akutt-stapels-i-mote-med-hobbiten-trailer

Akutt ståpels i møte med Hobbiten-trailer

Du skal ikke lete lenger enn til vår kåring av Topp 100 filmer fra 00-tallet for å forstå hvor høyt vi setter Peter Jacksons Ringenes herre-trilogi her på Montages. Ikke bare anser vi det som noe av det ypperste som er laget for et kinolerret noensinne, vi anser det også som selve klimakset i vår cinefile karriere sålangt. Skulle du tilfeldigvis være av samme oppfatning, har du mye å glede deg til fremover. Er du fullstendig uenig, og synes alt dette bare er tøys og tøys, står du foran en real utfordring. For i dag slapp Warner Bros. traileren til Hobbiten: En uventet reise, første film i den todelte adaptasjonen av J.R.R. Tolkiens Hobbiten. Og for å si det enkelt -- det blir mye om dette på Montages fremover.

Jeg skal innrømme at grøsningene nedover ryggen startet allerede forrige uke, nærmere bestemt dagen jeg fant ut at det allerede nå skulle slippes en trailer til filmene. Ikke en teaser en gang, en hel trailer. Diskusjonene begynte umiddelbart på Montages-kontoret – hva forventet vi, hva ville vi se, hva var vi nervøse for, hva drømte vi om? Sannheten var vel at vi egentlig ikke trodde vi kom til å få se så mye, vel vitende om hvor plagsomt langsomt New Line Cinema i sin tid lanserte detaljene i den foregående trilogien.

Men dette er Peter Jackson, mannen som bedre enn noen vet å plassere fansen ved siden av seg. Der George Lucas alltid plasserer de under seg, Steven Spielberg sjelden om noen gang inviterer noen av oss inn i varmen og Robert Zemeckis vel aldri egentlig har hatt noen, er Jackson trass i suksessen med Ringenes herre fortsatt tilstede som den überkule kompisen som får lage filmene vi andre blir dratt med på. Og selvsagt får vi derfor alt vi drømte om i traileren, og mer attpå… (Se den i HD på Apple før du leser videre!)

Så hvor skal man begynne? Kanskje med Jackson og pr-teamets fascinerende og mildt sagt besnærende idé om at ikke en eneste av oss har glemt de tre filmene som for ti år siden satte kinoer verden over på hodet tre år til ende – første film hadde verdenspremiere for ganske nøyaktig ti år siden i dag. Her går man rett på sak: «My dear Frodo….» Tonefallet alene fremkaller skjelvinger over hele kroppen. Det er Bilbo, det er Lommekroken og det er utvilsomt Hobsyssel. Og når Gandalf dukker opp et par sekunder senere, kommer igjen tårene hos en stakkars cinefil som investerte så mye av lidenskapen i denne karakteren for så mange år siden at det strengt tatt vel ikke var plass til å så mye mer disse årene.

Men det stopper ikke der. For karakterene og skuespillerne Jackson hentet fra kjente og ukjente lag for å gestalte dem, utgjorde bare en del av det som underbygde følelsen av noe helt, helt unikt med Ringenes herre. Det handlet om detaljrikdommen i det visuelle universet, de sofistikerte effektene og Jacksons evne til å manøvrere et kamera steder ingen hadde vært før. Og for meg var det ikke minst også musikken. Og når traileren på helt perfekt vis starter med de første taktene fra Howard Shores toner i trilogien, vekker det til live mer enn bare forestillingen om noe så sjeldent som filmmagi. Da tar Jackson meg rett tilbake til 3. desember 2001 -- dagen kollega Karsten og jeg så Ringens brorskap på pressevisning på Colosseum kino i Oslo, og etterpå ikke helt visste hvordan vi skulle forholde oss til noe som helst. Det er vanskelig å beskrive det, men følelsene som strømmer på bekrefter veldig både forventningene og de potensielle skuffelsene som er oss i vente.

Genistreken i traileren er da å la Gandalf Grå innlede det hele på mest stoiske vis. Enkelt og rett på sak: «Bilbo Baggins, I’m looking for someone to share in an adventure». Deretter kommer et crescendo av en navnepresentasjon komplett med noen helt fabelaktige nærbilder av hver enkelt dvergs særpregede, finurlig oppbygde ansikt og kropp som etter flere gjennomsyn ikke bare avslører bredden i hver enkelt karakter, men også gir lovnad om at Jackson vil greie å turnere dette mylderet av et dvergeanarki. Den understreker også veldig det lakoniske i Ian McKellens humoristiske tilnærming til Gandalf Grå – et av høydepunktene i en tolkning jeg anser som det desidert beste enkeltelementet ved den opprinnelige trilogien. McKellen kan fortsatt sin Gandalf.

