cannes-2011-gullpalmen-til-the-tree-of-life

Cannes 2011: Gullpalmen til The Tree of Life!

Cannes 2011: Festivalen er over for denne gang, og i kveld ble de ærverdige prisene på den 64. filmfestivalen i Cannes delt ut. Her følger den komplette oversikten, med våre kommentarer knyttet til prisene i hovedkonkurransen.

Hovedkonkurransen

Malicks film var hovedkonkurransens store spørsmålstegn før festivalen begynte, men etter første visning ble det raskt klart for både oss og andre at regissøren hadde begått et stort, komplekst filmkunstnerisk verk – så ville tiden vise om også juryen hadde sett dens udiskutable kvaliteter fremfor dens svakheter. Resultatet ble en meget fortjent Gullpalme – hør oss diskutere filmen i Filmfrelst!

At festivalens “andrepris” deles mellom tyrkiske Ceylan og de belgiske Dardenne-brødrene er overraskende – alle hadde forventet en eller annen pris til sistnevnte, men for Ceylan – hvis film ble vist sist i konkurransen – må dette ha vært forbløffende. Reaksjonen fra publikum på gårsdagens gallavisning var mildt sagt nedstemt. Her burde nok heller Aki Kaurismäkis nydelige Le Havre ha blitt anerkjent av juryen – en film som lenge har vært regnet som storfavoritt, men som gikk tomhendt hjem fra prisseremonien.

«Once Upon a Time in Anatolia» av Nuri Bilge Ceylan.

At festivalens tredjepris gikk til en fransk film, av regissør og skuespiller Maïwenn, må ha gledet hjemmepublikummet – og filmskaperen var selv synlig berørt da hun mottok juryprisen. Filmen skal distribueres her hjemme av Arthaus, og får et fint lite markedsføringsdytt av en pris som dette. Vi prioriterte ikke å se den i løpet av festivalen, og gleder oss til å bli kjent med den på norske kinoer. Likevel – basert på andre konkurransefilmer vi savner i prislistene, bl.a. filmene fra Almodóvar og Kaurismäki – er det naturlig å stille spørsmålstegn ved om lavbuzzfilmen Polisse holder mål mot disse. Tiden vil vise.

Her er det bare å sette i gang diskusjonen – den danske regissørens stiliserte Drive var en hit blant (særlig) amerikanske kritikere da den hadde sin første visning forholdsvis sent i festivalen. På gallavisningen da vi så filmen var publikum også entusiastiske, mens vi måtte spørre oss: Hva gjør en overflatisk sett “kul”, men innholdsmessig sett hul film som dette i hovedkonkurransen i Cannes? Å gi den prisen for beste regi er da også ikke overraskende noe vi stiller oss kritisk til – hvordan Winding Refn gjør en bedre regijobb enn eksempelvis Almodóvar, Kaurismäki eller von Trier for den saks skyld, skulle vi likt å høre jurypresident Robert De Niro forklare oss.

Fullstendig fortjent pris – Dunst gjør den beste prestasjonen i sin karriere til nå, og prisen markerer dessuten juryens indirekte støtte til Lars von Trier, som tidligere i uken på et klønete og provoserende vis (les kommentaren «Jeg er også nazist!») ble erklært persona non grata av Cannes-festivalens styre. Melancholia er kanskje ikke en like gnistrende film som Antichrist, men som med så mange av von Triers andre filmer skinner de briljante rollefigurene (og skuespillerne som gestalter dem) gjennom i all sin kraft. Hør oss diskutere filmen i Filmfrelst!

Kirsten Dunst i Lars von Triers «Melancholia».

En av de få filmene vi sterkt ønsket å se under festivalen, men av forskjellige årsaker endte opp med å gå glipp av, var den høyt elskede stumfilmen The Artist av Michael Hazanavicius. Skuespillerprisen til hovedrolleinnehaver Jean Dujardin understreker hvordan denne filmen, som bare noen uker før festivalen ble inkludert i hovedkonkurransen, var en av årets store oppdagelser. Krysser fingrene for at denne kommer til norske kinosaler!

  • Beste manuskript: Footnote av Joseph Cedar.

