game-of-thrones-innfrir-og-engasjerer

Omtale

Game of Thrones innfrir og engasjerer

Fantasyelskere har tvinnet tommeltotter og forventningene har vært intense til HBOs nye storsatsning Game of Thrones, basert på George R.R. Martins bokserie A Song of Ice and Fire. Vi greide heller ikke la være å skrive en artikkel om serien før den kom, og har gledet oss til å se resultatet av en massiv produksjon basert på et karakterdrevet, intrigefylt materiale.

Nå er serien, skapt av David Benioff og D. B. Weiss, altså å se på norsk TV – for de som har kabel, vel å merke, serien sendes av Canal+. Vi har tatt en titt, og det skal bli morsomt å diskutere serien i ukene som kommer. For dette er en serie som vekker følelser. R.R. Martin har en svært dedikert fanskare, noe som nok er litt av årsaken til at serien har en skyhøy rating på IMDb.com. I skrivende stund ligger den på 9.5, høyere enn både Frihetens regn og Gudfaren, som troner på toppen av IMDbs topp 250-liste (begge med 9.2). Denne ekstremt høye ratingen kommer som vanlig til å dale litt etter at serien har fått festet seg og flere meningsbærende stemmer kommer til med sine tanker. Men etter at kritikerne med få unntak har fortsatt strømmen av lovord, er det likevel ingen tvil om at HBO opprettholder sitt kvalitetsstempel.

Kit Harrington som Jon Snow, Isaac Hempstead-Wright som Bran Stark og Richard Madden som Robb Stark.

Dette er fantasy gjennomsyret av godt håndverk. Serien har produksjonsverdi som en spillefilm med solid scenografi. Kostymer som bærer preg av å ha vært levd i, godt foto og ikke minst et bunnsolid skuespillerensemble setter tonen fra første bilde. Serien utspiller seg i det oppdiktede landet Westeros, noe som åpner for magi og fantasiskapninger, men det hele er kledelig nedtonet, på samme måte som i bøkene. Seeren blir introdusert for overnaturlige krefter umiddelbart, men etterhvert blir det tydelig at dette er noe menneskene i Westeros selv ser på som eldgamle myter og eventyr. Westeros har i hovedsak et tydelig middelalderpreg, men strekker seg over et stort område, både fysisk og kulturelt. Deler av serien utspiller seg på andre siden av havet, og der er det et annet landskap, en annen temperatur, andre folkegrupper og andre skikker. Så universet som etableres er troverdig, og dermed også menneskene som lever der.

For først og fremst er dette en karakterdrevet historie. Det dreier seg om intens maktkamp, familiære forhold og seksuelle intriger. Såpeopera, javisst! Men R.R. Martin evner å skape mangefasetterte karakterer, og vise virkeligheten fra deres ulike synsvinkler. Etterhvert som man blir bedre kjent med karakterene blir skillelinjene mellom rett og galt, helt eller skurk til tider svært diffuse. For det er snakk om mennesker med sine egne unike bakgrunnshistorier og verdier. Noe av det jeg personlig har vært mest spent på, var hvordan serieskaperne ville forvalte nettopp karakterene. At HBO er i stand til å lage bedre kostymedrama enn Hallmark Channel, er det vel liten tvil om. Men jeg var redd for at de tykke bøkene, som også byr på sverdsvinging og dramatiske hendelser, skulle bli offer for stilisert pirking i overflaten. Og etter første episode kan man sitte igjen med den følelsen. Det går fort. Veldig fort. En haug karakterer introduseres og man dveler ikke akkurat ved øyeblikkene. Samtidig er det forståelig at skaperne velger denne linjen for å få etablert konfliktene. Siden jeg allerede kjenner karakterene gjennom bøkene, lar jeg meg ikke forvirre, men jeg undrer litt på hvordan dette slår ut for seere som ikke har kjennskap til dem fra før. Vil slektsforhold og maktposisjoner være tydelige? Noen viktige nøkkelpersoner blir man åpenbart bedre kjent med enn andre.

Maisie Williams som Arya Stark.

Det er gledelig å kunne meddele at tempoet roes ned gjennom de neste episodene. Tilsynelatende små hendelser får større plass og man kommer mer under huden på de sentrale karakterene. Godt. Det er jo nettopp denne muligheten som gjør serieformatet interessant, og særlig egnet for en bokserie som dette. I tillegg er det verdt å legge merke til at serieskaperne i all hovedsak har vært svært tro mot både karakterene, hendelsene og tilogmed dialogen i bøkene. Eller, det vil si, så langt er det snakk om første bok, som også heter A Game of Thrones.

