J. Edgar

Omtale

Clint Eastwood på bunnivå med J. Edgar

Clint Eastwoods filmografi som skuespiller er det vel få som betviler, men hans evner som regissør er kanskje meningene mer delte om. Noen setter ham himmelhøyt, andre har avvist ham forlengst, mens enkelte synes han tidvis begår gnistrende filmer og andre ganger bommer stygt. Jeg tilhører sistnevnte kategori, selv om interessen min for regissøren har vært sterkt dalende de siste årene. For meg er Changeling hans eneste virkelig gode film siden Broene i Madison County, – en uttalelse jeg tipper vil medføre en viss stemning i kommentarfeltet under denne saken. For der Mystic River og Million Dollar Baby for meg fremstod som pretensiøse og overspilte, skulle Hereafter og Invictus gått rett i videohylla. Flags of our Fathers og Brev fra Iwo Jima hadde sin produksjonsvaluta, men ellers lite å by på, og filmene han lagde i etterkant av Broene i Madison County oppfatter jeg som b-utgaver av sine respektive sjangre.

Og i sin siste film greier han jammen å overgå seg selv på de fleste områdene hans senere filmer har feilet. Resultatet av forsøket på å lage en skildring av det egentlige livet til FBI-direktør J. Edgar Hoover er så banalt og selvhøytidelig at amerikanerne jeg så den sammen med, rett og slett ikke greide annet enn å le filmen igjennom. De som ikke gikk da, for store deler av salen var allerede tømt da rulleteksten endelig tok over. At filmen såvidt har greid å spille inn sitt lave budsjett på 35 millioner dollar i USA, sier kanskje også sitt om at publikum ikke akkurat har tatt varmt i mot produksjonen.

Men før jeg oppsummerer J. Edgar som ikke bare Eastwoods verste film til nå, endog utroper den til kanskje en av de senere års verste amerikanske filmer, tenkte jeg å gå igjennom nettopp hvorfor den bommer så stygt. For lå ikke egentlig alt til rette for at dette skulle bli akkurat det motsatte? Med et manus av Oscar-vinner for Milk, Dustin Lance Black, Leonardo DiCaprio i hovedrollen og et solid birollegalleri bestående av Hollywoods nye gullgutt Armie Hammer og vanligvis ganske så solide Naomi Watts og Judi Dench, burde jo dette ikke bare vært årets store Oscar-film, men viktigere; det burde vært et engasjerende og innsiktsfullt drama om en av nyere amerikansk histories mest myteomspunne figurer.

Naomi Watts i Tom Sterns litt for tilstedeværende atmosfære
Naomi Watts i Tom Sterns litt for tilstedeværende atmosfære.

Eastwood bommer allerede i anslaget, der han raskt avslører seg med to fatale feil som skal gjennomsyre hele filmen – han lar fotograf Tom Stern briljere med atmosfæriske lyssettinger og deilige utsnitt, fremfor å sette den narrative tonen for det ganske så omfattende dramaet som skal følge. Og når jeg sier briljere, mener jeg faktisk det, for Sterns foto er akkurat like bra som det har vært i hans foregående arbeide for Eastwood. Problemet er som det har vært flere ganger før; det går på bekostning av historiefortellingen. Videre demonstrerer også regissøren sin manglende evne til selvinnsikt på et annet område, nemlig valget om å igjen komponere musikken til sin egen film. Eastwood er ingen stor komponist, men det later det ikke til at noen tør fortelle ham. Gang på gang skriver han sviskete b-musikk som består av lite annet av resirkulerte sjangerkonvensjoner Hollywood-komponister forlengst har kastet på søppeldynga. Instrumenteringen gjør til tider veldig vondt, spesielt hvordan Eastwood ikke evner å begrense seg i forhold til hvor manipulerende musikkleggingen av de enkelte scenene skal være. I kombinasjon med det altoverskyggende fotoarbeidet, blir det derfor både umulig og uinteressant å gjøre noe som helst forsøk på å engasjere seg i handlingen.

