arets-beste-filmer-topp-20-2011

Topplister

Årets beste filmer – topp 20, 2011

Denne saken har 13 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Dags topp 20, 2011»

La oss bare få det avklart med en gang: 2011 vil ikke gå inn i historien som et spesielt interessant eller spennende filmår, men derimot et år da noen få titler både flyttet grenser for filmmediet og utfordret oss som publikummere. Der fjoråret startet med at James Camerons Avatar rullet og gikk på bortimot samtlige kinolerret verden over, var inngangen til dette året preget av et Hollywood som først og fremst var interessert i å servere oss resirkulerte versjoner av blockbustere. Cineastene ventet på sin side desperat på spesielt Terrence Malicks The Tree of Life og Lars von Triers Melancholia, mens en gjennomgang av forventninger til hjemlig produksjon ga lovnad om stor variasjon og kreativitet.

Et år senere er det som vanlig på sin plass å felle dom over hvordan det hele endte. Vi i Montages elsker lister, og majoriteten av staben fører slike året igjennom med justeringer av plasseringer etterhvert som nye filmer kommer til. I sum er det derfor et ganske så gjennomtenkt stykke arbeid som ligger bak våre topp 20 favorittfilmer fra 2011. Men med stor stab og veldig varierende muligheter til å se film, har vi blitt enige om å begrense hva som faktisk kan være med på en liste: Filmene må ha hatt lansering på kino- eller hjemmevideomarkedet i inneværende år, ha vært vist på en festival i inn- eller utland i samme periode eller ha vært å få tak i på lovlig vis via andre kanaler. Unntaket er om en film man har sett i 2011 er kjøpt inn til lansering på samme måte neste år – da forskyves tittelen til neste års kåring. Eksempelvis vil flere av filmene vi så under årets Cannes-festival først bli med på neste års lister, da de lanseres på kino i 2012.

Slike begrensninger er naturlig nok både frustrerende for filmavhengige som oss, siden det både gjør at vi må vente med å uttrykke vår misnøye eller kjærlighet til eksempelvis Martin Scorseses Hugo, siden den først slippes på kino her hjemme i mars, men vi må også utsette vår planlagte hype av amerikanske indiefilmer som Martha Marcy May Marlene og Weekend til distributørene finner det for godt å la disse komme ut av safen. Våre 20 favorittfilmer er derfor ikke nødvendigvis det beste vi så i 2011, men det beste innenfor disse forutsetningene.

Som alltid her på Montages, demonstrerer disse kåringene bredden i smak og fetisjer i staben. Noen av oss har utviklet sterke emosjonelle bånd til filmer som The Tree of Life og Oslo 31. august, mens de ikke en gang figurerer på andres lister. Noen er prisgitt filmer tilgjengelige på Blu-ray eller VOD, mens andre har vært så heldige å delta på de større festivalene i året som har gått. Men som alltid er det engasjementet for filmen som forener oss, og skulle det være en rød tråd i listene, må det være nettopp bredden i filmsmaken. Vi etterstreber nettopp mangfold i det vi velger å fokusere på i nettmagasinet, og listene speiler utvilsomt dette i sitt spenn fra Fast Five og Sucker Punch til Meek’s Cutoff og Senna.

Og som alltid håper vi på debatt i kommentarfeltet, og at du ihvertfall bidrar med dine topp 10 favoritter fra det siste året.

Denne saken har 13 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Dags topp 20, 2011»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 46 kommentarer

  1. Mange fine og interessante lister i år igjen. Undrer litt på det Peirik sier om Enter the Void, kom ikke den i 09/10? Ellers må jeg endre litt på min egen liste :p

  2. “Enter the Void” fikk norsk premiere på Cinemateket januar 2011, og påfølgende videorelease i høst :)

  3. Mange flotte lister her! Jeg bemerker meg særlig Nader az Simin og The Yellow Sea som filmer jeg burde få sett på nyåret. Sistnevnte hadde jeg faktisk helt glemt.

    For meg personlig ble det vel egentlig ikke tvil om hva som er årets beste. Jeg har bevisst unngått den svenske originalen siden det ble klart at Fincher skulle styre spakene. Det resulterte i årets heftigste filmopplevelse. Som når en unge får godteri så koste jeg meg med en nervepirrende historie, fantastisk foto og ikke minst ett nydelig soundtrack. Nei dette var en maktdemonstrasjon i å lage film!

    01. The Girl with the Dragon Tattoo
    02. Black Swan
    03. Melancholia
    04. Midnight in Paris
    05. Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2
    06. Super 8
    07. 13 Assassins
    08. The Tree of Life
    09. Drive
    10. The Adventures of Tintin

    Ellers vil jeg ønske ett godt nyttår til dere i Montages. Måtte 2012 bli ett godt år både for film og diskusjon!

