filmfrelst-52-somewhere-monsters-og-sant

Filmfrelst

Filmfrelst #52: Somewhere, Monsters og sånt

Tre av filmene vi snakker om: «Exit Through the Gift Shop», «Monsters» og «Somewhere»

Denne episoden av Filmfrelst er av den gode, gammeldagse “ting vi har sett i det siste”-sorten. Du får høre både anbefalinger, tips om hva du bør holde deg unna, og løs diskusjon rundt et knippe aktuelle filmer. Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Martin Sivertsen og Sivert Almvik har sett ymse i det siste (sjekk lenkelisten og venstremargen for en pekepinn), og serverer også noen hete julegavetips for filmelskeren som har alt. Dessuten blir det selvfølgelig en ny runde med “gjett filmen”-konkurransen vår, som også denne gang har tatt en musikalsk retning.

God lytting, og god fornøyelse!

Lenke-kompendium for denne epsioden:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Øyvind Hellenes sier:

    Funker ikke hos meg :/

  2. Ja, beklager – det var en feil med fila i den integrerte playeren. Prøv igjen nå :)

  3. Erik Vågnes sier:

    Jeg elsker samtalen rundt Greg Araki! To tomler opp! :D

  4. Alexander K. B. sier:

    Hei
    Trivelig og vinne konkurransen igjen, en T-skjorte og bytte i skader ikke da jeg synes T-skjorten er kledelig, og jeg bruker den jeg har tidt og ofte.
    Jeg fikk også med meg Kaboom under OIFF 2010. Jeg så den ved en tilfeldighet da jeg ikke rakk visningen av Tuesday, After Christmas. Men jeg lot meg så til de grader rive med av Kaboom, og den endte opp med å bli festivalens soleklare overraskelse for meg.
    Veldig fint med en film med en så alternativ komikk, en følte ikke i så stor grad å blir “manipulert” til og le på samme måte som med andre komedier. Som dere går inn på, ler en på en måte i mange tilfeller av seg selv, ikke som følge av et konkret komisk filmatisk grep.

    ****Dette blir vel litt spoiler for Kaboom****
    Men dere røpet jo i podkasten at det er sci-fi elementer mot slutten av filmen, så det gjør vel kanskje ikke så mye. Men jeg syntes det var stilig hvordan en blant annet ved hjelp referanser til Un chien andalou ble ledet til å tro at alt dette snåle som skjedde var surrealisme som følge av psycedeliske hallusinasjoner, en litt uvanlig måte og bruke filmreferansen på. Gleden og paffheten mot slutten da alle disse surrealistiske elementene ble “nøstet opp i” ble desto større som følge av dette.

    Ellers er jeg også fra tidligere en veldig stor fan av The Rules of Attraction som er helt der oppe blant mine absolutte favorittfilmer, så det er nok en sammenheng der ja, at en gjerne liker den ene, om en liker den andre.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>