Det som helt sikkert var et bra manus den gangen det var i papirformat, skimtes riktignok et sted der bak. Men fordommene mot Eastwood som en regissør uten spesielt godt håndlag som historieforteller bekreftes altså raskt og brutalt i en klumsete og kaotisk førsteakt. Det skal også sies at selv om Dustin Lance Blacks manus byr på en del interessante scener, og spesielt mor-sønn-forholdet settes spenstig opp mot en aldrende Hoover, kan det aldri ha vært et virkelig bra manus. Best merkes det dessverre også i det som fikk mest oppmerksomhet i forkant av filmen, nemlig at Eastwood en gang for alle skulle kaste Hoover ut av skapet. Joda, Hoover er utvilsomt homofil i filmen – han sier det til og med i en scene. Men Black og Eastwood danser ellers for det meste rundt grøten, og med tanke på at dette er manusforfatteren av Milk, er det utrolig hvor blodfattig og innsiktsløst dette elementet er presentert. Enkelte ganger er det faktisk direkte provoserende og feigt hvordan Black (selv politisk aktiv homofil) skygger banen for opplagte konfrontasjoner i tematikken.

Leonardi DiCaprio forsøker desperat å sjonglere fokusert, kjekk og bittelitt provosert
Leonardi DiCaprio forsøker desperat å sjonglere fokusert, kjekk og bittelitt provosert.

Allikevel er dette selvsagt ikke nok til å gi filmen stempelet som svulstig kalkun. Nei, det er dessverre faktorene jeg innledningsvis omtalte med positivt fortegn, som senker J. Edgar ytterligere ned i hengemyra. Og da først og fremst Leonardi DiCaprio, som virkelig mestrer å overgå seg selv i denne rollen. Det høres kanskje positivt ut, men det er det ikke. Ihvertfall ikke i min bok, der DiCaprio sålangt i sin karriere kun har greid å engasjere meg i rollen som guttevalp, à la prestasjonen som Frank Abagnale Jr. i Catch Me If You Can. De gangene han beveger seg inn på mer seriøst territorie, blir jeg ofte sittende både irritert og en smule lattermild i hans innbitte forsøk på å tolke karakterer som Howard Hughes eller nå Hoover. Og før dere tror det handler om det evigunge utseendet til DiCaprio – det handler om helt andre ting, selv om det er alltid er ekstra latterlig når sminkøren gir skuespilleren bart eller løsskjegg for desperat å tilføre et element av voksenhet.

Nei, det handler rett og slett om hans merkelige forhold til motorikk og skuespillerteknikk, og noen snodige fakter han har funnet det for godt å inkorporere i repertoaret de senere år. På mange måter oppsummeres det best nettopp i J. Edgar, og da spesielt i sekvenser der skuespilleren skal fremstå som en leder. Med sammenbitte tenner, hodet lett på skrå og hendene stivt festet i det han sikkert oppfatter som “autoritære” posisjoner forsøker han på mest desperate vis å overbevise oss i kinosalen om sin karakterteft. Resultatet er istedet at det blir direkte karikert, spesielt når han plusser på med en replikklevering så innstendig og standhaftig at det virker som om han skal proklamere noe fra en presidentkampanje hver gang han åpner kjeften. Han gjorde det i The Aviator og han gjorde det i Inception, men i J. Edgar overgår han seg selv i overdimensjonert skuespill. Resultatet er at i en film som ellers sliter med å formidle sin historie, fremstår protagonisten som alt annet enn troverdig.

Armie Hammer og Leonardo DiCaprio sminket gamle i Eastwood-regi
Armie Hammer og Leonardo DiCaprio som oldinger i Eastwood-regi.

Men han er ikke alene, for også Naomi Watts og Judi Dench fortjener en omgang med pisken for sine tolkninger. Ikke fordi de er direkte dårlige, og mye av skylden skal også tillegges Eastwoods distanserte skuespillerregi, men de begår begge slappe og energifattige tolkninger på autopilot. Manuset gir da heller ikke Watts mye å jobbe med, og det er et aldri så lite under at Black ikke har greid å meisle en bedre karakter ut av Hoovers fortrolige. At hun tar rollen er derimot kjipere, for at Watts er en solid skuespiller er det lite tvil om – hun trenger bare å få seg en bedre agent, og huske å lese manuset før hun signerer. Dench gjør en av sine første roller på amerikansk, og kommer unna med det fordi karakteren gir henne få muligheter til å dumme seg ut. Enkelte ganger funker det faktisk, og om filmen har noe som helst å by på må det være i de enkelte scener der hun får vise sin slemme side. Det funket i Notes on a Scandal, og det funker i små glimt her. Men også Dench burde vite bedre.

