Poster

Trailer

Kryptisk Super 8-trailer gir cinefile grøsninger

Have you recently had a close encounter?

For etterhvert ganske mange år siden, jobbet flere av stabsmedlemmene i Montages for et nettsted ved navn FilmListen. Et av de første i sitt slag her til lands, og på mange måter den spede starten på våre respektive behov for å formidle vår lidenskap for film. Dialogen internt var preget av mye følelser og terskelen var lav for både diskusjoner og ofte heftige og tildels følelsesladede krangler om film. Det var viktig; vi var tross alt et nettsted tuftet på engasjement. Ved en anledning var jeg selv midt oppe i en av disse, da en av mine kollegaer på grunn av min slakt av Minority Report stemplet meg som en Spielberg-hater. Det var selvsagt riv ruskende galt, og diskusjonen som pågikk de neste dagene står fortsatt spikret i bakhodet mitt.

For jeg elsker Steven Spielberg, og setter hans filmografi over alt annet jeg kan få servert på et lerret. For meg er han ikke bare tidenes filmskaper, han er også meget mulig vår største historieforteller. Og bare så jeg ikke igjen blir angrepet i kommentarfeltet; da jeg for et års tid siden plukket frem igjen Minority Report måtte jeg bare innse at den selvsagt heller ikke en dårlig film. Men hvorfor starte en gjennomgang av traileren til en J.J. Abrams-film med et så ensidig fokus på Spielberg? Ganske enkelt fordi traileren til Super 8 vekker til live stemninger og følelser som så tydelig kommer fra geniets hånd. Mer om det straks, men la oss først se på selve traileren:

Det første grøsset starter allerede i det logoen til Amblin Entertainment kommer opp. Spielberg, Kathleen Kennedy og Frank Marshalls selskap som 30 år etter etableringen fremstår som lovnad om filmatisk magi. Med tanke på hva vi får se like etter, fremstår dette mest av alt som en nostalgisk merkelapp: Amblin var i sin tid opphavet til både E.T. og The Goonies (co-produsert og distribuert av Universal og Warner Bros.), og det er da også minnet om disse to filmene som umiddelbart vekkes til live av traileren. Som i førstnevnte er det igjen gjennom barnas øyne vi skal ut på eventyr, som i sistnevnte er det barnas uskyldighet som skal danne en motvekt til de episke handlingene. Og igjen får jeg følelsen av at effektene og det storslagne kommer til å spille andrefiolin i en historie som først og fremst ser ut til å omhandle erketypiske Spielberg-temaer som familierelasjoner og vennskapsbånd. Jeg lovte store ord, og her kommer det – dette alene gjør at jeg tror jeg vil forgude Super 8. Er den ikke på topp tre ved utgangen av året, kan dere anse meg som skuffet.

Et annet element er også medvirkende til dette crescendoet av forventninger som bygges opp gjennom trailerens 2 minutter og 18 sekunder: settingen. Det er sommer, det er en-gang-for-akkurat-passe-lenge-siden og vi er i det rurale USA. Igjen påkalles minner fra noen av 80-tallets beste amerikanske filmer, og kanskje mest av alt Rob Reiners Stand By Me, som forøvrig allerede har fått sin hyllest av meg. Om det kan kalles en egen subsjanger er så, men filmer som omhandler “sommeren da alt endret seg” har alltid fascinert meg. Jeg husker selv to slike somre; årene jeg fylte 15 og 16. Riktignok hadde jeg hverken et romvesen boende på rommet mitt, ei heller dro jeg på skattejakt, men spesifikke hendelser som for alltid satte sitt preg hendte begge disse årene. Samtlige filmer jeg har nevnt over omhandler slike vendepunkt, og selv om det kanskje ikke er en egendefinert sjanger i 80-tallets filmhistorie, fremstår Super 8 likevel som en herlig hommage til nettopp dette.

