Kongen av Bastøy ^[1] traff meg midt i fleisen ^[2]. Et sjeldent gjennomført norsk filmarbeide, der samtlige aktører bak og foran kamera gjør sitt ypperste for å bistå historien. Det gjelder også håndverkerne bak effektene -- Storm Studios ^[3] med VFX Supervisor Otto Thorbjørnsen i spissen. Vi satte oss ned for en prat med Thorbjørnsen og Storm-produsent Camilla Fossen.

Filmen har et rekordstort budsjett i norsk sammenheng, og VFX-arbeidet fremstår som dertil omfattende. Allikevel må dere ha vært avhengig av strenge prioriteringer og nøye forarbeid for å kunne dra dette i land. Hvordan gikk dere frem for å legge best mulig grunnlag for arbeidet, og hvordan påvirket det det øvrige arbeidet med filmen?

-- Vi hadde et ganske satt VFX-budsjett å forholde oss til hele tiden. Jobben vår bestod derfor mye i å prissette ulike alternativ, deretter ble det opp til produksjonen å foreta prioriteringer i forhold til hva som var viktigst å ha med.  For selv om dette var en storslagen film med et stort totalbudsjett, var ikke VFX-budsjettet spesielt høyt. Vår preferanse er uansett alltid å komme tidlig inn i et prosjekt slik at vi kan begynne å diskutere løsninger før alt er låst. Det gir produksjonen bedre evne til å kontrollere og begrense kostnadene. Vi er opptatt av at våre bidrag til filmen skal gi ytterligere produksjonsverdi, og ønsker at produsenten skal kunne bruke sine VFX-penger på en smart måte.

Benjamin Helstad i «Kongen av Bastøy»

-- På Bastøy var vi med over ett år før opptaksstart og hadde fine møter med produsent, regi, foto, scenografi, stunt og SFX. Planleggingen tok form gjennom dette året, men som på de aller, aller fleste filmproduksjoner er jo dette en organisk prosess, som blir til mens man går og på veien dukker det opp uforutsette utfordringer hele tiden. Tidlig i prosjektet ble det eksempelvis testfilmet ute på selve Bastøy for å se om man kunne gjøre opptakene i de faktiske bygningene. Dette ble forkastet pga alle justeringene som måtte gjøres, samt at det var upraktisk og ville kreve mye etterabeide. Regi og foto ønsket seg troverdige omgivelser for skuespillerne, samtidig som de ønsket å kunne peke kamera i alle retninger uten å behøve å tenke på grønnskjermer og etterarbeidsbehov. Vi endte derfor tilslutt opp med å velge Kalvi i Estland ^[4]. Her var fantastiske omgivelser, og været var konstant overskyet og kaldt; perfekt for fargepaletten til John Andreas Andersens foto. Vi bygget brakkene og oppstillingsplassen i 3D i samarbeid med scenograf og foto, og brukte dette til å lage previz. (En dataanimert visualisering av filmen, red.kom) Dette var for å kunne teste ut alteernative linser, samt hvor god plass det ville være på oppstillingsplassen med alle guttene på plass. Den store utfordringen på prosjektet ble allikevel nemlig noe helt annet, nemlig været og manglende kulde. Det viste seg at vinteren og isforholdene i Kalvi var atypiske akkurat dette året, og vi måtte derfor se oss om etter alternative locations for enkelte deler av opptakene. Dette ble lagt til Femunden, og ute på filmparken på Jar.