  4. Min topp 10-liste finner dere her. Har også skrevet en liten oppsummering av filmåret sett fra mitt perspektiv.

    Godt nytt år til alle sammen! :)

  5. Jeg fikk opp min liste sent i går kveld, som dere kan sjekke ut her: http://permonter.wordpress.com/2011/12/31/arets-beste-filmer-2011-topp-20/

    Tok meg også tid til å gjøre noen endringer etter jeg fikk vite Enter the Void er kvalifisert til en slik liste. :p

  6. Aleksander H sier:

    Hvordan kan gullpalmevinnerne fra to forskjellige år være på samme liste? Gir ikke mening. Hei, jeg så Indiana Jones for første gang i år, det er 2011s beste film.

  7. Karsten Meinich sier:

    Aleksander H: Fordi begge filmene hadde norsk kinopremiere i 2011. Sånn kan det blir når ordinære kinolanseringer kommer lenge etter festivalpremieren (som i «Onkel Boonmee» sitt tilfelle).

  8. Dag Sødtholt sier:

    Både en deilig og ergerlig start på det nye året: Jeg har nettopp sett den fantastiske Jane Eyre på Blu-ray. Det var jo herlig, men ergerlig også, for hvis jeg bare hadde sett den noen få timer før, hadde den åkt rett inn på min ti-på-topp (den hadde kinopremiere i fjor).

  9. jeg sier meg enig i at 2011 ikke er et stort filmår.
    desverre har jeg ikke fått sett 31. august enda, så den uteblir så også få meg på for faen – jeg likte boken veldig godt, men slik er min liste, som inkluderer serier:

    – La Quattro Volte, en humorisktisk, langsom, litt skummel film som prøver å vise hvordan liv kan leves.
    (kom i 2010, jeg så det på festivaler og viste den i leipzig i 2011)
    – Film socialisme (gikk på kino i tyskland i 2011, derav dette året). et kryptisk mesterverk fra godard
    – Trash Humpers (denne så jeg for første gang under FIDMarseille i 2010, men hadde kinopremiære (i likhet med de to andre) i tyskland i 2011, derav på denne listen. hysterisk morsom og vanvittig ekkel. jævli bra.
    – Tree of Life, jeg har en soft spot for terrence malik, selv hans uttålige the new world er poetisk.
    – Uncle Bonmee hadde leipzigpremiere i 2011. en av de beste filmene så langt dette tiåret.
    – drive var som hans foregående vikingfilm, en stor opplevelse.
    – i tillegg tar jeg er råsjangse og sier Chronique d’un été (Paris 1960) da jeg så den nyrestaurerte versjonen i cannes med en entusiastisk intro av Edgar Morin (det er en FANTASTISK film, men jeg tror jeg ble litt starstruck etter at jeg fikk drikke litt sjampis sammen med morin og agnes varda på balkongen litt etterpå).
    – Miesten vuoro (steam of life, eller på norsk Fortellinger fra saunaen) kom til norge, tror jeg i 2011, og har ikke blitt vist i tyskland så langt
    – keepern til liverpool, enste barnefilm som jeg og datra (9 år gammel) fikk sett sammen fra norge – og det på norsk – i leipzig dette året
    – le havre. nydelig film.
    – my joy, en nydelig, hard interessant film.

    bobler (ikke sett, gleder meg til)
    – Tinker Tailor Soldier Spy. en film som jeg VELDIG VELDIG gjerne hadde satt opp på listen min, men som jeg DOG ikke har sett enda.. jeg Elsker trailerne jeg har sett samt at jeg elsker de to BCCserien som er laget.
    – Schlafkrankheit
    – Nostalgia For The Light
    – Copie conforme (møte i toscany)
    – Almayer’s Folly

  10. Dette med lister er jo vanskelig, men å forholde seg til produksjonsår gjør det svært vanskelig å ta med filmer som ikke har global releasedato. Tenk bare på alle filmer som kommer i desember som man da må kutte ut fordi man ventet til over nyttår med å se dem. For ikke snakke om alle filmer som bruker et år eller to på å havne på den europeiske radaren. En grei regel kan jo være at man kan ta med alle filmer som har hatt kinovisninger det året man lager listen fra. I tillegg til alle filmer man har sett på festivaler og andre visningsarenaer. Personlig tar jeg dog aldri med filmer jeg kun har sett på screenere og andre mindreverdige format:) Og husk at listelaging er aldri så stas som å krangle om dem etterpå!

    Min egen top 10-liste kan sees her.

  11. Tonje Skar Reiersen sier:

    Jeg har spurt før, og jeg spør igjen: Hvorfor i huleste er ikke Once Upon A Time in Anatolia på en eneste liste? For meg årets djerveste og mest kompromissløse verk. En fabel om syndefallet, hva kan vel være vektigere?
    Mange hakk over Ceylans forrige film, Tre aper, som ble skrytt opp i skyene.