Armie Hammer må få sitt eget avsnitt, som med denne rollen må ha trodd han begikk årets sjakktrekk. Etter dobbeltrollen som tvillingene Winklevoss i The Social Network, må en klassisk Oscar-posisjonerende birolle som en legendarisk skikkelses våte drøm ha føltes som akkurat det riktige karrierevalget. Og egentlig er han riktig så god i J. Edgar, og bekrefter langt på vei at han er et av de store navnene å regne med i årene som kommer. Om DiCaprio overdimensjonerer sine fakter, har Hammer nemlig et fascinerende kroppspråk filmen igjennom og lykkes langt på vei i å skape en skikkelse jeg fattet en viss sympati med. Fraværet av kjemien med DiCaprio får Eastwood ta på sin kappe, men det er verre ting som til slutt velter også Hammer.

Og det handler selvsagt om sminken. Den grusomme, grusomme sminken. Du så det allerede i traileren, men jeg skal love deg det bare en en forsmak på hva du har i vente. Jeg leste anmeldelsen til Time Out rett etter visningen, og synes fortsatt den oppsummerer DiCaprio og Hammer sminket som gamle best: «They’re like watching Darth Vader peel an egg in the breakfast nook for dear, dotty Emperor Palpatine». For selv om Hammer altså er god, forsvinner hvert fnugg av investert engasjement når stakkaren får på seg det som mest av alt minner om en latex-maske fra en glemt horrorfilm fra 70-tallet. DiCaprio blir selvsagt enda mer forferdelig enn han allerede er, og det blir ikke stort bedre av at Eastwood har valgt å kryssklippe en aldrende Hoover med en ung. For om DiCaprio er noenlunde akseptabel som ung, er det helt umulig å godta noe som helst karakteren sier eller gjør når den elendige sminken kombineres med det overdramatiske skuespillet.

Altoverskyggende foto akkompagnert av resirkulerte musikksvisker, et komplett fravær av teft for historiefortelling og et feigt manus om viktig tematikk, gjør J. Edgar til en uinteressant og kjedelig filmopplevelse. Men en hovedrolleinnehaver som nær sagt skriker sin karakter ut fra lerretet, biroller som minner om roboter fra The Stepford Wives og en sminkejobb fra Hollywoods mest illeluktende søppeldynge, gjør J. Edgar til et makkverk. Og det fra en regissør som kanskje bør pensjonere seg før han mister resten av sitt renommé.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 17 kommentarer

  1. Clovenberg sier:

    Hei, Unforgiven er jo et mesterverk.

    Ellers en morsom anmeldelse. Måtte se sminken i traileren igjen. LoL

  2. Tøft at du tør å gi din virkelige mening om en film regissert av en mann de fleste hyller så sterkt.
    Selv har jeg ikke sett denne filmen, men jeg er enig med deg i at Eastwood kan gå begge veier med filmene sine. Synes bl.a. Madison County og Gran Torino var fantastiske, mens Blood Work var så flau at jeg har førsøkt å glemme den i alle de årene siden jeg så den.
    Når det er sagt, jeg har lyst til å se denne filmen. Ikke fordi jeg har noen idé om at filmen er så fryktelig bra, men fordi jeg synes prosjektet (altså en film om Hoover) er såpass interessant.

  3. Mats Løve Gjersvik sier:

    Nå skal det først sies at jeg ikke har sett filmen. Men denne anmeldelsen svarer ikke helt til de omtalene jeg har lest andre steder (nytimes, Ebert, etc.). Det synes å være nokså bred enighet om at dette ikke er et mesterverk, men jeg mistenker likevel at Eastwood ikke har gjort seg fortjent til dette karakterdrapet av en anmeldelse. “[…] en av de senere års verste amerikanske filmer”? Virkelig?

  4. Hei Mats. Vi leter ikke etter en objektiv sannhet om filmene vi skriver om her på Montages, og er egentlig ikke så veldig interessert i å tilpasse oss hva et flertall måtte mene. Hva skulle i så måte være poenget med en slik artikkel? Når det er sagt, har J. Edgar eksempelvis en prosentandel på lave 44% hos Rotten Tomatoes, mens den har forholdsvis høye 7.1 hos IMDb. Sprikende meninger altså. Uansett synes jeg du skal se den selv, og deretter fortelle oss din subjektive mening om filmen.