Skal jeg plukke på et par småting, så må det være en spesifikk scene med karakteren Daenerys Targaryen, spilt av yndige Emilia Clarke. I bryllupsnattscenen fremstår hun som hakket mer jomfruelig og vettskremt enn i boka, og hennes husbond Khal Drogo (Jason Momoa) er også enklere og mer brysk. For all del, hun er i utgangspunktet redd og maktesløs, også i bokserien. Men scenen har en vridning jeg savner på skjermen. Subtiliteten i handling og ikke minst den enkle leken med språket er borte. Jeg satte pris på tvetydigheten og den kroppslige kommunikasjonen som gjennomsyret denne hendelsen. Nå fremstår hun kun som et offer. Men frykt ikke, gjennom de kommende episodene vil det komme frem flere sider ved Daenerys, og hun har en utvikling man bare kan begynne å fundere på. Mer vil jeg ikke si.

Peter Dinklage som Tyrion Lannister.

Ellers er castingen av Peter Dinklage som Tyrion Lannister, eller The Imp som han ofte kalles, fabelaktig. Det gjelder forsåvidt hele Lannister-familien. Sean Bean passer utmerket som Lord Eddard Stark, men jeg kjenner at jeg er litt kritisk til Kit Harington som Jon Snow. Han er rett og slett litt sutrete i sin fremtreden, men også her skal man bli vitne til en gradvis karakterutfoldelse. Barnerollene er utrolig godt besatt, særlig Maisie Williams som min favorittkarakter Arya Stark, selv om alderen har blitt justert litt her og der. Barn som skuespillere kan slå veldig feil, særlig når de havner i intrigespill og situasjoner hvor de er nødt til å veksle mellom å respondere på en naturlig, instinktiv måte, og hvor de er nødt til å ta i bruk de voksnes språkdrakt og roller. I Game of Thrones er dette uhyre godt gjennomført. Som det aller meste.

En TV-serie basert på bøker behøver ikke nødvendigvis følge sitt opprinnelsesmateriale etter noter. Det er for eksempel True Blood et godt eksempel på. Men i tilfellet Game of Thrones mener jeg det er mange nok spennende karakterer å ta av, og intriger som er komplekse nok til å ikke måtte legge til så mye. Hvis serieskaperne også kan unngå å falle for fristelsen av å ta bort nyansene i karakterene til fordel for sverdsvingende action kommer denne serien til å gi publikum frysninger helt til vinteren kommer igjen.

Sean Bean som Eddard Stark.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. tanketom sier:

    Som ein som var uinvidd i bøkene kan eg bekrefte at første episode gjekk litt vel raskt på introduseringa av “heile” universet (spesielt sidan eg ikkje hadde undertekstar — ikkje spør). Men eg fekk like vel med meg hovudpunkta, når ein først finn ut kven som er søsken, har ein komt langt. Gledar meg til andre og tredje episode!

  2. Nå har jeg riktignok ikke sett Game of Thrones enda, men dette med at det kan være vanskelig å holde styr på de forskjellige karakterene er vel ikke så veldig uvanlig for denne typer TV-serier? Jeg husker blant annet at de første par episodene av The Sopranos var veldig forvirrende, da det var massevis av navn som bare dukket opp uten at de ble viet særlig til tid, men det hindret da ikke serien i å bli noe av det beste som har blitt laget blant både film og TV på 00-tallet. Det samme kan sies om f.eks. Generation Kill (der hovedkarakterene ligner ekstremt mye på hverandre) og Treme (hvor karakterene aldri maktet å engasjere). Serier krever ofte litt tolmodighet i starten; når de er så totalt karaktdrdrevet som de er, vil det nødvendigvis ikke bli så veldig engasjerende før man kjenner de skikkelig

  3. Sigurd sier:

    Utrolig serie – herlige karakterer. Noen få friheter i forhold til boken – som Kari påpeker – men etter min mening veldig trofast til materialet R. R. Martin har skrevet. Castingen oser det gjennomført av lang vei!

  4. Jon Bay sier:

    Jeg vil bare påpeke at IMDB sjeldent er noen god målestokk for tv-serier.

  5. Kari Petronella Finstad sier:

    Takk for gode kommentarer!

    Enig i at IMDb ikke er den beste målestokken for serier, men i dette tilfellet er det en oppsiktsvekkende høy rating.

  6. Aleksander H sier:

    Denne serien er som alt annet HBO lager, uengasjerende før du har sett fire-fem episoder. Da er det fantastisk.

  7. Sofie sier:

    Jeg har ikke lest bøkene og så første episode her om dagen. Enig i at jeg ikke helt skjønte hvordan alle karakterene hang sammen, men fantastisk flott intro, vakre bilder og set-design og starten på noe som virker som en veldig spennede intrige, gjør at jeg gleder meg til neste episode som kommer til onsdag, ikke minst for å finne ut av hvem som egentlig er søsken med hvem ;)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>