    Hey, var dere festivaltrøtte da dere så den i Cannes, eller hva?

  12. Dag Sødtholt sier:

    Mer djerv og kompromissløs enn The Turin Horse? Jeg hadde både den og Once Upon a Time in Anatolia på min shortlist på bortimot 40 “verdige” filmer, men siden jeg hadde sett disse to kun en gang hver gikk jeg til slutt for arbeider jeg følte meg mer sikker på. Jeg har ikke helt hoppet på Nure Bilge Ceylan-vogna, men utelukker ikke at Anatolia vil vokse ved et gjensyn. (Er temmelig sikker på at The Turin Horse vil det.) Ved første gangs møte følte jeg meg imidlertid slett ikke sikker på at de lange kjøreturene i filmens første to tredjedeler virkelig trengte å vare så lenge…

  13. Karsten Meinich sier:

    Det var riktignok den siste filmen jeg så i Cannes, men Nuri Bilge Ceylan holder en høy stjerne hos meg og «Once Upon a Time in Anatolia» slo meg ikke (tross sine mange sterke sekvenser) som hans mest virkningsfulle film, til det er den for seig og uforløst. Jeg gleder meg til å se den igjen, men basert på første gjennomsyn var den ikke sterk nok i 2011 til å innta listeplass hos meg.

    For også å trekke frem «The Turin Horse», var det en film jeg ble oppriktig fascinert av ved første møte, og som andre gang (et halvt år senere) holdt seg godt. En film jeg ennå tenker på, og som kanskje om flere år vil gjøre det enda skarpere hvis jeg eventuelt skulle oppsummert 2011 påny.

  14. Hvem er det som har kjøpt inn Martha Marcy May Marlene, siden den tilsynelatende er utelatt fra rangering av den grunn (filmen ble vist på både OIFF og BIFF i fjor)?

  15. Thomas Robsahm, spillefilmkonsulent sier:

    Eirik, du skriver: “Årets skuffelse: Norsk filmbransje – i et år preget av stor variasjon og høyt ambisjonsnivå, var det trist å oppdage hvor lett bransjen snur ryggen til den enkelte filmskaper, hvor lite inkluderende bransjen er med de som satser høyt og feiler, og ikke minst hvor lett de toneangivende aktørene tar parti med de skoleflinke og selvsikre. 2011 var året da mangfoldet skulle ønskes hjertelig inn i varmen, men hvor utvalgte få fikk all spalteplass, all honnør og samtlige klapp på ryggen. ”

    Men hvor er dine egne klapp på ryggen når du bare har en eneste norsk film på topp 40? Skal alle andre hylle norske filmer man ikke liker mens du selv skal få slippe?

  16. Clovenberg sier:

    Å kommentere hvor lite inkluderende bransjen er med de som satser høyt og feiler har ingenting med å hylle eller ikke hylle en film ved å sette den opp mot andre internasjonale filmer.

  17. Geir: Ja, det fant vi ut i siste liten, det er Tour de Force som (til vår store glede) har sikret filmen norsk kinorelease. Dato foreløpig ikke bekreftet. Så «MMMM» må altså vente til neste års lister. (Ville havnet på min Topp 10 i år, for å si det sånn.)

  18. Jeg valgte å la Martha Marcy May Marlene pryde min toppliste fra fjoråret, til tross for at den ikke har for norsk kinorelease. Gleder meg da til å se den igjen når den endelig kommer og skal prøve å lure med meg noen venner og venninner for å se den.

    Det jeg liker godt med disse listene og den følgende diskusjonen er hvor mange filmer jeg må legge til i “må se-listen” min.

  19. Roar Hals sier:

    Alltid moro med slike lister. Rimelig god variasjon er det her også.
    Noe som likevel forundrer meg er hvorfor den brilliante Animal Kingdom bare er nevnt et godt stykke ned på én enkelt liste? Har den ikke blitt vist på norske festivaler eller kinoer ennå?
    Takker forøvrig for et glimrende filmforum.

  20. Hei Thomas!

    Du har misforstått hva det er jeg prøver og si, – som Clovenberg rett under deg sier. Uansett var det for meg bare en norsk film som fortjente en plass blant mine topp 20 i år, men den var til gjengjeld virkelig god. Det har lite med manglende støtte til de som satser på det litt uvanlige i bransjen forøvrig.

  21. Animal Kingdom gikk rett på dvd i Norge i 2011, så den faller inn under listekriteriene til Montages, i alle fall. Solid film, men har man sett Underbelly (den australske tv-serien fra 2008) fremstår den som en litt puslete, komprimert krimhistorie fra samme landskap i forhold.

  22. Thomas Robsahm sier:

    Eirik, du er en del av filmbransjen du er skuffet over. Du kunne selv omtalt de filmene du mener ikke har fått fortjent oppmerksomhet – for eksempel. Eller laget en egen liste over årets norske filmer. Hva vet jeg. Vært inkluderende…
    Du har innflytelse, slik mange andre i bransjen har. Det er hva hver enkelt av oss gjør og ikke gjør som er avgjørende. Filmbransjen er ikke en “gjeng” som blir enige om hvem som er inne eller ute.

    Alle norske filmer som kom på kino i 2011 har fått både moralsk og økonomisk støtte av mange – private og offentlige instanser. Alle disse er en del av filmbransjen. Men de filmene som ikke fungerte har druknet. Dette gjelder både ambisiøse filmer med solid finansiering og de som har laget filmene sine uten forhåndsstøtte. Det selvfølgelig fullt mulig å subjektivt mene at f.eks. Umeå 4-ever var årets film mens Hodejegerne og Oslo 31. august er overvurdert og har fått ufortjent mye oppmerksomhet, men å klandre “filmbransjen” for at publikum, kritikere og festivaler vendte Umeå 4-ever og mange andre av årets norske filmer ryggen blir feil. En god del av filmene var rett og slett ikke bra nok, de gjorde seg ikke fortjent verken til mer oppmerksomhet eller til å bli med på din liste.

  23. Aleksander H sier:

    Eirik unngår nok en gang direkte diskusjoner. Skulle tro det var mer takhøyde her.

    Jeg er enig med Thomas i at vi alle er individer som må gjøre vårt. Men bransjen er ekstremt lukket, det er veldig mange tause filmarbeidere uten stemme. Folk i bransjen har et problem med å si det de mener, fordi de vet det kan få konsekvenser. Det er rett og slett en feig bransje. Man vil heller ikke få rykte på seg for å være rebelsk og nyskapende, for guds skyld. Folk liker å late som de liker slike filmskapere, men når pengene skal deles ut er det de som kommer til kort. Se på norsk films gullgutter Erik Løchen og Arild Kristo. Hvem brydde seg om de før filmene deres kom ut på DVD i fjor? Hvor var sympatien og hyllesten da?

    Og jeg forstår Erik som sier at hele filmbransjen snur ryggen sin til enkelte filmer og filmskapere, noe han selv gjør når han pisser på det norske filmåret 2011. Det er sånn at når ryktet er ute om at en film suger så mener plutselig “alle” det. Og det absurde er jo at de færreste ser filmene de påstår er dårlige. Jeg er selv skyldig i dette. Vi er langt unna der vi trenger å være.

    Som jeg leste på rushprint, i Danmark sitter filmbransjen og skriker til hverandre og krever perfeksjon. Som sagt så er vi i Norge veldig langt unna.

  24. Thomas Robsahm sier:

    Det får ikke konsekvenser å si meningene sine, det er en stor myte. Jeg har selv vært kritisk til mye i bransjen i alle år uten at det har resultert i noe annet enn respekt og konkrete endringer som vi i dag ser fruktene av. Jeg har også flere ganger laget filmer på tross av avslag uten at jeg har giddet å gå ut i media som offer av den grunn. Wam & Vennerød sparket høyt og lavt da de holdt på og fikk samtidig oftere statsstøtte enn noen andre. Arild Kristo, Erik Løchen og Pål Løkkeberg fikk også laget filmer og det var ikke bare “systemet” som forhindret at det ble flere – vel så ofte handler det om egne begrensninger. De ble forøvrig respektert også i sin samtid. Ikke av alle, men av mange.

    Det er all grunn til å være kritisk til bransjen, men man må være mer konkret. Mariken Halle og Clara Bodén sto nylig frem og kritiserte NFI i Rush Print i forbindelse med filmen Verden Venter. Dette vil overhode ikke få negative konsekvenser for dem. Tvert i mot har det startet en ny debatt om hvilke krav NFI bør stille og om disse risikerer å stå i veien for nye stemmer eller ikke.

  25. Sveinung Wålengen sier:

    Kort innskytelse om Animal Kingdom til Roar Hals: Jeg syntes filmen var veldig god og vurderte å ta den med på min liste. Den ble vist på Kosmorama i fjor. Mye av grunnen til at jeg likte filmen dreide seg om det litt råere, australske tilsnittet, men samtidig mistenker jeg at dette ikke vil være nok i seg selv til å begeistre meg like mye ved et gjensyn. Tiden vil vise!