  5. Mats Løve Gjersvik sier:

    Hei Eirik. Nå var det ikke meningen å antyde at du skulle føye deg etter flertallet, eller noen andre for den saks skyld. Ei heller mente jeg å insinuere at spørsmålet om god eller dårlig smak kan avgjøres demokratisk, via IMDb, eller hva det nå enn skulle være.

    Nå tror jeg ikke det finnes objektive smaksdommer som vi alle kan enes om. Men du argumenterer tross alt for at filmen er dårlig, argumenter som jeg tror du mener har en viss form for gyldighet, selv om de nødvendigvis ikke må være sanne. Så poenget med en slik artikkel, og poenget med å diskutere smak (om filmen er bra eller dårlig), forsvinner jo helt om alle meninger skulle være rent subjektive. Da kunne vi jo bare avsluttet alle estiske diskusjoner med “smaken er som baken”, og lagt ned alle filmkritikkblogger en gang for alle. Men nok om det.

    Poenget med kommentaren tidligere var forsåvidt bare å påpeke at flere sentrale kritikere har omtalt filmen positivt, noe jeg fant interessant. Det var ikke meningen å nedvurdere din anmeldelse på noen som helst måte. Jeg er sikker på at jeg er enig med deg etter å sett filmen, en mening som jeg dog vil hevde ikke er genuint subjektiv.

  6. Alex Knutsen sier:

    Har ikke sett filmen, men sier meg enig i at kvaliteten på filmene til Eastwood varierer enormt. Personlig håpet jeg Clintern hadde gitt seg etter hva jeg følte var en verdig avslutning, med Gran Torino.

    Når det gjelder DiCaprio sine prestasjoner som skuespiller må jeg på generelt basis si meg sterkt uenig. Hans innsats i J.Edgar kan jeg ikke si noe om, men din karakteristikk av DiCaprio ringer dårlig i mine ører. Jeg digger reisen han har tatt fra likbleik guttunge i Titanic til sårbare tunge roller i eksempelvis Blood Diamond, The Departed, Shutter Island og ikke minst i Inception som du nevner. Etter min mening er det ikke særlig mye igjen av guttevalpen DiCaprio, men heller en solid, troverdig og moden leading man.

  7. Tore Andre sier:

    Humm…interessant dette rundt DiCaprio… Han er nå en gang utstyrt med et gutteansikt stakkar, et ansikt som likevel har blitt eldre og bedre med årene, rent skuespillermessig i hvert fall. Personlig synes jeg ingenting slår hans rolle i “What’s Eating Gilbert Grape”!

    Ellers; hvem vet hvordan J.Edgar EGENTLIG var?! Jeg tenker på kroppsspråk, fakter, o.l. Noen som har studert den virkelige Edgar?

    Sminken kan også i aller høyeste grad diskuteres, og spesielt den maskestive karakteren til Armie Hammer! Naomi Watts energitomme “tolkning” tolket imidlertid jeg som en (dritt)lei sekretær som er av typen pliktoppfyllende grå mus, enkelt og greit. Sminken på henne synes jeg dessuten var fabelaktig i forhold til visse andre.

  8. Geir Olsen sier:

    “J. Edgar” Clinterns dårligste film? Skjønner at du ikke har sett “The Rookie” (1990) :)

    Når det er sagt, så har Clintern mer baller og vet mer om filmfortelling enn hele film-Norge til sammens.

  9. Helene Miller sier:

    Jeg må bare støtte meg til Geir Olsen’s kommentar og klarer ikke å la være å understreke det siste han skrev. Clint Eastwood vet mer om filmfortelling enn hele film-Norge tilsammen. Det finnes aldri en sannhet, men dyktighet kan aldri bestrides – og J.Edgar er definitivt et godt stykke filmarbeide uansett om du måtte like innholdet i filmen eller ikke.

  10. For et håpløst perspektiv å skulle sammenligne norsk filmbransje med Eastwood. Hvor kommer dette snodige behovet for å sammenligne fra? Når det er sagt; at jeg ikke likte filmen har lite med at jeg ikke likte innholdet. Som jeg ettertrykkelig gir uttrykk for i artikkelen – dette var etter min mening et elendig stykke filmarbeid. Tematikken og selve historien om Hoover er jo veldig fascinerende, om enn ikke i Eastwood-regi. Etter menin mening, da. Denne filmen har jo virkelig delt publikum i to leire.

