Vampyrene har sust over kinolerretet (og TV-ruta) med økende frekvens de siste par årene, og det er fortsatt duket for trollmenn og hobbiter en liten stund til. Men alt, både godt og vondt, må ta slutt en gang. Hva kommer nå?

Klassiske eventyr med eller uten ny vri, kan det se ut til. Filmer basert på, eller i alle fall tematisk relatert til folkeeventyr har allerede begynt å treffe duken i økende grad. Vi har ledd oss gjennom hysteriske Rare Exports‘ herjing med julenissen og nå nylig den morsomt miserable Rødhette og varulven. Sistnevnte er en åpenbar lefling med folkeeventyret, et frieri til Twilight-målgruppen og i mine øyne et interessant eksempel på vår tids kitsch. Men det er ikke bare periodefilmer eller filmer med direkte referanser til myter og sagn som bærer eventyrelementer i seg. Det kan diskuteres hvorvidt filmer som Hanna og Winter’s Bone har tematikk og struktur fra folkeeventyret i bunn – som arketypene, heltens reise og overgangen fra barn til voksen. For å sitere skribent i Guardian, Andrew Purcell: «Winter’s Bone is essentially a fairytale, about a girl on a quest to find her missing father, but its ogres are methamphetamine cooks, addicts and dealers.»

Realisme med rot i mytiske figurer til tross, en av de aller mest tydelige tendensene i Hollywood for tiden er filmatiseringen av kjente eventyr, gjerne med en mørk dreining. Vi har sett på noen av de kommende filmprosjektene, og gir deg en liten oversikt. Den mest åpenbare observasjonen er at intet mindre enn tre varianter av Snøhvit og de syv dvergene er på trappene i 2012.

Vil nyversjonene av Snøhvit bli til å gråte av?

Personlig er jeg spent på, men har ambivalente følelser knyttet til Tarsem Singhs The Brothers Grimm: Snow White. Som uttalt fan av The Fall, mye på grunn av dens unike estetikk og tematiske dykk inn i fantasien, samt hans glitrende valg av Lee Pace som hovedrolleinnehaver, håper jeg at Tarsem Singh kan skape en Snøhvit vi aldri har sett maken til. Når det er sagt, så ga traileren til kommende Immortals meg nærmest brekningsfornemmelser i all dens pompøsitet. At Julia Roberts skal spille den onde dronningen er også noe som gir meg en litt besynderlig, assymetrisk rynke mellom øyenbrynene. Snøhvit selv spilles av Lily Collins, datteren til Phil. Dette kan virkelig slå begge veier, tenker jeg.

I Snow White and the Huntsman er det Charlize Theron som snakker til speilet mens Kristen Stewart konspirerer med jegeren som opprinnelig er beordret å ta henne av dage (Chris Hemsworth) for å knerte den onde dronningen. Regissør Rupert Sanders er et relativt uskrevet blad, men har i likhet med Tarsem Singh lang fartstid fra reklamefilm. Dette er hans spillefilmdebut, men med Universal i ryggen og en høy filmstjernefaktor bør ikke det bremse besøkstallene.

Til sist må vi ikke glemme at Disney kommer med sin egen variant, Snow White and the Seven. The Seven, ja, uten Dwarfs til slutt. Dette kan ha en sammenheng med at denne utgaven skal finne sted i Kina, hvor Snøhvit havner i selskap av Shaolin-munker. Det er foreløpig lite informasjon på IMDb om denne, selv om den etter sigende har vært på tegneblokka i mange år, men både løse og mer velbegrunnede rykter går på diverse nettsteder, for eksempel på Cinema Blend. Vil Natalie Portman dukke opp? Hvem vet.

Natalie Portman i «Your Highness».

Hun dukker derimot helt garantert opp i Your Highness. Den er velnok ikke basert på et klassisk eventyr, men kan skilte med en heltemodig prins (James Franco), en jomfru i nød (Zooey Deschanel) og… prinsens langt mer tvilsomme bror (Danny McBride). Han har mer til felles med dagens kongelige, og foretrekker jomfruer i anførselstegn pluss en blås av trollmennenes urteblanding. Artig. Men den ser ikke ut til å få kinodistribusjon her til lands – antageligvis som en konsekvens av at den ble slaktet av kritikerne og krasjet fullstendig på amerikanske kinoer tidligere i år.

Guillermo Del Toros neste prosjekt derimot, får vi inderlig og langt inn i sjela håpe at kommer til norske kinoer. Del Toro hoppet som kjent til slutt av Hobbiten, men det til fordel for en film jeg får sommerfugler i magen av å tenke på: Han skal produsere Pinocchio i stop motion-utgave. Grunnen til min iver er først og fremst at Gris Grimly er en av regissørene. Grimly er ikke allverdens kjent her på berget, noe som er meg en gåte. Han har en helt utsøkt, mørk, elegant og frydefullt forskrudd horror-inspirert strek, og har illustrert blant annet Neil Gaimans The Dangerous Alphabet og flere av Edgar Allan Poes noveller. For ikke å glemme en egen utgave av Pinocchio, som jeg virkelig håper filmen vil leve opp til. Bildene som har blitt sluppet så langt lover godt!

Modell til Gris Grimlys versjon av «Pinocchio».

Klart lavere forventninger har jeg til den b-pregede Beastly, som heller ikke blir å se på norske kinoer. Her er det high-school og forelskede tenåringer med perfekt hud som atter rår. Dette er en slags moderne variant av eventyret om Skjønnheten og udyret, hvor udyret ser ut som en undertøysmodell med noen scarifications og tattoos i trynet. Kjenner at jeg setter godteriet i vranghalsen allerede.

Da har jeg hakket større tiltro til Jack the Giant Killer, regissert av Bryan Singer og med Ewan McGregor på rollelista. Jack selv spilles av Nicholas Hoult, som tross sin purunge alder har en imponerende karriere bak seg med filmer som A Single Man, X-Men: First Class og Gutter er Gutter. Han er tydeligvis en av barneskuespillerne som aldri har havnet på kjøret, og har hatt opptil flere roller hvert eneste år siden han var syv år gammel. Hvorfor er det ingen som lager avisoppslag om sånt? Uansett, det er nok en gang snakk om en grim variant av et klassisk (denne gangen britisk) eventyr. Eventyr for de voksne, altså.

Litt for de minste blir det likevel, med Puss in Boots, en helaftens tegnefilm dedikert til den klart kuleste karakteren i Shrek-universet. Det opprinnelige eventyret om katten med støvlene blir neppe den røde tråden her, men det gjør lite når karakteren allerede er godt befestet hos publikum. Det er fortsatt Antonio Banderas som stemmelegger Puss, og Salma Hayek er Kitty Softpaws. Hvis DreamWorks greier å holde oppe humoren, satser på dialog med snert, og ikke faller for fristelsen av å lage søtsuppe, kan dette bli gøy for de små. Og sikkert litt for barnslige voksne.

I made you a cookie. But I eated it.

Likevel er det de litt forvrengte, voksne og mørke variantene av kjente eventyr som vil dominere fremover. «Den lille havfruen» av H. C. Andersen har allerede fått en ganske annen tone i boken Mermaid: A Twist on the Classic Tale av Carolyn Turgeon, og denne blir nå filmatisert med Sony i ryggen og Tobey Maguire som en av produsentene. Enda mer forvridd blir det nok når Pat The Bunny settes til en post-apokalyptisk, kannibalistisk verden og If You Give the Mouse a Cookie ender i mord… la oss ikke spekulere mer i det. Sikkert er det i alle fall at eventyrfigurene må forberede seg på å få gjennomgå fremover.

Derfor er det på sin plass å avslutte med Finnmarks store sønn, Tommy Wirkolas bidrag til Hollywoods eventyrbølge. Paramount og MGM har sørget for et budsjett på 60 millioner dollar til hans variant av Hans & Grete, Hansel & Gretel: Witch Hunters, hvor man tar opp tråden 15 år etter at de skubbet heksa inn i ovnen. Slike aktiviteter har søskenparet like godt fortsatt med, og de er nå dusørjegere med hekser som sitt spesialfelt. Gemma Arterton, best kjent fra Quantum of Solace, har rollen som Grete og James Renner, som blant annet har vært å se i The Hurt Locker og The Town, spiller Hans. Peter Stormare dukker opp, pluss Famke Janssen (X-Men) og Zoe Bell, som ironisk nok var Uma Thurmans stuntkvinne i Kill Bill-filmene. Og så er Ingrid Bolsø Berdal med. «Det blir hardt og blodig,» har Wirkola uttalt, og ideen har han båret på siden han gikk på filmskole. Premieren er satt til 2. mars 2012. Gled eder.

Snipp, snapp, snute.