  26. Clovenberg sier:

    Mr Frobenius uttalte seg. Det gikk jo rett til statsråden, så……

    …..helt smertefritt er det ikke:)

  27. Thomas Robsahm sier:

    Frobenius lever i beste velgående og får sikkert ny statsstøtte før vi vet ordet av det – fullt fortjent. Flere av de som var uenige med ham i den saken, inkludert statsråden er skjønt enige om det.

    Han var forøvrig den eneste i bransjen som faktisk vendte noen ryggen i fjor, for ikke å si dolket. Hadde han nøyd seg med å kritisere produsentene for å ha gjort en dårlig jobb med Pax, så hadde det vært berettighet kritikk. Alt det andre var syltynn ansvarfraskrivelse. Du kan lese mer om hva jeg mente i den saken på rushprint.no.

  28. Thomas Robsahm sier:

    Eirik uttalte forøvrig en gang at han ønsket å sprenge Filmens Hus i lufta. Ikke så lenge etter fikk han kortfilmstøtte. Jeg regner med at sprengningsplanene ble lagt på is inntil siste rate var utbetalt. Men verken den metaforiske trusselen eller den ferdige kortfilmen har gjort Eirik persona non grata på Filmens Hus. Det fins ingen som ikke er velkommen. Alle kan søke, alle får en grundig og fair behandling. Det fins ingen garanti for at ikke det kan bli tatt feil avgjørelser, men at det foregår “svartelisting” og sånt er bare en av mange forslitte myter basert på kunnskapsmangel og behov for konstruerte konflikter.

  29. Aleksander H sier:

    Vel, det er din historie, Thomas. Nå mener jeg ikke at denne “svartelistingen”, som du kaller det, kommer fra dere på NFI. Jeg kjenner flere som har slitt med å få jobber etter diskusjoner om lønninger og arbeidsforhold. Her er det produsenter som stikker kjepper i hjulene for stakkars filmarbeidere som har lyst å betale regningene sine.

    Kan du forklare meg hvorfor hverken Løchen, Løkkeberg eller Kristo fikk laget noen fler filmer? Det har kommet tydelig frem i etterkant at begge var svært misfornøyde med å ikke få støtte til prosjektene sine. Tre tapte talenter norsk filmbransje kunne skrytt mye mer av i dag om de hadde fått sjansen og ikke ble stoppet av mafiagjengen som skulle definere hva norsk film skulle være.

  30. Aleksander H sier:

    Slik jeg ser det kommer ikke slike oppfatninger fra ingensteds. Det er en grunn til holdningen i bransjen er at man skal holde lav profil og ikke si ifra, og ikke det motsatte.

  31. Thomas Robsahm sier:

    Jeg kjenner ikke detaljene i hvorfor de tre ikke lagde flere filmer, men avslag på prosjekter er noe alle filmkunstnere må forholde seg til. Noen gir opp, andre prøver igjen. Og igjen. Det var uansett ikke en mafia som stoppet dem, men Statens Produksjonsutvalg der fem personer med varierende kvalifikasjoner om filmproduksjon prøvde å bli enige. Mulig de også prøvde seg på Norsk Film as hvor daværende sjef kanskje ikke så talentene.

    Men begge deler er nå for lengst nedlagt og erstattet med konsulenter og andre ordninger som fungerer langt bedre. Likevel har manglende kontinuitet for våre største talenter inkl. de nevnte vært et stort problem for bransjen i over førti år. I år f.eks. vil kun ni av tjuefem filmer være av regissører som har laget tre filmer eller mer, så vi sliter fortsatt med den kanskje aller største utfordringen i bransjen.

    Når det gjelder forholdene blant stabsmedlemmer så kan jeg ikke uttale meg om det da jeg ikke har jobbet på set på en del år nå.

    PS: For å vende tilbake til denne artikkelens egentlige tema: Min favorittfilm i 2011 var Another Year av Mike Leigh.

  32. Jeg har lyst til å si masse til det meste som skrives i denne tråden, men for ikke å glemme dette – og fordi jeg nettopp har lest innholdet i denne linken (en tidvis kontrær liste over 11 filmer som det glimrende nettmagasinet Reverse Shot ikke har sansen for fra 2011) – synes jeg det er på tide å invitere til en diskusjon om Drive, kanskje fjorårets mest polariserende film?

    Sivert har den på førsteplass, andre har den i Topp 10, og for meg er den fraværende. Samtidig er ikke jeg blant filmens skarpeste kritikere, jeg synes den var… ok. Rakk et andre gjennomsyn før jul, og Drive er fremdeles… ok. Men, knivskarpe Michael Koresky fra nevnte Reverse Shot traff etter mitt syn spikeren på hodet med følgende:

    As the film’s central hollow man (“I just drive”), Ryan Gosling is only as expressive as his toothpick, while as his dishrag love interest, Carey Mulligan is less expressive than said toothpick (do not forget, this is the woman he is willing to murder and die for). […] There’s no grace or innovation to any of the violence, just shock effects. FYI, Drive lovers: it’s not that I dislike Drive simply for being “style over substance.” It’s that I hated the substance of its style. And I had an absolutely terrible time watching it.

