Martins topp 20, 2010
I år som i fjor faller jeg til syvende og sist for den store eskapismen, og nå er det altså Christopher Nolan som for alvor minner meg på hvorfor jeg i det hele tatt ble så glad i film i løpet av mine formative år. Jeg lar meg fullstendig oppsluke av det intrikate oppsettet i første halvdel av filmen, og likevel – når den herlig orkestrerte tredjeakten setter inn er jeg alt for opptatt med å gi meg hen til filmens nesten voldelig intense audiovisuelle hyperklimaks til å være spesielt interessert i hvordan det faktisk skal ende med både drømmeheist og Cobbs’ psyke. For en heldig filmtitter som sitter midt i en masteroppgave i filosofi om drømming og bevissthet kom dette også som en herlig liten inspirasjonspumpe. I så måte synes jeg riktignok ikke Inception tenner alle pluggene like treffsikkert som The Matrix (konseptmessig har filmene mye til felles, så jeg mener sammenligningen er betimelig), men Nolan har sannelig kommet nærmere enn noen andre på denne siden av årtusenet.
En forbilledlig og overraskende frisk dokumentar(?) som presterer å være både underholdende, morsom, utfordrende, leken og innsiktsfull på en gang. Jeg kom inn i dette uten avklart forhold til verken street art, Banksy eller Thierry Guetta (aka. Mr. Brainwash), men ble fullstendig oppslukt av denne lekne utforskningen av kreativitet, kunst og berømmelse. Se ellers Karis flotte omtale.
Jeg aner ikke hvilken faustisk pakt Pixar har inngått med de lavere makter, men det er helt utrolig at de etter en så fantastisk filmografi makter å toppe seg selv og levere det som godt mulig er animasjonsselskapets aller beste film så langt. Man skulle ikke tro det var mulig å sette det komplette følelsesregisteret i sving hos tilskueren så effektivt og ubønnhørlig i en familiefilm med så universal appell. Det digitale 3D- leketøyseventyret har så mange kvaliteter utover det rent tekniske at filmen fortoner seg virkeligere og mer menneskelig hjertefølt enn noe annet jeg har sett på kino på lenge.
Dette nesten påtrengende stilfulle melodramaet er hypnotisk og underfundig på en vanskelig definerbar måte; A Single Man både dveler ved universal menneskelig angst og utviser en viss humor som gjør det vanskelig å ikke ta filmens filosofiske anslag inn over seg. Men særlig er det hovedrolleinnehaver Colin Firths forpinte nesten-karikatur av en 60-talls ukebladreklame for herreekvipering som holder på interessen gjennom det hele.
På et vis frykter jeg at regissør David Fincher og Aaron Sorkin har gjort ettertiden en bjørnetjeneste hvis det viser seg at denne høyst severdige filmen blir stående som “historien om Facebook” eller svaret på “hvem var Mark Zuckerberg?”. På den annen side må jeg bare ta av hatten for den bragden det har vært å skapet et så drivende lekkert stykke underholdning ut av forliksmøter og college-prat.
Det føles som om det er alt for lenge mellom hver gang de virkelig solide, klassisk oppbygde dramathrillerne gir seg til kjenne. Kanskje er det fordi de slettes ikke er så lett å få dreis på som man kanskje skulle tro, og derfor er det vel neppe noen tilfeldighet at selveste Roman Polanski er blant de få som fremdeles holder tunga, kamera og manuspennen rett i munnen.
Ikke bare deler Martin Scorsese hovedrolleinnehaveren sin med Christopher Nolan i år, men Inception og Shutter Island slekter også på hverandre både i konsept og psykodrama. Heldigvis er de begge engasjerende, friske i formen og en fest for sansene.
Jeg har ikke nidlest nok om ranet på tellesentralen i Stavanger til å bedømme nøyaktig hvor autentisk denne filmatiseringen egentlig er, men har ingen problemer med å godta at det hele må ha skjedd sånn ca. akkurat som i Nokas. Regissør Erik Skjoldbjærg utpeker seg med dette som vår nye konge av «kamera-bak-skuldra-action» (hvem var den forrige?). Tett, intenst og effektivt.
Dette er en fantastisk lite tilbakeholden pandoraeske, med grunnpremisser omtrent så jævlige som man kan forestille seg. Det grenser innimellom til det banale, men samtidig lesses det så generøst og skamløst på med humor, overtydelig tematikk og godt skuespill at jeg ikke kan annet enn å applaudere. Så er altså Oprah og jeg enige om noe, tross alt.
Den lille scifi-filmen som kunne. Det denne romantiske alien-roadtrip-filmen(!) mangler i karakterdybde og dialog veies heftig opp for i miljø, visualitet og ren sjarm. Et sant auteur-verk, tatt i betraktning den utrolige bragden det har vært for Gareth Edwards å egenhendig stå for regi, manus, foto, produksjonsdesign og spesialeffekter.
Denne filmen består i bunn og grunn av en håndfull sketsjer som i sum egentlig burde ha problemer med å forsvare spillefilmformatet, men det hele er heldigvis såpass lekent, lettfordøyelig og veldreid at jeg villig gliser meg helt til rulleteksten. Castingen er kanskje ikke Trolljegerens sterkeste kort, men i det minste er OJ suveren som filmens bærebjelke.
Denne fantastiske australske claymation-historien har en rå, galgenhumorsk kjerne som oser av kreativitet, menneskelighet og ren skaperglede. Jeg syntes forsåvidt Den Fantastiske Mikkel Rev var sjarmerende også, men dette ble liksom den store stop-motion-filmen for meg i år.
Ridley Scott når ikke opp til sine egne tidligere historisk-episke bragder (og da tenker jeg først og fremst på denne) i år, men det er likevel et eller annet ekstremt tiltrekkende ved den høyteksturerte, realistiske, kroppsfølte middelalderskildringen her som langt på vei veier opp for det kjølige, demystifiserende handlingsforløpet vi blir servert. Men Scott river hetta av den en gang så sjarmerende og livsglade bueskytterhelten på en såpass ubarmhjertig måte at barna mine skal få mange sjanser til å bli kjent med denne legenden fra andre hold (og gjerne med Kevin Costner) før de må utsette seg for dette.
Årets kjipeste, mest nedtrykkende atmosfære på det store lerretet ga meg lite lyst til å lese boka, som jeg hører skal være om mulig enda mer mollstemt og grusom. Dette er et eneste stort mareritt, som bare gjør enda mer vondt om man leser det allegorisk. Chaos Reigns. Apokalysmen. Håpløsheten. Kannibalismen. Yup – flott film, dette.
Filmen som nesten er basert på boka som nesten er basert på virkeligeten. Helsprø og kaotisk, full av geeky gags, inspirerte krumspring og offside-øyeblikk. Skyggeregjeringen og Arne Treholts ninjatropp er det nærmeste vi har kommet Imperiet og Alliansen her til lands. (For ordens skyld: grunnet nært forhold til filmens produsent er undertegnede i dette tilfellet neppe som habil kritiker å regne)
Francis Ford Coppola beveger seg igjen på dristig formmessig mark, og holder lite tilbake i en film som er like snirklete og navlebeskuende som den er vakker og gripende. Tetro fungerer flott som en meta-affære der kunst reflekerer over kunst, og trekker oss samtidig bønnløst inn i et merkelig forstyrrende familiedrama av gresk-antikke dramatiske proporsjoner.
Sin relativt enkle historie til tross, så har Winter’s Bone nok brodd, opprørsånd, karakter og – ja – bein å fare med til å holde meg skjerpet og interessert. Filmen gir et beskt og interessant portrett av en amerikansk midvest-subkultur, såvel som en inspirerende karakterskildring tolket av relativt ukjente Jennifer Lawrence.
Som alltid sliter jeg litt med å svelge overspillet og de sedvanlige karikerte figurene i Joon-Ho Bongs filmer, men i dette tilfellet synes jeg den Sør-Koreanske regissøren har klart å levere en såpass interessant og velfortalt ørefik av en historie at det er til å leve med.
Treffsikker komisk timing, suveren geeky estetikk og imponerende effekteri gjorde at jeg satte langt mer pris på dette mølet enn jeg hadde forventet. Dessuten…selv om det er enkelte ting jeg ikke umiddelbart klarer å identifisere (langt mindre identifisere meg med) i denne filmen, går det en herlig tråd av sjarmerende ungdommelighet gjennom Scott Pilgrim vs. The World som jeg liker å tro at jeg gir gjenklang til.
Som klaustrofobisk fengselsportrett er danske R mer overbevisende og virkningsfull enn den kritikerroste Un Prophete, og gjør minst like mye utav seg som refleksjon over forbrytelse, straff og rehabilitering. Opptakten er langt bedre enn filmens andredel, men jeg bet meg likevel mer merke i denne enn sin franske storebror.
Flotte saker! Dere har gått grundig til verks.
Hva med å lage en word cloud over alle titlene? Så får dere en slags Montages-redaksjonens-mest-nevnte-i-kåringa-2010-oversikt. Hvordan man evt. justerer for filmenes individuelle listeplassering vet jeg dog ikke.
Voila!
Min liste overlapper i stor grad de filmene det er størst enighet om på Montages:
1. The Social Network
2. A Single Man
3. Toy Story 3
4. Harry Potter og dødstalismanene, del 1
5. Inception
6. Shutter Island
7. Tetro
8. The Kids Are All Right
9. Dogtooth
10. Polanskis Skyggen
Til slutt vil jeg bare nevne at jeg særlig er glad for å se A Single Man på et par av listene. Mye av kritikermottagelsen i USA virket preget av en aversjon mot filmens stiliserte uttrykk, men under dens vakre ytre fant jeg en film med emosjonell tyngde. Det slår meg fortsatt som urimelig at Colin Firth ikke ble Oscar-belønnet for hovedrollen.
På min liste over årets beste filmer finner du også Machete og Piranha 3D, av delvis samme grunn som Predators og The Expendables på Thor Joachims liste (upretensiøst er et viktig stikkord for samtlige)!
Har ikke sett all verden med samtidsfilm dette året, men her er i hvert fall fem filmer som jeg elsket:
1. The Social Network
2. Inception
3. The Ghost Writer
4. Harry Potter
5. Tron: Legacy
Ser ut som jeg, sammen med “god kveld norge” var de eneste som virkelig digget Tron, hehe.
Jørgen – A Single Man var enda tydeligere tilstede på fjorårets lister, der jeg blant annet hadde den på fjerde plass. Må innrømme jeg har savnet en tilsvarende estetisk nytelse i år!
Men, hva slags kriterier gjelder for hvilke filmer som regnes blant “årets”? Etter kjappe blikk på noen av listene merker jeg meg f.eks. Afterschool som ble vist på OIFF i 2008(!), og L’heure d’ete som Kosmorama viste i 2o09. Jeg bare lurer. :-)
Jeg har gjort et forsøk på forklare i teksten øverst. Hovedkriteriet var at filmen må ha hatt sin premiere på kino, festival, dvd eller vod i løpet av 2010, og dermed vært allment tilgjengelig. Enkelte titler er unntak, – eksempelvis A Single Man som noen av oss så på festival i fjor høst, men som hadde kinopremiere i år. Vi ser film på veldig forskjellige arenaer i Montages, enkelte av oss eksempelvis i USA eller på de større festivalene, andre ser kun på dvd eller via vod-tjenester. Det betyr at tidspunktet for når vi endelig får sett en film kan være veldig forskjellig, men det er allikevel viktig for oss at alle får tatt med sine største opplevelser i inneværende år. Noen eldre titler er også blitt med, mest fordi vi ikke har oversikt over når enkelte først ble vist her i landet.
Fint å se Lars Ole trekke frem “Le père de mes enfants”. Anbefales på det varmeste! Ellers er listene litt forutsigbare, men flott initiativ. Godt nyttår.
@Eirik: Der kan du se, det kan komme mye utav å faktisk lese det som står skrevet. :-) Godt nyttår!
Jeg antar at vi ikke vil få høre om de fleste gode ikke-amerikanske/skandinaviske filmene før noen måneder til har passert. Er slik det vanligvis er hvert år.
Mange interessante lister her, og mange anbefalinger jeg vil følge. Er spesielt glad for å se The Lovely Bones på flere lister, selv om den ikke er nærmest toppen på noen. Elsket den filmen. Samme går for Where the Wild Things Are, selv om den ble bedre mottatt. Regner nå forsåvidt begge som 2009 filmer ettersom jeg liker å følge internasjonale datoer, men de hadde begge vært på toppen.
