distribuer-denne-meeks-cutoff

Distribuer denne! Meek’s Cutoff

Kelly Reichardts Meek’s Cutoff er en spennende og original film som gir et nytt perspektiv på westernsjangeren: Fortapt i ingenmannsland har et fattig reisefølge ikke noe annet valg enn å stole på en fremmed indianer. Vil han lede dem til bebyggelse eller den sikre død? 

Regissør Kelly Reichardt har sakte men sikkert etablert seg som en av de dyktigste og mest fascinerende nye amerikanske filmskapere. Hun debuterte riktignok allerede i 1994 med filmen River of Grass, som fikk tre nominasjoner ved Independent Spirit Awards i tillegg til å bli nominert til Grand Jury Prize ved Sundance Film Festival. Men til tross for festivalpriser og skryt fra kritikere uteble den store kommersielle suksessen og det tok hele tolv år før Reichardt fikk realisert sin neste spillefilm, den fabelaktige Old Joy (2006). Filmen er en vakker beretning om to gamle skolekamerater som reetablerer vennskapet sitt. Den anerkjente musikeren Bonnie Prince Billy spiller en av hovedrollene og soundtracket er komponert av indiebandet Yo la Tengo. Filmen fikk moderat suksess og ble av mange kritikere utropt til en av det årets beste filmer. I 2008 fikk hennes neste film, Wendy and Lucy, med Michelle Williams i hovedrollen, en prestisjetung plass i sideprogrammet Un Certain Regard ved filmfestivalen i Cannes. Også den ble mot slutten av året trukket frem på en rekke kritikerlister, og har også tidligere figurert her i vår Distribuer denne!-spalte. Reichardt har med andre ord en voksende stjerne hos kritikere og cineaster, men har med sin kompromissløse minimalistiske stil ikke tiltrukket de store massene.

I flere av Reichardts filmer er karakterer i bevegelse et gjennomgående trekk. I Old Joy er det reisen ut i skogene i Oregon som reetablerer vennskapet til de to barndomsvennene, og i Wendy and Lucy er USAs økonomiske problemer dramatisert gjennom Wendys reise for å finne et bedre liv. Meek’s Cutoff ligner således på Wendy and Lucy, men innehar en større mytisk dimensjon. Ved å bruke den amerikanske vesten som ramme for filmen, kommenterer Reichardt USAs nasjonalmyte eller urmyte.

Filmen finner sted i 1845, hvor tre familier reiser fra øst til vest for å søke et bedre liv. De har ansatt den lokalkjente Stephen Meek som veiviser, en røff og selvsikker ”man of the west” som forteller skrøner og skryter av voldelige sammenstøt med indianere. Men det viser seg at Meek kanskje ikke er den tryggheten de trenger. Følget går seg vill midt i et ubarmhjertig ørkenlandskap, hvor de i desperasjon tar en indianer som følger etter dem til fange. Hva hvis de velger å bruke indianeren som veiviser? Vil han vise den riktige veien eller lede dem til den sikre død? Filmens minimalistiske narrativ er lett å tolke som en allegori. Mange ser på den som et uttrykk for USAs politiske situasjon hvor de i en krisetid ikke vet hvilken leder de skal følge. Dette er kanskje en for enkel og reduksjonistisk tolkning. Meek’s Cutoff må nok leses i forhold til amerikansk kultur, historie og mytologi og hvordan den skiller seg ut fra de etablerte mytene. På et mer abstrakt nivå er det en historie om mennesker som har gått seg vill og som må forkaste frykten sin for ”den ukjente” i håp om å nå sin endestasjon. Det er en humanistisk beretning enhver kan sette seg inn i.