    Kjør debatt.

    Thomas (og flere): Hva med å dele hele topp 10 for 2011? Dette er jo en mulighet til oppdagelser (i tillegg til diskusjon). Har allerede huket av en rekke filmer fra andres topplister som jeg skal få sett; så jeg antar at det finnes “mer” der ute…

  33. Thomas Robsahm sier:

    Mine favorittfilmer i 2011 (norske filmer ikke inkludert): 1. Another Year
    2. Tree of Life 3. The Arbor 4. Gutten med sykkelen 5. Biutiful 6. George Harrison: Living in the Material World 7. Jane Eyre 8. Drive 9. Melancholia
    10. 50/50 11. Landsbyen på toppen av fjellet 12. The Fighter 13. Blue Valentine 14. Rabbit Hole 15. Senna 16. Kongens tale 17. Pina 18. Winter´s Bone
    19. Midnight in Paris 20. True Grit.

    Filmer jeg ikke har fått sett, men som jeg tror ville vært med: Play, Le Havre, Nader & Simin, Apejentene, Under huden og Arietta.

  34. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er en mester i debatt, men øving gjør mester, eller? Og dette er et tema jeg virkelig ønsker å delta i, da mine meninger om Drive står i totalkontrast i forholdt til Reverse Shot sine.

    For meg er Drive en av de største kinoopplevelsene jeg har hatt på mange år. Jeg falt pladask for den da åpningssekvensen lyste opp en mørk kinosal og det unike Synth-pop-lydsporet ga liv til et publikum. Hele salen reagerte synkront ved mange anledninger og filmens stilart slo meg hardt i hjerte.

    Mange jeg har diskutert med forteller meg at de tolker forholdet mellom Gosling og Mulligan som kjedelig og pinlig mens andre, meg inkludert, er store supportere av hvordan det hele blir utført. Dialogen, eller mangelen på dialogen blir absolutt ikke et problem når begge skuespillerne har en slik stålkontroll på deres uttrykk, både kropp og ansikt.

    Unggutten Gosling gjorde absolutt et godt valg når Refn ble bragt inn til å regissere mannens visjon av filmen, da jeg føler at den passer godt inn i Refns repertoar og registil. Jeg har veldig lyst å høre fra noen som misliker og kanskje hater filmen, da det alltid er interessant å høre andres meninger, spesielt om de er annerledes enn ens egne.

  35. Erik Vågnes sier:

    @ Karsten: Jeg ser ikke noe galt i at Gosling er hul, da Drive virker til å kritisere og utforske Amerikansk mytologi og kanskje da spesielt westernmytologien (tannpirker i munnviken er vel en kjent cowboy-gest, vel?). Der finner vi den tause og staute cowboy-heltene som alltid finner seg en kvinne de skal redde. Slik sett kan man se Drive som en film som kritiserer eller belyser en slags voldelig galskap også tilstede i de såkalte heltene, lik Anthony Manns westernfilmer.

    Hest er byttet ut med bil i en film som jeg vil er i aktiv dialog med amerikansk kultur og mytebygging. Det at karakterene er stille og lite ekspressive er nok Refns insistering på at kjærlighet kan oppstå uten ord, men det gir også spillerom til å betvile hvor mye kjærlighet det egentlig ligger i dette forholdet.

    Jeg synes ihvertfall Drive var veldig engasjerende (bare åpningssekvensen alene er jo mesterlig utførelse av suspense) med mange interessante antydninger som gjør en tilsynelatende tynn historie fenglsende.

  36. Karsten:

    Jeg likte Drive veldig godt, men forstår mye av kritikken som er rettet mot den. Den tar seg god tid, men lykkes ikke særlig godt med å rettferdiggjøre dette. De lengre tagningene føles tidvis ganske tomme og det helhetlige bildet jeg satt igjen med etter filmen var relativt hult. Mye grunnet dette har jeg ingen umiddelbar trang for å se den på nytt.

    Det sagt, denne filmen har etter min mening flere kvaliteter enn den har mangler. Skuespillet er jevnt over bra og selv de mer “cartoonish” karakterene fungerer helt topp. Men det er heist elementene som gjør det for min del. Åpningssekvensen samt det siste ranet er utrolig vel-komponert og fikk adrenalinet til å pumpe hardt hos undertegnede. Sammen med ett deilig foto og et overraskende passende soundtrack så konkluderer i hvert fall jeg med at dette er en blodfersk tomat.

