Michael Haneke

Hva er Hanekes neste film?

Michael Haneke var, ved siden av Lars von Trier og Pedro Almodóvar, kanskje den mest betydelige europeiske auteuren på 00-tallet. Mon tro om han beholder sin autoritet i det kommende tiåret? Selv om østerrikeren begynner å dra på årene er det ingen grunn til å tvile på dét, ettersom Haneke allerede er i full gang med å planlegge sin neste film, These Two. Innspillingen starter i februar og hvis alt går etter planen vil den vare i førti dager.

Filmen skal fortelle historien om et aldrende musikerektepar, Georges og Anne, som opplever at livene deres snus på hodet når Anne rammes av slag og lammes i den ene halvsiden av kroppen. Kjærligheten settes på prøve og datteren deres, som også er musiker og bor utenlands, blir involvert i situasjonen. Mer vet vi ikke foreløpig, bortsett fra at ekteparet skal gestaltes av henholdsvis Jean-Louis Trintignant (som jeg personlig forbinder mest med Il Conformista, Ma nuit chez Maud og Rød) og Emmanuelle Riva, mens Isabelle Huppert har fått rollen som deres datter.

Dette får meg øyeblikkelig til å fantasere om hvordan man kommer til å oppsummere Hanekes karriere når den en dag er slutt: «Med Det hvite båndet tok Haneke steget inn i det som er mest kjent som hans bergmanske periode…» For når Haneke endelig vant Gullpalmen i Cannes for sitt mesterverk om gryende fascisme var det mang en røst som trakk paralleller til Bergman;  fotograf Christian Bergers var opplagt inspirert av Sven Nykvists arbeider og Hanekes skildring av religion som en destruktiv og angstfremkallende institusjon – et helvete på jord – hadde flere likheter med den avdøde mesterens filmer. Som Bergman-entusiast var det med stor glede jeg også trakk disse forbindelseslinjene selv, og i tilfellet These Two klarer jeg ikke se bort ifra at utgangspunktet høres ut som et klassisk bergmansk familiedrama a la Høstsonaten. En annen referanse er at Haneke har valgt å gi hovedkarakterene samme navn som ekteparet i Caché – på samme måte som Bergman selv brukte navn som Vergerus og Vogel l i film etter film.

Isabelle Huppert i Hanekes Pianolærerinnen

Haneke begynte karrieren som en problematisk enfant terrible og utfordret både formspråk og publikums utholdenhetsgrenser i filmer som Det syvende kontinentet, Benny’s Video og Funny Games. Med Pianolærerinnen ble han, om ikke mindre emosjonelt utfordrende, mer allment tilgjengelig og begynte sitt samarbeid med den alltid fremragende Isabelle Huppert. Dessverre fikk dette en nitrist fortsettelse i regissørens eneste virkelig svake film, Ulvetid, men forhåpentligvis vil These Two være i en helt annen klasse. Jeg merker jeg liker veien Hanekes karriere er i ferd med å ta. Etter å ha nådd et kunstnerisk høydepunkt med Caché er det fint å se at han fortsetter å utforske det klassiske dramaet, slik han gjorde i Pianolærerinnen og til dels i Det hvite båndet. Haneke har ingenting å bevise nå; han er en bastion av fenomenalt håndverk og en intellektuell høyborg.

Tematisk sett driver ikke Haneke med nybrottsarbeid denne gangen, og Sarah Polley skildret en lignende situasjon i Away From Her for bare få år siden. Likevel skal det bli særdeles spennende å se en så potensielt sentimental intrige bli løst av frysediskens yppersteprest. Med fare for å virke altfor bråkjekk tror jeg vi kan forvente oss en gjennomvond film som får oss til å frykte alderdommen. Med andre ord: jeg gleder og gruer meg.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 15 kommentarer

  1. Erik Vågnes sier:

    Jeg må si at jeg likte “Ulvetid” ganske godt, selv om den var vanskeligere å plassere enn Hanekes andre filmer. Jeg tror “Ulvetid” vil stå seg som et undervurdert mesterverk fra Haneke i fremtiden. “Funny Games” hadde stor innvirkning da jeg så den for første gang, men jeg må innrømme at den virker litt “gimmicky” etter flere gjensyn. Den står seg rett og slett ikke så bra. Ellers vil jeg hevde at “71 Fragments of a Chronology of Chance” er Hanekes svakeste film (hvor Haneke for en gangs skyld mislykkes i å formidle følelser av indignasjon og hjelpesløshet).

    Haneke er en spennende og ikke minst kompromissløs filmskaper som jeg ikke tviler på har flere mesterverk i seg. Det blir spennende å se om Haneke klarer å innfri med These Two!

  2. Øyvind Hellenes sier:

    Blir spennende dette ja, men syns det er litt synd at Haneke beveger seg tilbake til den intime og konsentrerte tematikken som vi så i både Caché og Funny Games. Ikke missforstå, jeg elsker begge de nevnte filmene, men etter å ha sett Det hvite båndet fikk jeg litt mersmak på noe bredere enn bare familieskildringen. Om Haneke skal stå igjen som vår tids Bergman må han utforske mer land etter min mening.

