Vi burde ha skjønt det. Hollywood kommer aldri til å bli lei av å lage robotfilm, uansett hvor langt det går mellom mesterverk som eksempelvis Spielbergs A.I. (2001), Ridley Scotts Blade Runner (1982) eller for den saks skyld Fritz Langs Metropolis (1927, aktuell i restaurert nyutgave). Sjangeren har kommet og gått i bølger, men etter at den nye æraen av visuelle effekter for alvor blomstret frem på 90-tallet har det vært et særlig oppsving. Robotfilm har likevel de siste årene dessverre blitt en subsjanger underlagt actionfilmen. I alle fall i Hollywood, hvor den enorme økonomiske suksessen til de to Transformers-filmene har gjort enhver robotaction-pitch salgbar.

Og neste sommer ser vi resultatet av dette. For ikke bare er en av vår tids største blockbusterestetikere Michael Bay klar med sin tredje Transformers-film (ja, du gjettet riktig: i 3D!), men vi får også introdusert et nytt robotkonsept (og potensiell franchise) i Real Steel – hvor fortellingen er satt til en nær fremtid der boksesporten har utviklet seg til en kamp mellom roboter, ikke mennesker. Hugh Jackman spiller en tidligere toppbokser som sammen med sin sønn bygger og trener opp en robotbokser frem til en siste tittelmatch. Det er nesten til å le av, men bare nesten, for etter å ha sett den ferske traileren må jeg bare innrømme at jeg synes denne typen film er altfor gøy til å være hovedsaklig negativt innstilt mot. Regissør Shawn Levy er de kjipe familiekomedienes hersker, så det lover ikke fullt så godt, men Jackman er en karismatisk fyr som nesten alltid er bedre enn filmene han er i. Foreløpig selger DreamWorks Real Steel tungt på de boksende robotene (og hamrende lydeffektene):

Interessant forøvrig at det faktisk er DreamWorks som har satt Real Steel i produksjon, i og med at det var de som i sin tid igangsatte Transformers-franchisen under studiogründer Steven Spielbergs beskyttende hånd. Paramount distribuerte de to første i kompaniskap med DreamWorks, for så å gå i gang med Transformers: Dark of the Moon (altså den tredje filmen) alene. «My brain needs a break from fighting robots,» sa Michael Bay etter film nummer to, men som sagt er han vitterlig tilbake i registolen også denne gang, og i den ferske traileren (som jeg tipper kommer til å rulle i forkant av 3D-visningene på TRON: Legacy senere denne måneden) får vi presentert konseptet for seriens tredje eventyr:

In 1969, the Apollo 11 moon landing mission ventures onto the far side of the moon for a top-secret mission. For the next twenty-one minutes, they document the wreck of a Cybertronian spacecraft with no survivors, confirming that mankind is not alone in the universe. Forty years later, the secrets of that mission are uncovered.

Transformers: Dark of the Moon går altså lengre ned i myten, og ettersom jeg var en av ytterst få som faktisk likte Transformers 2 – ikke bare som robotekstravaganza men også som film – kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at jeg liker denne traileren. De bruker god tid på å sette stemningen fra 1969 og månelandingen, og sniker den utenomjordiske uhyggen inn i tredje del av traileren -- til maks effekt. På mange måter vil jeg nok få større problemer med Real Steel etter hvert som dét konseptet synker inn (boksende roboter – imagine Rocky meets Transformers – kan resultere i de verst tenkelige  boksefilmklisjeer; bare med mer bråk) enn jeg har med en tredje film i Transformers-serien.

Begge filmene har premiere neste sommer. Og mens vi venter kan vi jo diskutere: Hva er tidenes beste robotfilm? Jeg setter en knapp på Blade Runner. Her er traileren til Transformers: Dark of the Moon: