scorsese-og-dicaprio-satser-pa-the-gambler

Scorsese og DiCaprio satser på The Gambler

Da Gangs of New York så dagens lys i 2002, ante ingen at det skulle bli startskuddet for en ny æra i Martin Scorseses karriere. I form av et sjeldent tett regissør/skuespiller-samarbeid, skulle den genierklærte veteranen etter tusenårsskiftet bli uløselig knyttet til Leonardo DiCaprio. I fellesskap har de funnet en kunstnerisk plattform av gjensidig respekt og sans for de samme prosjektene. For Scorsese har dette vært en anledning til å jobbe med en av nåtidens store generasjonsskuespillere, slik han på syttitallet dannet et legendarisk partnerskap med Robert De Niro.

I en sen fase av karrieren, og med andre økonomiske rammer, har imidlertid Martin Scorsese funnet fristelse i filmproduksjoner av større skala, sammenlignet med de mørkere syttitallsverkene. I kjølvannet av ambisiøse Gangs of New York, fortsatte et fruktbart samarbeid med DiCaprio på både The Aviator, The Departed og Shutter Island. Alle solide verk, Oscar-grossister og maktdemonstrasjoner i stødig regiarbeid såvel som imponerende skuespillerarbeid. Men det er neppe kontroversielt å hevde at denne epoken nok har vært mer utviklende og utfordrende for DiCaprios skuespillerkarriere enn den har vært for Scorsese, som tross alt har levert sterke og solide, men kanskje ikke enestående filmer i det nye årtusenet. (Vi har tross alt litt andre forventninger til Scorsese enn vi har til andre filmskapere).

Martin Scorsese

Scorsese har riktignok hatt to øyne åpne samtidig i denne perioden: de har vært rettet både mot de publikums- og kritikerroste storfilmene der Leonardo DiCaprio har vært en fremtredende brikke, men også de smalere og mer personlige produksjonene. Slik som den dyptpløyende Dylan-dokumentaren i No Direction Home: Bob Dylan, den storslåtte Stones-konsertfilmen Shine a Light, HBO-portrettet Public Speaking om Fran Lebowitz, eller George Harrison: Living in the Material Word som nå klargjøres for urpremiere i New York denne høsten. Å klandre Scorsese for en ensartet kommersiell interesse de senere år, blir derfor en feilslutning. Og med den vinterklare 3D-filmen Hugo utfordrer dessuten Scorsese seg selv ved å debutere som barnefilmregissør i et utpreget eventyrunivers. Mer enn noe annet har altså de siste årene understreket Scorseses allsidighet, ved siden av hans lojalitet til Leonardo DiCaprio.

Spekulasjonene har vært mange rundt Scorseses videre vei, og flere har naturligvis inkludert DiCaprio – ikke minst gjennom det lenge omtalte Theodore Roosevelt-prosjektet, eller The Wolf of Wall Street. Av andre kjente prosjekter i Scorsese-kikkerten har vi tidligere skimtet en drømmegjenforening med Robert De Niro ispedd Al Pacino og Harvey Keitel i The Irishman, en Frank Sinatra-biografi, en nytolkning av De fem benspænd i samarbeid med Lars von Trier, og et historisk drama med Daniel Day-Lewis i Silence. Denne helga inntraff imidlertid en uventet vending, da en nyinnspilling av Karel Reisz‘ kriminalfilm The Gambler (1974) ble lansert som mesterregissørens neste produksjon. Originalverket omhandler en karismatisk professor, i James Caans skikkelse, med hang til gamblingverdenens destruktivitet og påfølgende økonomiske problemer som involverer både mafia og familie.

Historien er dels basert på Fyodor Dostojevskijs bok av samme tittel, men filmversjonen fra 1974 er hovedsaklig ført i pennen av regissør James Toback, som en semi-biografisk selvransakelse. Den samme Toback har etter offentliggjøringen av Scorseses konkrete remake-planer forfattet et lengre brev der han omtaler det som frekt og respektløst å lage en ny film basert på hans historie, uten at han selv er kontaktet. (Les Tobacks brev her).

James Caan i den originale "The Gambler".