Manusprisen er ansett som den “minst” tungtveiende i Cannes, uten at det selvfølgelig skal frata vinneren ære – den bare havner litt lenger ned på listen enn de andre prisene. I år har denne utmerkelsen gått til israelske regissøren Joseph Cedar, som i sin film Footnote har skrevet en fortelling om to rivaliserende Talmud-professorer som også tilfeldigvis er far og sønn. Vi så ikke filmen under festivalen, men ettersom den har blitt kjøpt opp for distribusjon av Sony Pictures Classics i USA, antar vi at den vil få bred tilgjengelighet etter hvert – og kanskje til slutt dukke opp også her til lands.

Jurypresident Robert De Niro på kveldens prisutdeling.

Kortfilm og debutfilm

  • Cinéfondation-prisen: The Letter av Doroteya Droumeva. (Andrepris til Drari av Kamal Lazraq og tredjepris til Fly by Night av Son Tae-gyum.)
  • Beste debutfilm, Camera d’Or: Las Acacias av Pablo Giorgelli. (Filmen deltok i sideprogrammet Kritikeruken.)

Un Certain Regard

  • Prize of Un Certain Regard: Delt mellom Stopped on Track av Andreas Dresen og Arirang av Kim Ki-duk.
  • Juryens spesialpris: Elena av Andrej Zvyagintsev
  • Beste regi: Mohammad Rasolouf for filmen Good Bye.

Quinzaine des Réalisateurs

Jeff Nichols' «Take Shelter».

Kritikeruken

  • Nespresso Grand Prize for La Semaine de la Critique 
Jury: Take Shelter av Jeff Nichols.
  • Special distinction of the President: Snowtown av Justin Kurzel
.
  • Prix SACD: Take Shelter av Jeff Nichols
.
  • Prix ACID/CCAS: Las Acacias av Pablo Giorgelli
  • OFAJ (Very) Young Critic Award 
Jury: Las Acacias av Pablo Giorgelli.

 

Uavhengige priser

FIPRESCI (Den internasjonale filmkritikerføderasjonen):

  • Hovedkonkurransen: Le Havre av Aki Kaurismäki.
  • Un Certain Regard: The Minister av Pierre Schöller
  • Kritikeruken: Take Shelter av Jeff Nichols.

Den økumeniske juryens pris:

  • This Must be The Place av Paolo Sorrentino. (Hederlig omtale til Le Havre av Aki Kaurismäki og Where Do We Go Now av Nadine Labaki.)

***

Sist, men ikke minst… Palme Dog, prisen for beste rolleprestasjon gitt av en hund:

  • Uggy i The Artist. (Juryens spesialpris gikk til hunden Laika i Le Havre.)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Aleksander H sier:

    Hvor man klipp av dette sees?

  2. Seremonien ble vist live på denne linken, hvor det nå ser ut til å være mulig å se klippene tilhørende hver pris, hver for seg.

  3. Aleksander H sier:

    Skulle ikke både Jean Paul Belmondo og Bertolucci bli hyllet mer ærespriser? Vet dere hva som skjedde med det?

  4. Belmondo og Bertolucci ble beæret med (og tildelt sine) ærespriser underveis i festivalen.

  5. Kjetil Hansen sier:

    Overskriften til VG: Gullpalmen til Brad Pitt-film. Fy og skam, VG!

  6. Kjetil Hansen sier:

    Noen som vet om det blir mulig å se den før til høsten?

  7. Jon Bay sier:

    Du tror majoriteten av VG’s lesere vet hvem Malick er?

  8. Kjetil Hansen sier:

    Nei, jeg tror ikke det. Brad Pitts navn i overskriften vil nok gi VG flere klikk.

  9. Stian E. sier:

    “Special distinction of the President: Snowtown av Justin Kurzel
”

    Snowtown kom endelig for min dag, og den var da alle tiders! Basert på virkelighetens ondskap, så reiser James Vlassakis seg ut fra fattige kår, til maktens trone som heter uovervinnelig. Elsker når man føler råskap sniker seg til hjerte – og formelig fillerister empatien…

    The Snowtown Murders – helt klart topp 5 fra Australia.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>