Det er mange 2010 filmer jeg ikke har fått sett ennå. Er spesielt interessert i Uncle Boonme og Film Socialism(den nye til Godard).
Her er en midlertidig topp 10:
1. Black Swan (2010, Darren Aronofsky)
2. The Social Network (2010, David Fincher)
3. Inception (2010, Christopher Nolan)
4. Four Lions (2010, Christopher Morris)
5. Toy Story 3 (2010, Lee Unkrich)
6. Exit Through the Gift Shop (2010, Banksy)
7. Somewhere (2010, Sofia Coppola)
8. How to Train Your Dragon (2010, Dean DeBlois & Chris Sanders)
9. You Will Meet a Tall Dark Stranger (2010, Woody Allen)
10. Animal Kingdom (2010, David Michôd)
Jeg er igjen overrasket over, eller kanskje ikke på bølgelengde med, at Inception er den store vinneren fra 2010 her på Montages. Ellers er jo alt som vanlig med enighet og uenighet i en fin balanse, men jeg synes det er en i overkant stor dominans av amerikansk film, mens jeg gleder meg over at såpass mange norske filmer er representert, som jeg må få sett utover i det nye året. Hva som er film fra 2010 eller ikke er jo alltid vanskelig, så der har jeg ikke noe kritikk å komme med, mens min egen liste toppes av en film som dere kanskje vil regne som en film fra 2011. Listelageri er bare tull, rart, og i siste instans umulig, men ekstremt artig.
Så her er min topp 20 fra 2010:
1. Black Swan (Darren Aronofsky)
2. The Limits of Control (Jim Jarmusch)
3. The Social Network (David Fincher)
4. The Ghost Writer (Roman Polanski)
5. Un Prophète (Jacques Audiard)
6. Lady Blue Shanghai (David Lynch)
7. Film Socialisme (Jean-Luc Godard)
8. Uncle Boonmee… (Apichatpong Weerasethakul)
9. Where the Wild Things Are (Spike Jonze)
10. White Material (Claire Denis)
11. Café Noir (Jung Sung-il)
12. Winter’s Bone (Debra Granik)
13. Somewhere (Sofia Coppola)
14. Fish Tank (Andrea Arnold)
15. Inception (Christopher Nolan)
16. My Son, My Son, What Have Ye Done (Werner Herzog)
17. En Ganske Snill Mann (Hans-Petter Moland)
18. The American (Anton Corbijn)
19. Copie Conforme (Abbas Kiarostami)
20. Shutter Island (Martin Scorsese)
Er flere av oss som har sett “Black Swan”, men vi ble enige om å spare den til neste år, ettersom vi bare har sett den på en pressevisning og ikke festival/lignende. Hadde vi hatt med filmen i år ville den fått en suveren førsteplass hos meg, men det skal skrives mye om “Black Swan” fremover, så holder meg i skinnet inntil videre. Til dere som ikke har sett den: GLED DERE!
At listene domineres av filmer fra USA, tror jeg har med å gjøre at dette strengt tatt var et veldig godt år for amerikansk film og kanskje et litt svakt år for europeisk/asiatisk film. Selv var jeg nesten sjokkert over hvor mange amerikanske filmer som havnet på lista mi, spesielt målt opp mot fjoråret som bar veldig preg av europeisk og ikke minst skandinavisk film. Neste år er det kanskje helt annerledes!
Interessant å se den amerikanske dominansen. Personlig har jeg aldri vært mindre interessert i samtidsfilm fra Hollywood, både popkorn og de mer arty filmene, enn jeg er nå. Mye er sikkert min egen foranderlige filmsmaks feil, men jeg kan ikke la være å observere og mene at mange av fjorårets største kritikersuksesser er laget av regissører som har levert langt sterkere filmer tidligere, om det nå var for 10 (Nolan) eller 30-40 (Polanski, Scorsese) år siden.
Min egen topp ti ser slik ut:
1. The Limits of Control
2. Dogtooth
3. Police, Adjective
4. Katalin Varga
5. Exit Through the Gift Shop
6. Fish Tank
7. Four Lions
8. Ha Ha Ha
9. A Single Man
10. White Material
http://rateyourmusic.com/list/EZann/top_21_cinema_2010
Filmen jeg tenkte mest over og (ved 7 gjensyn) underholdt meg mest var Inception.
Vil også legge til at jeg syntes Social Network først og fremst er en Sorkin film fremfor en Fincher film. Tror ikke Gus Van Sant hadde gjort en dårligere jobb med det manuset.
Black Swan var ikke helt der oppe for meg. In-your-face stilen til Aronofsky er ikke helt min smak..
Robin: Jeg er ikke nødvendigvis uenig, men det må bemerkes at van Sants versjon hadde vært TOTALT annerledes.
Det som slår meg mest nå som året er over er hvor mange filmer jeg ikke har rukket å se. Blir nødt til å være mer effektiv i år.
1. A Single Man
2. De laatste dagen van Emma Blank
3. The Social Network
4. The Road
5. Limbo
6. The Ghost Writer
7. Exit Through The Gift Shop
8. The Limits of Control
9. The Revenant
10. Apan
Emma Blank er virkelig noe for seg selv. Anbefales på det sterkeste hvis dere klarer å spore den opp et eller annet sted.
Hei!
Min liste er veldig ukomplett, da jeg stort sett har sett gammel film i år (som vanlig). Ser gjerne de store blockbusterne et år eller to etter at de kom ut.
Noen Top 2o blir det ikke, men jeg kan ihvertfall få med mine favoritter (og ja, jeg har sett Inception. Enough said).
1. The Ghost Writer
2. How to train your dragon
3. Toy Story 3
4. Social Network
5. Despicable me
honorable mention: Pelle Politibil går i vannet ;)
@Lars Ole:
Ja, skjønner den. Ofte flott å spare på godbiter gitt. Og “Black Swan” er jo en godbit uten sidestykke; jeg har ikke kjent en film på kroppen på en slik måte siden, tja, “Inland Empire” eller tilbake til “Mulholland Drive”. Når det gjelder at det har vært et svakt ikke-amerikansk filmår er jeg ikke enig, selv om jeg ser hva du snakker om, synes i alle fall Frankrike har vært knall. Vi får uansett håpe på, som alle år, at europeisk film er på topp nå i 2011.
Ellers: kommentaren her om at “The Social Network” er mer Sorkin enn Fincher synes jeg er flåsete. Det er jo virkelig en regissørfilm, der kjøringer og lek med mediet er både aksentuerte og stramme. Det var faktisk måten Fincher bruker form til å gjøre en i utgangspunktet kjedelig historie til noe intenst, intimt og interessant som gjorde den filmen så genial. Jeg ville umiddelbart kalt SN en Fincher-film.
PS: Jeg blander alltid å skrive navn og brukernavn i sammenhenger som dette, så om det er forvirrende er det altså jeg som er Outze, hehe.
1.kongen av bastøy.
2.inception.
3.trolljegeren.
4.shutter island.
5.A-team.
@ Mads: Ja, man må spare på godbitene ;) Skal jeg være riktig bombastisk, tror jeg nok “Black Swan” er den beste amerikanske filmen jeg har sett siden “There Will Be Blood”. Jeg har et nesten fysisk behov for å se den igjen så fort som overhodet mulig. Grøss, så klikk man blir når noe er SÅ bra…
Men at filmer som “Skyggesiden” og “Om guder og mennesker” stort sett er fraværende her, handler mest om at vi ikke fikk sett dem i julestria. Disse kommer dessverre i et listelimbo. For meg som elsker klassisk skandinavisk drama og har et nært forhold til svensk film, er det jo ikke utenkelig at “Skyggesiden” hadde kommet høyt opp om jeg hadde fått sett den.
Ellers er jeg enig i at Frankrike hadde et godt år, som i og for seg også skinner igjennom på min egen liste. Generaliseringer blir alltid litt feil, men sammenlignet med fjoråret synes jeg amerikansk film var betraktelig bedre i år, mens det fantes færre virkelig store europeiske verk ala “Antichrist”, “Det hvite båndet”, “De Ofrivilliga”, “Hunger” etc. Men dette handler jo også om smak – andre kan jo oppleve det helt motsatt. I alle tilfeller var jo faktisk “The Ghost Writer” en europeisk film og den befinner seg på min andreplass. Det skal sies at jeg også er blant dem som i det store og det hele syntes filmåret 2010 var godt, da jeg fint kunne listet opp tyve titler til som falt i god jord.