Deretter kommer allikevel det elementet ved traileren som gjør at all tvil (nei, jeg tvilte vel egentlig aldri, men for argumentasjonens skyld) forsvinner: montasjen der dvergene synger mens Jackson kryssklipper bilder fra forskjellige steder i første film. Det gir selvsagt klare hentydninger til et av de beste regigrepene i trilogien – sekvenser som eksempelvis i Atter en konge der Pippin synger over Faramirs desperate forsøk på å gjenerobre Osgiliat, og forsterker igjen følelsen av å returnere til noe kjent. Som trailergrep i seg selv er det da også akkurat like effektfullt som det var i filmene. Episk, stemningsfullt og ikke minst et realt sjakktrekk hva angår inkorporeringen av tekstplakatene, er det herfra og ut tydelig at det blir akkurat like stort og eventyrlig som sist. For en som ikke er spesielt stor fan av «Hobbiten» i romanform (ei heller «Ringenes herre»), er det deilig å se at Jackson ihvertfall tilsynelatende har greid å heve en enkel barnebok til noe større og mer tiltrekkende også for en som har passert 30.

Montasjen inkluderer også enda flere muligheter til å studere den enkelte dverg, detaljer i kostymene til Ann Maskrey, et stemningsfullt belyst Lommekroken som fortsatt ser ut som verdens triveligste sted å tilbringe en kveld og ikke minst – en tydelig posisjonering av Thorin som den ubestridte lederen. Man, han ser bra ut! Ja, det er faktisk også plass til den etterhvert så ikoniske plasseringen av Gandalf med pipa helt oppe i venstre billedkant. Nei, det hele er nesten så perfekt at det blir for mye av det gode.

Og det stopper ikke der. For innimellom får vi se evigunge Galadriel berøre kinnet til en tydelig sliten Gandalf i et Kløvendal kledd i vårfarger langt unna det høstlige og melankolske stedet vi besøkte i Ringenes herre, vi får se Bilbos første trinn opp mot Narsils hvilested og hans første møte med Sting, Gandalf på sine mange ensomme reiser (scenene jeg personlig gleder meg mest til) og til og med et par hint av noen av de mange monstrene Bilbo og følget møter på sin reise mot Ensomfjellet. Det hele er så vakkert, så stemningsfullt, så lovende og episk, så filmatisk! 

Men det beste av alt, bortsett fra avslutningen med Sméagol som rett og slett ga meg det største cinefile grøsset siden det første bildet av Gandalf noensinne – musikken. Howard Shores musikk. Herregud så nydelig det er – fra dvergenes nynning, via Thorin og etter hvert resten av dvergenes hymneaktige og tydelig Aragorn-påkallende fremføring, til det orkestrale temaet Shore og Jackson byr oss på. Jeg har hørt det på repetisjon kanskje 50 ganger siden jeg begynte å skrive denne saken. Og jeg elsker det. Jeg simpelthen elsker det av hele mitt cinefile hjerte -- på samme måte som jeg elsket denne traileren og forventningene til hva som venter oss om et og to år.

Det blir en lang ventetid, men fy søren så deilig det skal bli når vi endelig sitter der i kinosalen igjen.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 8 kommentarer

  1. Helt enig! I det musikken går fra sang og nynning, til fullt, episk, eventyrlig orkester er det ståpels og gåsehud med en gang! Hver gang!

  2. Øyvind Paulsen sier:

    Enig – ser veldig bra ut, og det til tross for skyhøye forventninger.

  3. Entusiasmen din er det ikke mye å si på, men for meg som står litt utenfor dette universet og ikke deler den samme detaljkunskapen fremstår det først og fremst som en teaser som viser meg et miljø og en stemning mer enn et plot og et hendelsesforløp. Satt på spissen mener jeg teaseren sier at dette er komedievarianten av Ringenes herre. Der en gjeng dverger, med en britisk komiker i spissen, utfører den samme reisen vi før har sett før og møter de samme utfordringene bortsett fra alle de mørkeste og tøffeste karakterene. For dette er vel en film beregnet for et yngre publikum?

  4. Jon Nordvik sier:

    Flott artikkel, flott trailer. Fantastisk å se Gandalf og the Shire igjen, og Bilbo og dvergene fremstår akkurat som jeg så de for meg da jeg leste boka som trettenåring.
    Mht filmens målgruppe, så er vel Hobbiten ofte ansett som en barnebok, men markedskommunikasjon er vel strengt tatt det siste Tolkien hadde i tankene.