  11. Eirik sier:

    Angående bad make up – se Bette Midler i “For the Boys” til advarsel. De Caprio er god både i Revolutionary Road og Shutter Island. Han gjør akkurat det to førsteklasses regissører forventer av han og balanserer seg selv fint mellom og være et “face” og en nøye avmålt karaktertolker. Prøv og forstå sammenhengen i hans valg og hans kunnskaper. Ellers må du jo heller se Ingmar Bergman filmer. Forøvrig: “Vi leter ikke etter en objektiv sannhet her i Montages” (sitat Redaktøren). Fint nok., men jeg håper ikke de mer skarpladede anmeldelser ender opp som resirkulerte 90 talls Natt og Dag skriverier. Dere er da filmskapere, ikke journalister….
    Når det gjelder J. Edgar så ser jeg helt klart en forspilt sjanse til og nyansere hans rolle, hans personlige agenda ( homosexualitet) og bryte med den klassiske biopic formula. Så der er jeg enig at filmen ikke er spesielt velykket .

  12. Geir J. Olsen sier:

    Sammenlignet ikke Clintern med film-Norge, bare sa at han vet mer om det å lage film og har mer baller enn hele film-Norge til sammens :)

    Haha Eirik ovenfor; er helt enig med sminken til Bette Midler i “For the Boys”… ubeskrivelig dårlig! xD

  13. Aleksander H sier:

    Støtter opp mot Mats Løve Gjersvik som sier at du ikke må fremlegge subjektive meninger som noe objektivt. Har noen spørsmål til deg. Har skrevet de ned punktvis, og håper du kan svare punktvis, så vi ikke går glipp av noe. (Det har hendt før).

    1. “Eastwood bommer allerede i anslaget, der han raskt avslører seg med to fatale feil som skal gjennomsyre hele filmen – han lar fotograf Tom Stern briljere med atmosfæriske lyssettinger og deilige utsnitt, fremfor å sette den narrative tonen for det ganske så omfattende dramaet som skal følge”

    For det første så forstår jeg ikke hvorfor du mener at det å la fotografen briljere utelukker å gjøre noe annet. Det går da an å sette en narrativ tone samtidig som fotografen viser hva han er god for. Da er spørsmålet mitt: Hva mener du skulle til for å sette en såkalt narrativ tone i denne filmen? Helt konkret, hva bommer han på?

    2. Når det gjelder musikken. Jeg var ikke klar over at Eastwood komponerte musikken selv. Jeg la ikke merke til musikken, noe som vil si at den var tilfredstillende for meg. Du skal få for denne, selv om jeg personlig ikke ser noe negativt ved musikken.

    Spørsmålet mitt er: Hva slags sjangerkonvensjoner er det Eastwood bruker som du mener alle andre har kastet på dynga?

    3. Du sier en del om at manuset aldri kan ha vært skikkelig bra, men du sier ingenting om hvorfor? Vær mer konkret.

    Jeg synes det er ganske åpenbart hvorfor homofili-delen om Hoover bare blir børstet på litt på overflaten. Det er jo selvfølgelig et dramaturgisk grep fordi det var slik Hoover selv hadde det med legningen sin. Prøvde hele tiden å gjemme det bort, og sikkert veldig få i hans nære krets som visste det.

    Dessuten så har han en stor konfrontasjon med Armie Hammers karakter om det, så forventingene er oppfylt.

    4. Du liker heller ikke Leos skuespillerprestasjoner. Jeg trodde du skulle dra frem det drøvtygde kortet om at det var fordi han fortsatt ser ut som en baby, men heldigvis gjorde du ikke det.

    Det du sier er at “Nei, det handler rett og slett om hans merkelige forhold til motorikk og skuespillerteknikk, og noen snodige fakter han har funnet det for godt å inkorporere i repertoaret de senere år.” ……. Men hva mer? Du utdyper jo ingenting. Dette blir for overflødig.

    Jeg kjøpte hans utilpasshet og merkelig unaturlige autoritet, fordi jeg allerede visste at han var en usikker, skap-homofil ung mann med et bissart forhold til sin mor.

    Forklar hans merkelige forhold til motorikk og skuespillerteknikk, og fortell oss om de snodige faktene?