Forøvrig helt enig i at “The Social Network” er en Fincher-film.
For en tullete krangel om hvem sin film det er! TSN er en film skrevet mesterlig av Sorkin, med et (igjen) mesterlig regigrep av Fincher.
http://www.salon.com/entertainment/movies/film_salon/2010/12/30/scenes_2010_social_network/index.html
Årets beste film er forøvrig norsk og heter Nokas!
Få kvinnelige stemmer her, får nesten litt prestasjonsangst nå..
Jeg velger å ta frem to.
Nokas og Inception.
Okey, så sniker jeg inn Dogtooth også. En plutselig etterdønning av frysinger.
Jeg er oppriktig spent på om noen filmer i det hele tatt kommer i nærheten av “Black Swan” i dette flunkende nye året, men det er selvsagt for tidlig å spå noe riktig ennå.
Jeg skjønner ut fra lesernes lister at jeg må få sett “The Limits of Control” fluksens!
Rettelse til min liste. Så Black Swan i går. En soleklar, ny andreplass, etter The Ghost Writer!
Siden det har vært rimelig labert ifra den asiatiske og europeiske filmfronten i 2010, så ble også min liste dominert av amerikanske titler.
1. Inception
2. Never let me go
3. Somewhere
4. TRON : Legacy
5. Secret Reunion (Ui-hyeong-je)
6. Robin Hood
7. The Social Network
8. Harry Potter & The Deathly Hallows – Part 1
9. Toy Story 3
10. Kick-ass
Veldig vanskelig å rangere synes jeg, men har gjort et iherdig forsøk og blitt noenlunde enig med meg selv.
Vil også nevne følgende titler som fortjener pluss i margen:
How To Train your dragon
Green Zone
The Expendables
The American
Armadillo
The Town
The Book of Eli
Shutter Island
Og man kan ikke unngå å ta med seg det absolutte verste av hele bermen:
Date Night
Cop Out
Winter’s Bone
The Losers
The Bounty Hunter
Prince of Persia – Sands of Time
Scott Pilgrim vs The World
Gi meg en double bill av Sommerlunsj i Roma og Valhalla Rising! Filmglede ala 2010.
@ Jasse Nielsen: Morsomt at du mislikte “Winter’s Bone” så sterkt. Selv ble jeg helt forvirret når jeg så den og følte nesten for å dobbeltsjekke at det faktisk var denne filmen som har fått så panegyriske omtaler. Selv opplevde jeg det som en smått artsy onsdagsfilm med god hovedrolle og lite annet.
Winter’s Bone var jo en strålende neo-noir med kanskje årets mest fengslende kvinnelige karakter! Skjønner ikke at noen kan være intetsigende til den…
Min liste over topp 10 filmer i 2010:
1. Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv
2. Certified Copy
3. The Ghost Writer
4. Winter’s Bone
5. Shutter Island
6. The Social Network
7. Gazas Tårer
8. Armadillo
9. Inception
10. Greenberg
Begrunnelser kan leses her:
http://vaagnes.wordpress.com/2011/01/03/de-ti-beste-filmene-fra-2010/
@Lars Ole: Mulig jeg tok litt hardt i ved å slenge den på “versting” lista, men etter all den positive kritikken den hadde lene seg på, så ble skuffelsen rimelig stor. Greit, Jennifer Lawrence gjør en bra rolletolkning og hun virker troverdig, men som du selv sier…er dette her egentlig noe annet enn en gjennomsnittlig onsdagsfilm? Veldig lite engasjerende.
Ellers plager det meg at jeg ikke har fått sett “Black Swan”. Jeg mener bestemt at dette må være en 2010 film, på lik linje med “Somewhere” og “Never let me go”, selv om ikke noen av disse filmene befant seg på ordinær kino her til lands i løpet av 2010. Selv foretrekker jeg å gå ut ifra ordinær US release, og ikke norsk..selv om det kan bli skeivt. Hva skulle man vel gjort uten Blu-ray og internett?
Jeg brenner etter å få se “Black Swan”. Skal ærlig talt innrømme at jeg var svært skeptisk til Aronofsky etter jeg så “Pi”. Heldigvis ble jeg mektig overbevist etter “Requiem for a dream” og “The Wrestler”. Det blir vel å smøre seg med tålmodighet til Februar.
Winter’s Bone hadde noen svakheter men den har uten tvil styrke. Den viser et Amerika få vil snakke om. Et Amerika med en hardbanket, nesten sympatiløs kultur langt utenfor byene. En verden mørkere og mer moralsk grå enn de verste av slummer.
Vil forresten legge til at det ikke var Jennifer Lawrence, men heller John Hawkes som gjorde det store inntrykket på meg. At han klarer å spille en så skrekkinnjagende karakter og fremdeles klare å vise de gode og myke sidene av ham og la oss sympatisere. Maken til opptreden var det få av i 2010 og når du husker at han spilte Richard Swersey i Me and You and Everyone We Know for fem år siden blir man bare mer imponert. To så forskjellige karakterer skal man lete lenge etter. Håper han blir nominert i supporting kategorien under årets Oscar seremoni.
1. Shutter Island
2. A Single Man
3. The Ghost Writer
4. Toy Story 3
5. Inception
6. The Social Network
7. Madeo
8. Un prophète
9. Fantastic Mr. Fox
10. The Limits of Control
Runners up: The Road, Dogtooth, Valhalla Rising, Four Lions, Machete, Trolljegeren, En Ganske snill mann, Kongen av Bastøy, Fish Tank
Filmer jeg ikke har sett enda som sikkert hadde vært på lista hvis jeg hadde sett de: Enter the Void, Black Swan, I Saw the Devil
Takk for gode anbefalinger, Montages-gjengen! Min liste er vel også mer eller mindre overlappende, men her er ti på topp fra et middels filmår:
1 White Material
2 Fish Tank
3 Profeten
4A Single Man
5 35 shots of Rhum
6 Somewhere
7 I am Love
8 Armadillo
9 Limits of Control
10 La Nana
Inception er jo festlig på mange måter, men er den egentlig nyskapende? Parallellklipping har vi jo sett opp til flere ganger etter 1915. Personlig synes jeg den litt naive framstillinga av den menneskelige underbevisstheten ble et irritasjonsmoment som rett og slett forstyrra karusellturen. (For ikke å snakke om en kjærlighetshistorie like svulstig som en musikkvideo fra det gode 90-tallet. Og hvorfor drømmer Cobb bare i form av James Bond-kulisser?) Det er litt trist, men likevel mulig å akseptere, at en film med så høye budsjetter må “safe” litt i forhold til hva den forventer av publikum. Altså at når plottet er intrikat, må karakterene og relasjonene mellom dem være mer generiske og utskårne. Men når location nå først engang er inne i vår forundelige skalle, blir det for påfallende at at den psykologiske motivasjonen hos hovedpersonen(e) på samme tid er for forenklet og for overfortalt. For høye forventinger, muligvis. Men da er det jo bare å skylde på markedsføringen? ;)
Forøvrig interessant at det motsatte synes å være tilfelle med andrefavoritten The Social Network – som tilsynelatende har infridd langt mer enn hva folk forventet av en facebook bio-film (og jeg skjønner at jeg må få sett den brennkvikt rett og slett).
@ Maria: Fin liste, men 35 Rhums er vel strengt tatt 2009 uansett målestokk. Viss ikke hadde den vært langt oppe på min egen liste. Jeg gleder meg til å se White Material og at den troner listen din legger ikke akkurat noen demper på forventningene. Har virkelig fått øyene opp for Claire Denis dette siste året.
Er forøvrig enig med deg i at Inceptions svakhet er at den overforteller alt for å gjøre den mest mulig enkel å fordøye for et mainstream-publikum. Det er godt mulig at den derfor vil tape seg ved gjensyn, så det blir spennende å se hvordan den holder seg.
Fish Tank var veldig god til å begynne med, men jeg følte filmen tok noen rare retninger mot slutten; nærmet seg nesten noe Michael Haneke kunne funnet på. Følte det var et dissonerende brudd med filmens stil som ikke funket.