-- Etterarbeidskoordinator Monica Østbø Østgård, hos Storm holdt i tall og fremdrift med 4 1/2s etterarbeidsprodusent Linn Kirkenær. Vår produsent Camilla Fossen var i konstant dialog med 4 1/2s produsent Karin Julsrud om det økonomiske og rammeavtaler. VFX Supervisor hadde dermed mulighet til å fokusere 100% på det kreative og fungerte som et bindeledd mellom regi/foto og de kreative hos oss. Nå har jo Storm Studios etterhvert vært involvert i mange store produksjoner, og alle erfaringer samles hele tiden for å videreutvikle vår interne pipeline.  Vi har etablert en del svært effektive verktøy som gjør tracking av fremdriften av prosjektet svært nøyaktig, slik at vi aldri ender opp i totalt kaos i sluttperioden. Pipelinen vår og våre interne arbeidsrutiner fungerer også veldig bra. Vi skripter egne verktøy til alle ledd av produksjonen, og for hvert prosjekt lærer vi nye ting, og implementerer nye verktøy som hjelper oss i kommende produksjoner. Det å ha programmerere til å lage egne skript, gjør at produksjonsverktøyene våre kommuniserer godt og at vi får bedre arbeidsflyt. Å kunne skripte enkelte arbeidsrutiner er ikke bare tidsbesparende, men hjelper til å kvalitetssikre i en stor produksjon med mange effektbilder.

Marius Holst med Stellan Skarsgård på settet til Kongen av Bastøy

Men parallelt med dette hadde dere en historie å håndtere, og ikke hvilken som helst historie. Marius Holst har båret på denne fortellingen i mange år, og må utvilsomt ha hatt et ganske så personlig, og allerede nøye uttenkt forhold til materialet. Hvordan artet samarbeidet med regi seg på filmen, og hvordan innlemmet dere effektarbeidet i en prosess der troverdighet og realisme må ha vært helt essensielle elementer?

-- Når en regissør har båret på en historie i så mange år som Marius har, er det klart at ambisjonsnivået blir høyt. Men man blir jo også kanskje ekstra engasjert og motivert når regissøren er så brennende opptatt av et prosjekt. Ihvertfall var det utfallet i dette tilfellet, og hele Storm Studio var til tider opptatt av å jobbe med bildene til filmen. Engasjementet smittet over, kan man si. Kongen av Bastøy skulle aldri være noen effektfilm i seg selv, men visuelle effekter skulle brukes til å hjelpe historiefortellingen der det var nødvendig. Det uttalte målet var derfor at effektene skulle være usynlige. Troverdigheten sto og falt på at man ikke ble tatt ut av filmen fordi effekter var opplagte.

-- Vi hadde supervisor på sett både i Estland og på restopptakene her i Norge.  Vi legger alltid opp til det og ser at dette er penger spart for alle parter i de aller, aller fleste tilfeller. Som VFX Supervisor på opptak besto jobben for det meste i å bistå nettopp regi på settet, men også foto og andre funksjoner, samt å notere og dokumentere opptaksituasjoner. Supervisor jobber for at Storm har best mulig utgangspunkt å jobbe videre med både i forhold til konsept, matte paint ^[5], matchmoving ^[6] og for at billedmaterialet  er optimalt når det kommer fra scanning. Siden mye av arbeidet besto i å sy sammen bilder fra forskjellige opptakssteder, var det viktig å sørge for å samle inn så mye referanser som overhodet mulig. Det ble tatt bortimot 2000 fotoreferanser totalt over hele produksjonsperioden.

-- Kongen av Bastøy består av mange små og store effektbilder, men de er ikke ment å være annet enn hjelpemidler for å fortelle Marius sin historie om opprøret på Bastøy. Jo mindre man prater om effektene, jo mer har vi lykkes i arbeidet vårt.

Vi har vært inne på det ambisiøse i prosjektet, og ambisjonen om at effektene skal fremstå som usynlige for publikum. Hvor stort ble egentlig arbeidet, og hvordan ble det endelige arbeidet i forhold til den opprinnelige planen? Hvilke utfordringer møtte dere?