  5. Hei Mikkel – jeg tenkte jeg skulle forsøke å svare deg litt mer utfyllende med mitt perspektiv på det du sier.

    For det første er det altfor store kostnader og forventninger knyttet til disse to filmene til at hverken Peter Jackson eller pr-apparatet rundt han vil fokusere en kampanje inn mot én målgruppe, og selv en så stor og en som “det yngre publikummet” du referer til. Som man opplevde i lanseringen av Ringenes herre, favnet filmene bredere enn det man opprinnelig hadde trodd og krysset både fantasisjangerens noe snevre nedslagsfelt og andre klassiske målgrupper. Ja, Hobbiten 1 blir utvilsomt julas familiefilm i 2012, men om den utelukkende skulle havne der, har både markedsføring og filmen i seg selv bommet stygt. For det første demonstrerte Jackson med den første trilogien nettopp evnen til å gjøre noe mer ut av Tolkiens materiale , deriblant bygge et rammeverk og et persongalleri for en historie som engasjerte oss utover det åpenbart episke. Eks: Når jeg skriver at jeg ser frem til Gandalfs ensomme øyeblikk i Hobbiten, handler det om at jeg har investert mye følelser i en karakter Jackson & co har manøvrert med kjøtt og blod over til lerretet. Dernest er de første filmene nå en del av en veldig stor popkulturell sfære veldig mange ønsker seg tilbake til: De yngste som så første film på kino er blitt unge voksne og dermed beveget seg over i en ny målgruppe, de unge voksne som den gang lå i kø eller så filmene 11 ganger på kino (ehem..), er heller ikke noe mindre interessert enn de var den gang. Snarere tvert i mot, med tanke på hvor elegant merkevaren har vært ivaretatt dette tiåret. Slik kunne jeg fortsette, men for å sette det på spissen vil jeg påstå at investeringene og interessen hos et bredt lag av kinopublikummet er både godt ivaretatt og høyst levende, noe som alene tilsier at barna vil være i mindretall når jeg ser denne 7 ganger i desember neste år.

    Jeg vil også kommentere litt på det narrative, og trekke frem at Jackson og de andre manusforfatterne forlengst har avklart at de to filmene inneholder veldig mye mer enn det noe skrinne materialet Tolkien byr på i sin opphavsroman. Det vil bli hentet historier fra Silmarillion og andre steder, selvsagt fra tilleggene forøvrig og det vil sannsynlig også flettes inn direkte linker til hendelser i Ringenes herre-filmene. Ja, jeg tror første film starter i et naivt, fabelaktig eventyrlandskap à la Ringens brorskap, men jeg tror det allerede i andreakten vil skrus atskillig mørkere. For alle som kjenner Jackson godt, sier dette kanskje seg litt selv – han er hverken spesielt god på lettbent humor eller uskyldig moro for kidsa. Men når mørket fades inn et sted midt i sannsynligvis The Battle of the Five Armies i film en, tror jeg vi har fått atskillig mer enn en uskyldig eventyrfilm for de minste. Hva angår film nummer to, tror jeg den vil ta det enda lenger. Og til slutt ender vi opp et sted som passer bra som anslag til Ringens brorskap, ikke like mørkt, men på god vei mot Sauron.

  6. Robin sier:

    Flott trailer, men er fortsatt skeptisk til 3D-48fps. Jackson har heller ikke levert varene etter LOTR, så jeg klarer ikke å gå helt bananas.

    Etter å ha sett en bootleg av de første 6-minuttene av Dark Knight Rises er jeg overbevist om at Nolan kommer til å levere neste års store popcornfilm – fy faan for en sekvens og ikke minst Zimmers arbeide var sinnsykt bra. Traileren derimot var ikke i nærheten av Hobbiten sin.

  7. Lars Klevberg sier:

    Du kan ikke namedroppe bootleg versjon av prologen til TDKR uten å legge ut link!

  8. Hei igjen Eirik og godt nytt år. Det var så overveldende svar at jeg ikke har klart å stable på beina et godt motargument. Du argumenterer selv for det jeg prøvde å poengtere; nemlig at du og de fleste fans åpenbart legger så utrolig mye mer inn i denne teaseren enn det den faktisk viser. Det sier noe om hva Tolkien fikk til og hva Mr. Jackson og Co har ivaretatt og pleiet på usedvanlig godt vis. Samtidig ligger nå lista veldig høyt før møtet med Hobbiten og det er der jeg syntes at traileren i seg selv ikke viser noe nytt. det fremstår som den samme reisen en gang til. I mellomtiden har jeg blitt oppmerksom på videobloggen fra Hobbiten som jo er en fin måte å bli kjent med universet. Da skjønner jo selv jeg at denne teaseren er laget ut fra 112! dager i studio uten et eneste eksteriøropptak om jeg ikke tar feil. Så jeg ser frem til en skikkelig trailer som lover meg at jeg ikke blir skuffet. For vi se sees på premieren uansett.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>