Jepp, blant årets kinofilmer var INCEPTION årets beste med THE ROAD på en god andreplass. Årets mest underholdende var KICK ASS med en overraskende underholdende PIRANHA 3D i bakgrunnen – jeg viste Aja fortsatt hadde det i seg. Årets beste norske film var NOKAS mens TROLLJEGEREN underholdt best. SNØHULEMANNEN må også nevnes som et meget interessant dokumentarbidrag. Av animasjonsfilmene var DRAGETRENEREN en langt bedre film enn en noe repetativ TOY STORY 3. Trekker heller frem DOOGTOOTH som den “smale” filmen fremfor DET HVITE BÅNDET, synes ikke dette er Hanekes beste film. Årets mest undervurderte film er THE RUNAWAYS hvor Kirsten Stewart viser at hun faktisk kan spill. Årets store kinonedtur var ALICE IN WONDERLAND 3D som er foreløpig lavmål i Tim Burtons stadig synkende filmografi.
Alltid moro med disse listene :D
1. The Social Network
2. The Ghost Writer
3. Onkel Boonome som kan erindre sine tidligere liv
4. Inception
5. Flickan
6. Kvinner uten menn
7. Precious
8. Shutter Island
9. Thirst
10. Kick-Ass
11. Hævnen/I en bedre verden
12. Where the wild things are
13. Honning
14. Nokas
15. Loose Cannons/Mine Vaganti
Regner med at Somewhere og Om guder og mennesker vil kjempe seg inn på listen når jeg får sett de ;)
Synes amerikansk film hadde et dårlig år, jeg, men vil slå et slag for MacGruber som jeg håper og tror at med tiden vil vokse i anseelse.
MacGruber er en film som vil vokse i anseelse. Herlig fjas!
Hvorfor dere ikke bruker orginal tittel på selve filmene?
Nuvel, lister er ikke min greie i det hele tatt. Er en film flott, så betyr det ikke at den trenger en spesiell plasering. Det her er sikkert bare meg når det gjelder begge nevnte saker.
Winter`s Bone var da alle tiders. En nytelse å se den unge kvinne vasse i trailersøppel og landsbyens lukkede verden. Black Swan var også stor stas, da på motsatt skala av oppvekst og kvinner. Den vil sikkert få oppleve statuer og hyllest. The Fighter skal man heller ikke støve bort, og da spesielt rollen til Bale. Også i den film så man alle tiders visning av trailersyndromet. You Don’t Know Jack var også en finfin biografi. 127 Hours? Fantastisk flott film. Takker stort for at Danny Boyle kom til mitt liv med Shallow Grave. Etter den tid, så har det vært den ene oppsvingeren etter den andre.
Gleder meg særs meget til Mike Leigh`s Another Year og Ken Loach sin Route Irish. Muligens også Made in Dagenham og The King’s Speech kan være noe. De går vel alle inn under år 2010, eller tar jeg helt feil her nå? Problemet er at jeg har ikke fått sett noen av de, bare gleder meg stort. Dere har sikkert klart å få fatt i noen av disse kommende filmer på privat visning?
Four Lions bør nevnes. Sikkert en film som vil bli slaktet av de fleste, da denne humor er ganske så ulik innen smak. For meg var den alle tiders om ikke annet. The Ghost Writer vil jeg også huske. Exit Through the Gift Shop? Åh, merkverdighet med stil!
Australske Animal Kingdom? Ai, den burde man plukke opp om man liker krim og drama! Australske Nicole Kidman bidrar også sterkt til min verden innen film med Rabitt Hole.
Beklager at det ikke ble ord i listeform, men omhandler nå om ikke annet film og den magiske verden.
Ps: Restrepo gjorde seg heller ikke bort. Det blir nevnt siden mange ser ut til å like Armadillo.
Ser ikke dere asiatiske filmer? Isåfall skal jeg gi dere et par tips fra 2010. “The man from nowhere” og “Confessions” fra henholdsvis Sør-Korea og Japan.
Hei Jan – asiatisk film var kanskje ikke hyppigst representert på topplistene våre fra 2010, men sjekk gjerne ut vår artikkel som ser nærmere på det asiatiske filmåret 2010 i sin helhet. Der går vi nøyere inn i hva som beveget seg i noe av Asias filmkultur i fjor.