    Nå skal jeg ikke kritisere en film som enda ikke har blitt laget, men føler likevel jeg har rett til å stille høye krav. Det er tross alt kanskje nåtidens viktigeste/dyktigeste regissør det er snakk om her.

  3. Daniel Flyum Neira sier:

    Ø: Hvorfor er Haneke nåtidens viktigste regissør?

    Fantastisk å lese at Jean-Louis Trintignant skal være med i denne filmen. Har egentlig bare sett han i en annen film, og det er The Great Silence. Fantastisk film.

  4. DFN: Ikke at jeg kan svar for Ø, men karakteristikken ‘viktig’ kler Haneke veldig godt da han i tillegg til å være kunstnerisk mesterlig skildrer samtiden vår på en skarp og realistisk måte; Det syvende kontinentet, Benny’s Video, Funny Games, Code Unknown og Skjult er alle filmer som er mesterlig gjennomført filmatisk samtidig som de speiler, problematiserer og kritiserer tendenser i vår samtid. Han vil noe med filmene sine og har svært treffende og skarpe budskap!

  5. Øyvind Hellenes sier:

    Som du sier så gjennspeiler problemstillingene nåtiden på en helt unik måte. Frykt og fordommer er kanskje nåtidens største utfordring og det er ingen som utrykker dette problemet bedre enn nettopp Haneke.

    Du oppsumerer tankene mine godt Magnus, men tema og problemstillinger er en ting. Haneke har også vært viktig på andre plan. Jeg mener han i stor grad har utfordret filmens grenser med tanke på hva voldsestetikk og “tabooer” angår. Han gir, fra ett teknisk perspektiv, utviklingen ett grundig push og bidrar til at film som kunstform ikke bare henger med, men også er med på prege samtiden.

  6. Christoffer Ødegården sier:

    Jeg plasserer Ulvetid (The Time of the Wolf) blant hans aller beste.

  7. Mikkel sier:

    Jeg har ikke sett alle filmene til Haneke, men Pianolærerinnen sitter best hos meg. Inngående skildring av et menneske som ikke har et aktivt seksualliv, med all den galskapen det medfører. Vanligvis en problemstilling skildret gjennom “elke” menn, men her en vakker kvinne.

  8. petter Røren sier:

    Skjult, Funny Games og Det hvite båndet . Det er mine favoritter. De har alt, hver på sin Haneke-måte.

  9. Erik Vågnes sier:

    Enig med deg, Mikkel: Pianolærerinnen er også min favoritt, tett etterfulgt av Benny’s Video, Cache og Det Hvite Bånd.

  10. Da får vel jeg liste opp mine Haneke-preferanser også:

    1. Caché
    2. Das Weisse Band
    3. Pianolærerinnen
    4. Code inconnu
    5. Funny Games
    7. Benny’s Video
    8. Det syvende kontinentet
    9. 71 fragmenter
    10. Ulvetid

    Funny Games US er så lik den østerrikske originalen at jeg synes det blir umulig å plassere den på en slik liste. Men den mangler den fryktelige intensiteten. Har fortsatt ikke sett “Slottet”, men skal få gjort det. Boka er i alle fall hjemsøkende :)

  11. Øyvind Rype sier:

    Ulvetid er utvilsomt hans svakeste. Starter i kjent Haneke-stil men ebber ut i et absolutt intet. Det syvende kontinentet er nok den filmen som gjorde sterkest inntrykk da jeg så den, med en sluttsekvens som psykisk er noe av det jævligste jeg har sett på film. Das weisse band skuffet dessverre stort.

    1. Det syvende kontinentet
    2. Caché
    3. Pianolærerinnen
    4. Funny Games
    5. Benny’s Video
    6. Code inconnu
    7. Das Weisse Band
    8. Ulvetid

  12. Christoffer Ødegården sier:

    Haneke-preferanser er på vei:

    1. The White Ribbon
    2. The Piano Teacher
    3. Funny Games
    4. The Time of the Wolf
    5. Benny’s Video
    6. Caché
    7. The Sevent Continent
    8. Code Unknown
    9. 71 Fragments

    Har faktisk ikke sett Funny Games U.S. ennå ettersom at det skal være en nøyaktig kopi. Kommer nok til å se den en gang i fremtiden da. Haneke er i min mening tiårets beste regissør.

  13. Funny Games
    Det Hvite båndet
    Skjult
    Code Unknown
    Pianolærinnen
    Det syvende kontinentet
    Ulvetid

    Ikke sett Benny’s video og 71 fragmenter…

  14. Øyvind Rype sier:

    Ulvetid er utvilsomt hans svakeste. Starter i kjent Haneke-stil men ebber ut i et absolutt intet. Det syvende kontinentet er nok den filmen som gjorde sterkest inntrykk da jeg så den, med en sluttsekvens som psykisk er noe av det jævligste jeg har sett på film. Das weisse band skuffet dessverre stort.

    Min rangering:

    Det syvende kontinentet
    Caché
    Pianolærerinnen
    Funny Games
    Benny’s Video
    Code inconnu
    Das Weisse Band
    Ulvetid

  15. Jeg så nettopp Funny Games (2007). Hvorfor har Haneke reamaket sin egen film?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>