Dersom The Gambler realiseres som Scorseses neste prosjekt, vil det samtidig bety at regissøren på nytt gir seg i kast med en remake – slik han har gjort måtelig suksess med tidligere i Cape Fear, og definitivt med den Oscar-vinnende The Departed. Manusansvarlig blir igjen William Monahan som skrev seg til en gullstatuett for nettopp The Departed. Uten å ha sett Karel Reisz‘ originalverk, som vel må sies å være et forholdsvis perifert innslag i Hollywoods syttitallskatalog, fremstår ikke dette som det umiddelbart mest spennende av de potensielle Scorsese-prosjektene som har vært nevnt. Inntil videre avventer vi likevel noe mer håndfast, som en bekreftelse på cast og ytterligere detaljer rundt ideen om dette som en klassisk remake, eller mulig ny adaptasjon av Dostojevskijs roman.

Hva er magefølelsen deres?

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Jannis sier:

    Som jeg pleier å si, så har decaprio og scorsese mange morsomme projekter sammen. den som ikke har drømt om å være med i den gjengen ;-) jeg har bare sett shutter island, den var veldig bra. det var den samme følelsen på slutten som i sjette sansen. hvis de får til den samme følelsen i gambler kan det bli en veldig stor film :-)))

  2. Jens Skavdal sier:

    Meget skeptisk til det her. Må ærlig innrømme at jeg (og mange i min vennekrets som sådan) var meget skuffet over Shutter Island, som i mine øyne var, om ikke middelmådig, langt ifra et mesterverk. Det er generelt litt skummelt med slike actor/director-kombinasjoner, de har en tendens til å dra det ut litt lengre enn de kanskje burde til tider. Her er jo skrekkeksempelet Johnny Depp/Tim Burton som strengt tatt burde tatt ut seperasjon for lenge siden.

    Digresjoner til side har man jo sett uttallige eksempler på at Hollywood-remakes av Hollywood-filmer svært sjeldent blir noe særlig bra. Ser ærlig talt ingen grunn til at dette skal bli et unntak som bekrefter den regelen.

  3. Magnus Kinn Andersen sier:

    Kan ikke si jeg er enig med deg Jens,
    Shutter Island var en god film, med stødig og vakker regi og cinematografi. Leonardo DeCaprio spilte som vanlig meget godt og filmen var spennende fra start til slutt. Langt fra mesterverkene Scorsese lagde på 70tallet, men alikevel langt bedre enn gjennomsnittsfilmene fra Hollywood. Jeg synes helt klart at filmen viser dyktig håndtverk fra a til å uten at jeg vil opphøye filmene til noe mesterverk av noe slag!

    Ellers synes jeg slike “actor/director” sammarbeid med usedvanlige dyktige fagfolk er mer spennede enn med vanlige/forskjellige skuespillere!
    At du nevner Tim Burton/Johnny Depp som et “skrekkeksempel” er bare ikke til å fatte. Tim Burton lager sære filmer, med en litt mørk undertone. Kombinert med Depp’s fantasitske evne til å forandre karakter totalt, samt det sære/spesielle utseendet til fyren så synes jeg at ordtaket “som hånd i hanske” passer bedre! De utfyller hverandre og gjør filmoppleven utrolig sterk, da både regi og skuespill er top-notch! Alikevel så har de kanskje nådd toppen?, men det kan kun tiden vise…

    At Hollywood-remaks sjedent blir særlig gode er jeg dog helt enig med deg i. Selv synes jeg generelt at remaks av filmer som blir ansett som meget gode er en uting!
    -Men det er vel som oftest grøsser-sjangeren som har fått kjenne dette mest på kroppen, med elendige remakes som aldri skulle bli laget i det hele tatt!

    Scorsese derimot har vist at han kan dette med remakes, da flere faktisk er bedre enn originalen! -Da er det helt legitimt å komme med en remake. Så lenge regissøren har en tro på at han kan lage et bedre resultat av en middels film,- med en god historie….

    At Scorsese har vist at han kan portrettere gangster-miljøer utrolig bra gjør at jeg virkelig gleder meg til å se resultatet av “The Gambler” :-)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>