Hva vil Arnolds retur til Terminator bety?

Terminator-universet har en spesiell posisjon i den filmhistoriske hukommelsen for de fleste av oss i Montages. Blant annet lagde vi i 2009 en hel Filmfrelst-episode om alt Terminator-relatert. Men etter at den fjerde filmen samme sommer ble en stor skuffelse (både kunstnerisk og økonomisk), forsvant mye av energien – og den potensielle renessansen for Terminator-serien ble avblåst.

En ting er at 3’ern og 4’ern ærlig talt aldri kom seg på nivå med James Camerons to første, ikoniske filmer – en annen ting er at Terminator: Salvation ikke bare var mislykket i seg selv; den manglet i tillegg dette mytiske som kunne gitt den reell tilhørighet i Terminator-universet… det vi for illustrasjonens skyld kan kalle Arnold. For det kan ikke stikkes under en stol at Arnold Schwarzenegger har vært, og fremdeles egentlig er, limet som skaper tilhørighet på tvers av tidsreiser og kontinuitetsrelasjoner i Terminator-serien. Hans ikoniske cyborgfigur fra de tre første filmene har definert, i alle fall for meg, DNAen i alt som har med Terminator å gjøre.

Så da Schwarzenegger i 2003 (like etter comebacket med Terminator 3: Rise of the Machines) forlot filmbransjen til fordel for politikkens rampelys i rollen som California-guvernør, ble han også automatisk uaktuell for deltagelse i filmuniversene han er en uerstattelig del av – noe som i særdeleshet gjelder Terminator-universet. Da de likevel forsøkte å fortsette serien uten Arnold i Terminator: Salvation, innså de vel at noe manglet – og det krampaktige grepet med å lime Arnold inn digitalt i en kort scene, ble bare et eksempel på filmens iboende fail. I disse drøyt syv årene som har gått uten Schwarzenegger i Hollywood-manesjen har det eneste lyspunktet i Terminator-mytologien vært tilførselen av en ikke så dum TV-serie, The Sarah Connor Chronicles, som sikkert mange har sett. Valget om å følge Sarah Connor-karakteren tettere lyktes de godt med, og mor/sønn-forholdet mellom henne og John Connor fikk tid til å utvikle seg til oppriktig engasjerende dramatikk i de to sesongene serien varte.

Hovedpersonene i «The Sarah Connor Chronicles».

Men nå er vi altså i 2011, og Arnold Schwarzenegger har gått av som guvernør i California – noe som naturlig nok har blitt etterfulgt av en rekke rykter om hva slags type karriereretning den nå noe aldrende Schwarzenegger (63 år) vil velge seg. En animasjonsserie basert på hans politiske persona, The Governator? Tydeligvis. Sanne løgner 2 med James Cameron? Usannsynlig. Uansett – elefanten i rommet har vært fremtiden for Terminator-franchisen, og til glede for oss fans sprakk nyheten i går om at dette er et av prosjektene han nå satser på: «Arnold Schwarzenegger [is now] attached to star in a rights package that CAA is shopping today that will revive The Terminator, one of Hollywood’s most iconic scifi franchises.» Talentbyrået CAA forhandler altså nå med et utvalg av studioene i Hollywood om å selge inn en pakke som gir nytt liv til Terminator-serien, med Arnold ombord i hovedrollen.

Mitt hjerte gleder seg, men med en viss skepsis: Hvor kan egentlig historien gå videre, med en mindre fysisk vital Schwarzenegger? I hvilken grad tåler universet at John Connor (som allerede eksisterer i tre voksne inkarnasjoner, Nick Stahl, Thomas Dekker (TV-serien) og Christian Bale) igjen redefineres i mytologien? Hvordan vil en eventuell femte (og kanskje da også sjette) Terminator-film plassere seg i fortellingens etter hvert svært kompliserte narrative linje, som inkluderer såpass mange tidsreiser at den overgår Tilbake til fremtiden i komplikasjoner? Mange spørsmål må besvares for å bringe historien på rett kjøl, og manuskriptet (som ifølge Deadline ennå ikke er påbegynt) bør føres i pennen med kunnskapsrik og visjonær trygghet, noe særlig forfatterne John D. Brancato og Michael Ferris mislyktes med i Terminator: Salvation.

Bekymringsfullt er det også at produsentene foreløpig har landet på regissør Justin Lin (best kjent for de tre siste filmene i Fast & Furious-franchisen) som den nye kunstnerisk ansvarlige for franchisen. Selv om vi ikke vet hva som bor i en rimelig ung og amibisøs regissør som Lin, er det hevet over enhver tvil at Terminator-universet har vært på sitt beste når en visjonær filmkunstner som James Cameron har fått styre. Nå er det riktignok umulig å hente den originale opphavsmannen tilbake (Avatar 2 og 3 er i full preproduksjon), men kunne det vært mer spennende å se Terminator-serien bli tatt i en ny visuell retning inspirert av hva Nolan har gjort for Batman? Kunne en robotentusiast som Neill Blomkamp, en actionstilist som Kathryn Bigelow, en sci-fi-innovatør som Duncan Jones eller en virtous auteur som Darren Aronofsky tilført universet (og Arnold) en sårt tiltrengt kunstnerisk gjenfødelse?

Det gjenstår å se, og denne oppstarten av Terminator-universet er nå bare i sin spede begynnelse. Men Arnold Scwarzenegger er altså klar til å gjenerobre sin mest ikoniske filmfigur – bare dét gir meg et hyggelig lite filmhistorisk gufs av glede.