    5. I oppsumeringen din skriver du “feigt manus om viktig tematikk”. Filmen handler jo om det den skal handle om, J. Edgar Hoover. Trodde du filmen skulle handle om homofili? Det er i alle fall det eneste “viktige” tema filmen har ungått, i følge deg selv.

    Jeg synes det var en god historie, den engasjerte meg og jeg forstod karakterene godt. Hadde lest anmeldelsen din på forhånd, så jeg hadde en positiv overraskelse, da filmen viste seg å være noe helt annet enn det jeg hadde lest.

  14. Aleksander H sier:

    Venter fortsatt på svar her, Eirik..

  15. Du skal få svar, Aleksander H (- på tide med fullt navn?) men ikke slik du nok ønsker. Det blir ganske så rart å skulle forholde seg til en kommentar der du oppfører deg som om du er sensor for tekstene våre her på Montages, – som en slags autoritet som kan forlange svar og videre fordypning i tema du ikke synes er nok utbrodert. Med måten du har formulert spørsmålene over på, fremstår det først og fremst som om du skal sette karakter og dømme om de er gode nok eller ikke. For å svare deg litt mer direkte, så vekker ikke akkurat dette interessen for å diskutere filmen videre med deg. Ei heller er det en oppførsel jeg synes er spesielt fruktbar. Dessuten anser jeg jo artikkelen min som gjennomarbeidet – den ville aldri blitt publisert ellers, men at det naturlig nok ville være umulig å skulle dekke alt det enhver vil ønske å lese mer om. Ei heller vil alle være enig i den endelige dommen. Det er derfor dette kommentarfeltet er så viktig, så andre kan bidra med sine meninger om det enkelte tema.

    Jeg vil også si at jeg reagerer på tonen din generelt, og synes du rett og slett oppfører deg unødvendig ubehagelig. Vi setter pris på at du deler meningene dine her på Montages, og disse kommentarfeltene er til for at alle skal få si sin mening og dele de i diskusjon. Men det finnes grenser, og også grenser for hva du kan forvente. Skribentene vil ikke kunne være tilstede for alle som har lyst til å ta en diskusjon til enhver tid, ei heller følge opp på et slikt detaljert nivå og ikke minst med bakgrunn i måten du her legger opp til – vi driver Montages på ideel basis, og det krever sitt for hvordan vi prioriterer tiden vår. Jeg tror derfor du vil tjene på å fokusere på å uttrykke din mening om selve filmen, fremfor å bruke kommentarfeltet som et sted der du kan angripe den enkelte skribent og/eller vedkommendes artikkel.

    Til slutt – jo, artiklene på Montages er uttrykk for en subjektiv mening; vi påberoper oss ikke å ha funnet en objektiv sannhet for hva som er god eller dårlig film. På dette området er ikke tonen hos oss annerledes enn i andre fora der film omtales. Tror heller ikke du skal ta Mats L. G til inntekt for din mening her, men det må han eventuelt svare få svare for selv selvsagt.

  16. Aleksander H sier:

    Nå overreagerer du. Jeg har lyst å diskutere konkrete detaljer i filmen med deg, og setter selvfølgelig spørsmålstegn til anmeldelsen din, slik du gjør med filmen. Det har aldri vært min intensjon å “arrestere” deg på noe, men få deg til å utdype det jeg føler ikke kommer godt nok frem. Du bruker en del begreper jeg ikke er så godt kjent med, og det er mulig det er noe som går over hodet på meg som for deg er ganske åpenbart. (Skuespillermotorikk og “snodige fakter f.eks)

    Skrev ned punkter denne gangen, fordi en gang tidligere jeg var kritisk til noe du skrev så svarte du ikke på det jeg spurte deg om, noe du forøvrig ikke gjorde denne gangen heller. Jeg forstår at dere driver Montages på frivillig basis, men noe av denne avhandlingen kunne du spart deg for. Er her kun for å diskutere film, intet mer, intet mindre. Som sagt så synes jeg du overreagerer, og jeg synes du skal begrave stridsøksen og diskutere filmen med meg :)

  17. Aleksander H sier:

    Kommer det til å komme noe svar her? Og til å være en som er veldig opptatt av holde diskusjonen upersonlig så virker det rart at du er opptatt av at jeg legger ut mitt fulle navn. Jeg forstår ikke hvilken betydning det skulle hatt.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>