-- Vi jobbet på rundt 70 bilder i filmen, og det var antallet effektbilder i forhold til budsjettet som var den største utfordringen. Vi gjorde mye clean-up på snø for å besørge kontinuitet, dupliserte soldater, fjernet sikkerhetsplanker fra plate hvor Kristoffer Joner blir slått i ansiktet, la inn mattepaint av Bastøy i bildet hvor båten med Erling nærmer seg øya, la blodspor i snøen og gjorde generellt mye arbeid med fjerne spor i snøen etter crew. Hovedtyngden av arbeidet bestod i nærmere 45 bilder på isen mot slutten av filmen. Dette ble også den største utfordringen, med flere bilder enn det som opprinnelig var planlagt. Opptak som ikke skulle være effektbilder måtte jobbes på for å sy sammen tre forskjellige locations; Estland, Femunden og Filmparken. Vi byttet ut is i en rekke shot, og det ble endel rotoarbeid ^[7] for å bytte ut isen under gutta. Vi gikk mange runder for å sikre at grønnskjermer, isopptak og syntetisk is skulle henge sammen, slik at det føltes som et kontinuerlig opptak. Storm gjorde en god del pregrades for å matche hudtoner mellom de forskjellige opptakene, da de hadde forskjellig temperatur og enkelte hadde sollys. Vi sørget for at vi ikke gjorde justeringer som ikke var godkjent av fotograf, samt colorist Julien Alary, og vi fikk også inn en lut som ga en indikator på kontrastnivået graden ville ligge på. Storyline gjorde online og grade, og Gimpville ^[8] gjorde noen bilder hvor de la til regn.

Klikk deg videre for å se klipp fra effektarbeidet!

Klipp de forskjellige stadiene i effektarbeidet, med kommentarer fra supervisor Otto Thorbjørnsen:

-- Tidlig i preproduksjonsfasen ble det besluttet at bare deler av låven skulle bygges, så skulle Storm legge på resten av låven digitalt. Foto og regi fant alternative måter å skyte disse bildene på, men det ble et bilde hvor man ser hele bygningen, da den brenner under opprøret. Selve brannen ble rigget av SFX Supervisor Johan Harnesk fra Panoramafilm. Låveveggen ble patchet ^[9] opp med mattepainting fra fotoreferanser, og røyk og ild er tatt fra plate med timeoffset for å ikke virke repeterende. Compositor på dette shotet var Morten Moen.

-- Bildet er skutt på Femunden etter en hektisk natt med måking og febrilsk vanning for å få bort snøen som hadde falt på den speilblanke isen. Utfordringene sto i kø. Traktorsporene etter måkingen hadde satt dype spor, og det sterke sollyset brøt med kontinuiteten fra foregående bilder. Bildet er en kraning hvor isen sprekker opp. Vi endte opp med å måtte bytte ut all isen ved å gjøre en kombinasjon av keyeing og roto. Shotet er tracket i Nuke ^[10] og er satt opp i programmets 3D system. Compositor på shotet er Morten Jacobsen og Samuel Karlsson.

-- Dampskipet Norge ble satt inn mot opprørerene på Bastøy. Opptaket var en del av restopptakene som ble gjort på Filmparken ute på Jar. Erfaringer som ble gjort under CG arbeidet på Max Manus gjorde at vi kunne designe dette shotet så økonomisk som mulig. Mattepainting i bakgrunnen var basert på bilder tatt på Femunden, og ble gjort av Stig Saxegaard og Nikolai Lockertsen. Tåka skipet kommer ut av er røykelementer vi har i elementbiblioteket vårt på Storm. Vi bygget båten med få detaljer siden vi visste at båten ville være dekket med mye tåke. Vi animerte skipet og grovcompet til vi fant en timing vi var fornøyd med og deretter la vi til detaljer etter hvor mye vi kunne se av skipet. Teksturer er malt etter en render av skipet og projisert tilbake på geometrien. Soldatene ombord på båten var opptak vi gjorde av oss selv skutt mot hvit himmel. Vi skjøt noe overeksponert og lumakeyet ^[11] oss inn på båten. Compositor på dette shotet var Samuel Karlsson

Staben bak arbeidet:

Otto Thorbjørnsen….visual effects supervisor
Steven Elvesæter….digital compositor
Morten Jacobsen….digital compositor
Henrik Karlsson….modeller
Samuel Karlsson….digital compositor
Nikolai Lockertsen….matte painter
Morten Moen….digital compositor
Espen Nordahl….cg supervisor
Magnus Pettersson….effects technical director
Stig Saxegaard….matte painter