  37. Dag Sødtholt sier:

    Når jeg leser slike ting som det Tomasky skriver her tenker jeg alltid på drømmesekvensen i Stardust Memories, der Woody Allen blir sittende i en dyster togvogn, mens det er full fest med champagne og smil i toget ved siden av. Tomasky er avskåret fra å delta i festen fordi han aldri klarte å komme seg inn i filmen, mens vi andre er innenfor og koser oss glugg i hjel.

    Jeg synes argumentasjonen hans er veldig følelsesledd og bærer preg av at han aldri kom på bølgelengde med filmen. Han klager over at volden manglet eleganse og innovasjon og at den bare skulle være sjokkerende. Men en naturlig konklusjon er vel da at den skulle være sjokkerende, så hva kan vi gjøre ut av det? Å klage over at den ikke var elegant eller innovativ, noe filmen ikke prøvde på heller, virker som et ganske formidabelt sidespor i forhold til det å forstå filmen, og hvis man ikke prøver å forstå filmen hvordan kan man da gjøre opp en mening om filmen er god eller dårlig?

  38. Clovenberg sier:

    Kan ikke Montages få en nyhet om Prometheus og så kan vi diskutere hva den er om.

    THE film of the year.

    Vi trenger mer geekstuff.

  39. Jeg forstår heller ikke hvordan man kan kreve at den skal være innovativ når hele poenget er, ut fra det jeg forstår, lek med genre og konvensjoner. Det er derfor jeg sammenlikner den med Wild at Heart.

    There’s no grace or innovation to any of the violence, just shock effects.

    Volden er, i begge filmene, eksessiv med vilje.

  40. Hei Thomas og Aleksander H.

    Det er fint at dere diskuterer meningene vi står for her på Montages, og greit at dere også tar en diskusjon om meg og mitt, men jeg synes dere begge tar det litt vel langt. Tenkte derfor bare å foreslå en liten opprydding for diskusjonens skyld.

    Først til deg Aleksander. Jeg vet ikke helt hvor du har det fra at jeg ikke tar en direkte diskusjon, du kan utvilsomt ikke ha fått med deg hva jeg har holdt på med de siste årene hverken her på Montages eller i andre fora der slike diskusjoner foregår. Uttalelsen provoserer meg, også hva du sier om takhøyde her i Montages forøvrig. Men kanskje var det målsetningen? Isåfall lykkes du. Om det ikke var meningen, foreslår jeg du gjør litt bedre research neste gang, og når du velger å gå så personlig til verks – kanskje sette deg litt mer inn i hva jeg står for.

    Thomas – Det er meget mulig jeg personlig ikke har gått nok i bresjen for det jeg selv etterlyser, da har jeg isåfall noe å skjerpe meg på i året som kommer. Men jeg har ihvertfall forsøksvis i flere sammenhenger trukket frem filmer jeg mener fortjener mer fokus – og i motsatt fall, uttalt meg kritisk til filmer jeg mener har fått for mye fokus. Sistnevnte kan du få et helt konkret eksempel på her. Jeg vil også minne deg på at du nå sitter i kommentarfeltet på et nettmagasin der jeg er en av to redaktører, og derunder har frontet blant annet spalten Analysen hvis mål er å ta alle norske filmer på alvor, samt flere artikler som forsøker å vise bredden i norsk film. (Intervju med fotograf Jakob Ihre, våre gjennomganger av arbeidet med vfx på Mennesker i solen og Max Manus, settreportasjer fra Dunderland…) Slik forsøker ihvertfall både jeg – og nettmagasinet jeg er en del av, å være inkluderende.

    Generelt til debatten vil jeg gjenta det Thomas understreker, og det er at vi har en bransje der kritikk og åpenhet ønskes velkommen. Det er helt tydelig både når man møtes i større bransjesammenhenger og også på tomannshånd med en konsulent eller andre med penger & makt. Ja, som Thomas sier – han selv er det beste eksemplet på hvordan en kritisk holdning ikke hindrer å ta en av de mer sentrale plassene i bransjen. Når det er sagt, savner jeg at regissørene kommer mer på banen og viser vilje til å diskutere egne og andres prosjekter. Vi må lære av hverandre, og se verdien av å få hverandres tilbakemelding. Forøvrig et synspunkt jeg la frem og diskuterte på regiseminaret i 2010, fysisk tilstede og med tildels kraftig diskusjon i etterkant. Og tro for all del ikke at Filmens hus står trygt; det finnes flere enn meg som ofte føler behovet for å røske i grunnmuren til det falleferdige bygget.