Og kanskje er det nettopp det regissør J.J. Abrams her forsøker seg på, nemlig det å gjøre stas på en filmskaper han ved flere anledninger har omtalt som sitt store forbilde. Isåfall gir traileren lovnad om at han greier å sjonglere både dette, og fortsette videreutviklingen av sitt særpreg. Via tv-serier som Alias og Lost til Cloverfield og revitaliseringen av Star Trek, har han demonstrert en egen teft for det som ellers gjerne blir motpoler, nemlig forholdet mellom god historiefortelling og spesialeffekter. Ja, selv hans regiarbeid på den tredje filmen i Mission: Impossible-serien demonstrerte vitalitet og en evne til å ta selve fortellingen på alvor også i blockbusterformatet. Traileren til Super 8 viser også Abrams’ etterhvert gjenkjennelige, kryptiske PR-strategi der vi ikke får innblikk i historien, men isteden serveres fragmenter av ikoniske bilder og store doser stemning som i seg selv er nok til å lokke oss inn i mørke kinosaler.

Super 8 inntar kinosaler verden over til sommeren, og for å si det enkelt – jeg er der på første visning, for dette ser rett og slett grøssende bra ut! At vennegjengen bærer med seg et Super8-kamera skader selvsagt heller ikke for oss cinefile…

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

  1. Erik Vågnes sier:

    Det ser unektelig Spielbergsk ut, ja. Jeg ble heller lite imponert over Cloverfield, men jeg skal ikke se bort i fra at denne kan bli god selv om jeg er i utgangspunktet skeptisk til nye familievennlige hollywoodfilmer. Stand By Me er jo kjempefin, så viss den kan måle seg med den er jeg med!

    Fin artikkel, forresten. Jeg må innrømme at jeg humret litt når du forteller at du får grøsninger bare du ser logoen, hehe. Høres ut som forventningene er på topp ihvertfall!

  2. Thor Joachim Haga sier:

    Spielberg startet jo selv sin “karriere” som guttunge med et Super 8-kamera og westernfilmen The Last Gunfight i 1958. Så enig med Eirik – dette lover godt!

  3. Karsten Ekren sier:

    Jeg har aldri skjønt lovprisningen av Stand by me. Jeg er svak for det sentimentale, men husker den som platt, stereotyp og forutigbar. River Phoenix svakeste prestasjon? Hva er det egentlig med den filmen?

  4. Eric Vogel sier:

    Super 8 har jeg hatt troa på lenge og den mesterlige traileren sementerer virkelig forventningene. Dersom ikke denne filmen leverer vil min indre 11-åring få varige mén, og kanskje krype inn i en kokong og aldri komme ut igjen!

    Når det gjelder Stand by me: den gikk rett hjem hos den faktiske 11-åringen jeg var da den kom ut på kino i 1986! Det var en stor kino-opplevelse, delt med en kompis.

  5. Eirik sier:

    @Karsten: Ubegripelig angående Stand By Me. River Phoenix spiller jo så tårene triller, det er bla nettop derfor den filmen hever seg over den vanlige “coming of age nostalgi” filmen. Skuespillet, regien av dem inkludert gnistrer.

    Jeg har vokst opp med Spielberg og Lucas og jeg ser en hel del “ET” her i “Super 8” traileren. Det kan være kynikeren i meg har overvunnet, men er det et eller annet som forteller meg at det filmen vil “reveal”, ikke holder hele veien til tårekanalene og euforien over den ultimate escapisme vil utebli? Er det for perfekt og for reflekterende over sit idol, ja Spielberg?

    Jeg skal dog si at jeg står på første rad og hyller en mer intim, klassisk skåret historiefortelling i kontrast til alle “Transformers” effekt bonanza monstere og “Twilight” wannabe eventyr hybrider. I give it a try!

  6. Navnebror – takk for støtten ang Stand By Me, jeg er selvsagt helt enig i det du skriver! Jeg må også innrømme jeg også er en smule skeptisk på hva det egentlig er Super 8 avslører, og om dette vil bære filmen helt ut. Kanskje derfor jeg setter min lit så veldig til de spielbergske elementene her, med håp om at det er de som vil engasjere og holde interessen gående – så får heller selve de effektbaserte elementene bare være en bonus.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>