Reichardts stil er rotfestet i realisme. Vi blir vist dagligdagse gjøremål, lesing av Bibelen og ikke minst den endeløse vandringen gjennom dette øde helvetet. Kostymene og rekvisita er mest mulig autentisk gjenskapt (til den grad at klærne ikke ble vasket i løpet av hele innspillingen!) og det virker som det ikke er brukt eksterne lyskilder i noen stor grad. Vi observerer det som foregår fra kvinnenes synsvinkel, på en mest mulig autentisk måte. Et elegant filmatisk grep som styrker denne opplevelsen er filmskapernes anvendelse av bildeformatet 1.33:1 (som snevrer inn synsvinkelen) for å reprodusere effekten av kvinnenes kyser, et plagg som blokkerte deler av sidesynet. Reichardt forklarer i et intervju med The Village Voice at avgjørelsen også har en narrativ funksjon:

Standing in the desert, I can see for 40 miles. I can be shocked by nothing.’ So how do you create this space where you could still come upon something [unexpected]? The square helped me with that—you wouldn’t see tomorrow or yesterday in the shot.

Men det viktigste med Meek’s Cutoff er filmens estetiske uttrykk. Reichardt har laget en film som føles og oppleves nærmest som et musikkstykke. Den hypnotiserende klipperytmen, de langsomme overtoningene og stillheten, som bare av og til blir avbrutt av Jeff Graces lavmælte musikk, er med på å skape en helt unik og sanselig filmopplevelse. De dempede, brun-oransje jordfargene skaper en organisk helhet mellom menneskene og ørkenen, og billedkomposisjonene er presist utført og fylt med visuelle detaljer. Denne filmen er rett og slett en estetisk nytelse. Meek’s Cutoff er en modig og viktig film som står i et dialektisk forhold med tidligere westernfilmer. Den revurderer og endrer på nøkkelelementer i sjangeren og er således et viktig bidrag innad i westernsjangeren. Regissøren setter spørsmålstegn ved den maskuline ideologien som har gjennomsyret westernfilmen i over åtti år, refuserer westernmytens vektlegging av individualisme og fjerner volden som primærsymbolikk. Dens originalitet blir understreket av filmkritiker Glenn Kenny i hans anmeldelse av filmen:

But for most of its time, “Meek’s Cutoff” does seem like something new under the sun: a cinematic immersion of both modest and cosmic proportions, beautifully acted by a cast that makes you fully believe that they are these beleaguered characters, and makes you glad that you aren’t.

Westernfilmen har hatt en viss renessanse de siste årene, fra kunstnerisk ambisiøse The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford til Coen-brødrenes publikumsfavoritt True Grit. Derfor er det synd om sterke, alternative westernfilmer som prøver å redefinere sjangeren ikke kommer frem i lyset – også her i Norge. Om distributørene våger å satse på Meek’s Cutoff tror jeg de vil treffe den gjengse filminteresserte og samtidig promotere et unikt og spennende filmuttrykk. Meek’s Cutoff fortjener å bli sett!

***

Tittel: Meek’s Cutoff (2010).
Regissør: Kelly Reichardt.
Internasjonal festivalpremiere: Filmfestivalen i Venezia, 2010.
Distribusjonsstatus: Ingen norsk kinodistribusjon ennå. Er utgitt på DVD i Storbritannia.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Meek’s Cutoff kan også sees på Bergen internasjonale filmfestival nå i oktober!

  2. Ola Lund Renolen sier:

    Det er ikke alltid det handler om at det er en distributør (eller en festival) som ikke kjenner sin besøkelsestid. Svært ofte er det en internasjonal salgsagent som representerer filmen og som gjerne sitter med et svært urealistisk bilde på hva den som skal kjøpe/leie filmen bør betale.
    Kosmorama forsøkte å få filmen vist i Trondheim i Mars, men måtte gi opp på grunn av for høy pris. Det er bra at den nå skal vises på BIFF. Jeg regner med at selger har senket prisen ettersom filmen er over et år gammel. Det betyr at vi skal være på banen med å få den vist i Trondheim også, for dette er en film som bør ses på det store lerretet og ikke forvises til videohyllene.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>