  41. Thomas Robsahm sier:

    Takk for fint svar, Eirik. Vi er enige om mye. Først og fremst reagerte jeg på din skuffelse over “filmbransjen” som om det var en person eller et kollegium som sitter og kontrollerer det hele. Jeg er også uenig i at de som ikke er “skoleflinke” har blitt vendt ryggen. Tvert i mot har vi i Norge et støttesystem som savner sidestykke i verden. Kravene som stilles i andre land er ekstremt mye strengere og mulighetene for å belønnes i etterkant er det kun Sverige som har foruten oss. Svært mange debuterte i fjor og i 2012 fortsetter trenden der ferske filmskapere er langt i flertall i forhold til de etablerte. Du burde heller være skuffet over at så mange fikk muligheten og så få grep den. (Hvilket du jo også egentlig er, siden kun en film havnet på topp 40).

    Men jeg digger Montages og leser analysene med stor interesse. (Riktignok skulle man tror det aldri har stått dårlige til med norsk film når man leser de, men, men…). Er også veldig klar over din rolle i Montages og tar av meg hatten for det arbeidet dere legger ned.

    Jeg har alltid savnet mer debatt i filmbransjen og er helt enig i at regissørene må mer på banen, men opplever at det for ofte foregår kvasidebatter basert på myter, manglende kunnskap og historieløshet. Og ikke minst: Behov for å posisjonere seg selv. Eller som en musikkfyr sa: Debatt i Norge er selvpromotering.

    Norsk film blir dessuten for ofte bedømt som det norske fotballandslaget. En seier, så er vi verdens beste. Et tap, så er vi verdens verste. Vi trenger å se litt mer bak resultatene av hver enkelt film, samt innta en posisjon som ikke bare er subjektiv.

    2011 er – helt objektivt – et av de beste årene i norsk filmhistorie både hva gjelder besøk og kvalitet. Når man summerer opp året i desember og kanskje ikke falt helt for et par filmer andre elsket, så kan det virke som året ikke var all verdens. Men i fremtiden vil 2011 bli stående som året da vi fikk filmer som Jørgen+Anne=Sant, Oslo 31. august, Hodejegerne og Få Meg På For Faen – uavhengig av hva hver enkelt av oss måtte mene om akkurat disse filmene, så har de vist seg mer enn levedyktige på hver sin måte. Samtidig markerte 2010-filmer som Liverpool, Bastøy og Trolljegeren seg internasjonalt på måter vi sjeldent opplever. Bare for å nevne noe. På et par år er dette absolutt ingen dårlig statistikk sammenlignet med andre land. Man måste jamføra!

    Så litt mer positivisme, litt mer bygge og litt mindre sprenge hadde vært ønskelig i 2012!

  42. Ja, men da er vi tilbake på plass, hehe… De fleste i norsk filmbransje ønsker debatt, og de fleste vet å verdsette den. Langfra alle – hverken i huset der du jobber eller i miljøet jeg vanker, men jeg føler vi åpner opp mer og mer. Men siden dette er en diskusjon under en kåring av årets beste filmer, tenkte jeg å provosere litt ved å si meg helt uenig i det du mener er objektivt blant de beste årene vi har hatt i norsk film. Jeg jobber med en artikkel om dette, som vi håper å publisere i løpet av neste uke. Bredde og variasjon har vi såvvist hatt, men 2010 var for meg eksempelvis et atskillig sterkere filmår. Håper vi får en fin debatt under den saken. Utover det, blir det nok faktisk mer bygge enn sprenge også her på Montages i 2012, selv om jeg vel vil påstå det vel er dét vi for det meste har fokusert på frem til nå også. Vi har kanskje bare litt forskjellige perspektiver på hva det vil si å bygge.

    Inntil videre vil jeg trekke frem Jørgen + Anne = sant som et helt strålende eksempel på hvor god, underholdende, kunstnerisk og tilstede en norsk film kan være når den er på sitt beste.

  43. Thomas Robsahm sier:

    Subjektivt var det ikke ett av de beste filmårene. Bare objektivt. ;-)

  44. Anne Gjelsvik sier:

    Jeg er så enig med Thomas, jeg skjønner ikke hvor ideen om et skuffende filmår kommer fra. Kan ikke huske å ha sette så mange forskjellige, men gode, filmer på norske kinoer noensinne. Og ja, that is a fact.

  45. Frydenlund sier:

    1 Black Swan
    2 Drive
    3 Enter the Void
    4 The Tree of Life
    5 The Girl With the Dragon Tattoo
    6 Another Year
    7 Melancholia
    8 The Skin I Live In
    9 Oslo, 31. August
    10 A Separation
    11 I Saw the Devil
    12 Winter’s Bone
    13 Midnight in Paris
    14 13 Assassins
    15 The Kid With a Bike

  46. Mikkel sier:

    Digression: Kudos til Eirik for å true om å sprenge filmens hus. Det samme burde vært gjort med DNF når den ble drevet av svenske sjeggnisser, med det påfølgende faglige vakumet frem til gjenoppstandelsen i dansk regi… bare så det var sagt.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>