teft-for-uhygge-i-brasilianske-trabalhar-cansa

Teft for uhygge i brasilianske Trabalhar Cansa

Montages så «Hard Labor» ved filmfestivalen i Cannes i mai 2011, og teksten i denne artikkelen ble publisert i forbindelse med vår festivaldekning. Filmen er nå aktuell i forbindelse med Film fra sør 2011, hvor den vises i sideprogrammet Nye Horisonter.

*

Cannes 2011: Regissørene Marco Dutra og Juliana Rojas debuterer med Trabalhar Cansa («Hard Labor»), som presenteres i Un Certain Regard. De har tidligere deltatt i Cannes med kortfilmen The White Sheet (2005, Cinéfondation).

Filmfestivaler er en ypperlig arena for oppdagelser. Ser man nøye etter i visningsprogrammene her i Cannes, vil man kunne se et lite symbol som markerer at en film er regissørenes spillefilmdebut. Dette kvalifiserer dem blant annet for den gjeve debutprisen Camera d’Or, hvis historikk avslører Cannes-festivalens eminente nese for nye stemmer. Med tanke på hvor mange store filmskapere som har blitt introdusert for verden akkurat her, er det da viktig for cineaster som oss å ha øynene åpne for nettopp de mange debutantene. Som første film vi så i sideprogrammet Un Certain Regard, var det brasilianske Trabalhar Cansa som utmerket seg, merket nettopp som debut. Og er det ikke et ekstra kick at mørket senker seg, og vi ikke vet noe hva som venter oss?

Vi møter middelklasse-ekteparet Helena og Otávio, som er i begynnelsen av 40-årene og befinner seg i to ender av arbeidslivet: Hun har akkurat funnet et passende lokale til å åpne sin egen dagligvarehandel, han har akkurat blitt avskjediget i sin jobb. Med tro på Helenas prosjekt, tør de likevel tilføre familieregnskapet en ny utgift: de ansetter en ung jente, Paula, som husjelp og barnevakt for deres datter. Disse tre personene utgjør et slags karaktertriangel, som alle reflekterer hverandre i møte med nye arbeidssituasjoner (og dertilhørende utfordringer).

Etter hvert som historien skrider frem, merker vi at filmskaperne har mer på hjertet enn et simpelt relasjonsdrama. For allerede fra første scene i filmen merker vi at Helenas nye butikklokale svetter av råtten stemning, som om selve rommet i seg selv er døende – den forrige eieren en uviss figur. Med kakerlakker i krokene og bjeffende løshunder utenfor aner også Helana og Otávio at noe er muffens, men dette blir uvisst nok til at de ikke tar grep. På denne måten blir både de (og vi som ser på) holdt i sjakk av filmens uforløste spenning, som bare dirrer og dirrer og dirrer

I kulissene av dette sniker det seg så nemlig sakte men sikkert inn en slags horrorfilm, som regissørene Dutra og Rojas vet å balansere og utnytte effektivt når filmen blir klar for det. På den måten får dramaet en mer original dimensjon når spenningselementene endelig slippes løs. Denne snikende utviklingen er filmens største styrke; og regissørenes grep om utporsjoneringen av både visuelle ideer og selve historien imponerte stort. Ifølge pressematerialet har Dutra og Rojas jobbet som par siden filmskolen, og flere av samarbeidspartnerne både foran og bak kamera har vært med regissørene i tidligere kortfilmer. Denne tryggheten blir synlig særlig gjennom Matheus Rochas disiplinerte fotoarbeid og ikke minst i det ekspressive lydarbeidet fra Gabriela Cunha.

Filmen er altså en lovende debut, selv om premissets noe banale sosialrealistiske tematikk faller igjennom når alt kommer til alt. Det blir nemlig tydelig at filmens kraftfulle stemning til slutt ikke reflekteres i våre følelser. Til sammenligning har en av årets aller beste filmer, den iranske Gullbjørn-vinneren Nader og Simin, et sjangerblandende grep som ligner – der er det et familiedrama som utvikler seg til en thriller. Der lykkes regissøren med å heve alt opp til en voldsomt engasjerende helhet; og i det selskapet blekner Trabalhar Cansa, som først og fremst fascinerer med sine gode ideer og effektive gjennomføring. Særlig medrivende er filmen ikke.

Likevel skal denne brasilianske filmen ha for sine ambisjoner, og står igjen som en av festivalens til nå mest oppmuntrende oppdagelser. Det vil ikke overraske meg om filmen blir å se denne høsten på Film fra sør i Oslo, en festival den er som skapt for å bli en del av.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Aleksander H sier:

    Har spurt om dette før. Hvordan vet dere når filmene går? Hvor kan jeg se programmet på nett?

  2. Denne er veldig god, spesielt hvis man er svak for beksvart humor Løp og se!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>