukkerbit er det halsbrekkende nok og intenst spennende i massevis. Mye ligger i et solid manus og gode karakterer det er lett å bry seg om.

Arrietta er, tross sine 10 cm, svært så menneskelig. Hun har en trang til å krysse grenser det er lett å kjenne seg igjen i. For en nysgjerrig, rastløs og ensom tenåring blir den store verden der ute uendelig spennende og tiltrekkende selv om den er farlig. Å bli sett av «neskene», altså de store, er noe av det aller farligste en låner kan utsette seg og sin familie for. Og selv om det ikke er overraskende at Arrietta kløner det til, er det likevel spennende. Jeg sitter på nåler når Arrietta er i fare. Men det er ikke bare fordi hun er en fin karakter. En enda større porsjon av magien ligger i perspektivene og animasjonen. Et kjøkken blir til noe enormt stort og mystisk, med juv som må forseres for å nå frem til enorme kjeks. En synål blir på størrelse med et sverd. Hagen blir en jungel. Til og med overflatehinnen på vannet gjør at en kopp te hjemme hos de små lånerne kommer ut av kannen i en hel dråpe. Det ligger, som alltid hos Ghibli, en flid og skjønnhet i bildene som gjør at det er en fryd å se på.

Derfor gleder jeg meg til de neste prosjektene på tegneblokka. Første film ut er From Up on Poppy Hill av Goro Miyazaki, sønn av Hayao. Hans forrige film, Tales from Earthsea, ble ikke av de største suksessene. Her må nok mangel på erfaring, og muligens vel store forventninger tilskrives litt av skylden. Denne gangen er manuset skrevet av far Miyazaki sammen med Keiko Niwa, som han også jobbet sammen med på Arriettas hemmelige verden. From Up on Poppy Hill baseres på Tetsurō Sayamas mangategneserie av samme navn som studioet lenge har hatt planer om å filmatisere. Men det ser ut til at det norske kinopublikummet må smøre seg med tålmodighet. Filmen ble sluppet i Japan i sommer, et år etter Arriettas hemmelige verden, altså. For øyeblikket er det litt usikkert hvem som vil stå for distribusjonen her til lands, men vi krysser fingre for at filmen havner på kino. Arriettas hemmelige verden ser i alle fall ut til å ha fenget mange her til lands gjennom romjulen.

Et prosjekt jeg selv er spent på, er Isao Takahatas neste film, The Tale of the Bamboo Cutter. Her vil Ghibli returnere til en mer episk fortelling, i samme kategori som Prinsesse Mononoke og Det levende slottet. Filmen baserer seg på et velkjent folkeeventyr i Japan. Historisk regnes det som det første overlevende narrativet i japansk kultur, og faktisk som en tidlig prototyp på science fiction på grunn av beskrivelser av reiser til månen. Men denne filmen må vi nok vente en god stund på. Den har planlagt premiere i Japan sommeren 2013.

Ellers er Ghibli også involvert i utviklingen av dataspill. Rollespillet Ni no Kuni: Wrath of the White Witch kom på PS3 i Japan i november 2011 og ventes i Europa i løpet av 2012. Spillet ble utviklet av Level-5, som også står bak spill som Dragon Quest XIII og IX. Ta en titt på traileren. Det merkes at dette kommer fra Ghibli.

Ellers ryktes det at Hayao Miyazaki selv skal komme med en ny film i overskuelig fremtid. Ifølge Slashfilm har Ghibli annonsert at han jobber med en biografisk film. Om det er en selvbiografi er usikkert. Det mest håndfaste er at det er snakk om en oppfølger til Porco Rosso, satt til den spanske borgerkrigen. Det spekuleres i om denne filmen vil knyttes til Miyazakis eget liv. Han har rundet 70 (faktisk blir han 71 den 5. januar), og det er mulig Porco Rosso: The Last Sortie vil reflektere over hans egen alderdom eller hans fortid. Men alt dette er bare relativt løse antagelser. Filmen finnes oppført på IMDb.com, men det er fortsatt sparsomt med opplysninger. Lesere som vet mer oppfordres til å dele i kommentarfeltet!

Enn så lenge vil jeg anbefale Arriettas hemmelige verden. For spillfantaster er det altså også mulig å hengi seg til Ghiblis univers i løpet av 2012. Dessuten er det i alle fall to helaftens tegnefilmer fra Studio Ghibli å se frem til de neste par årene. Bare å glede seg!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>