Ikonisk grafisk arbeide for Quentin Tarantinos «Resevoir Dogs»

Topplister

Topp 10: Heist-filmer

A heist film is a film that has an intricate plot woven around a group of people trying to steal something. Versions with dominant or prominent comic elements are often called caper movies. They could be described as the analogues of caper stories in film history. Typically, there are many plot twists, and film focuses on the characters’ attempts to formulate a plan, carry it out, and escape with the goods. There is often a nemesis  who must be thwarted: either a figure of authority or a former partner who turned on the group or one of its members.

Wikipedias definisjon på sjangeren

10Sexy Beast

sexy-beast
Spania, Storbritannia, 2000

Jeg har store problemer med å godta at Sexy Beast er et debutarbeide; så stilsikker og velregissert er Jonathan Glazers første film. En ukjent film for det store flertall, kanskje, men har du sett den, glemmer du den aldri. Ikke bare fordi Ben Kingsley i Oscar-nominert birolle som Don Logan er en av de mest fryktinngytende, beksvarte og ubehagelige karakterer noensinne fanget på 35mm. Nei, det er like mye fordi hele filmen oser av intelligens både bak og foran kamera, med resterende skuespillere i toppform og et manus med replikker og scener som treffer like hardt som banneordene i Logans kjeft. ESS

Stjernefaktoren er høy når Jean-Pierre Melville i 1970 plasserer Alain Delon og Yves Montand foran kamera i heist-klassikeren Le cercle rouge. Settingen er Paris og målet er en fasjonabel gullsmedbutikk på Place Vendôme. Inspirasjon er åpenlyst hentet fra nasjonalskatten Rififi, men Melville har både kapasitet og særegenhet til å lage storhet på egne premisser. Det er en tiltrekkende eleganse, men også hardkokt realisme over de bleke fargene som utgjør de karakteristiske rammene i Melvilles lukkede univers. Som en fargelagt film noir, skrider Le cercle rouge langsomt og stemningsfullt fremover, og underveis er det umulig ikke å bli forført av Henri Decaës stilfulle fotoarbeid. At filmen også skulle bli Melvilles kanskje største kommersielle suksess, handler naturligvis også mye om dens utstrakte fortellerglede og bunnsolide underholdningsverdi.  TJ

Jeg har ingen problemer med å erkjenne at møtet med Knut Bohwims Olsenbanden-serie i barnehagealderen bidro sterkt til min gryende interesse for film. Og fascinerende nok er disse filmene akkurat like morsomme og oppfinnsomme med et voksent blikk. Det er mye å si om Olsenbanden for full musikk, og den kan neppe regnes som en renskåret heistfilm. Viktigere er det likevel at filmen har en av tidenes fiffigste innbruddsscener: når den gode gamle banden skal bryte seg inn i Nationaltheatret for å stjele en Ming-vase til Elverhøjs toner, fortoner det hele seg så uimotståelig frydefullt at jeg fortsatt gliser fra øre til øre. Drillborene og hammerslagene som treffer verneverdige lister og fløyelstapeter i takt med musikken er og blir noe av det sprekeste som er prestert i norsk film. Derfor en lokal heist-klassiker. LOK

Filmen som fikk (og i visse miljøer fortsatt får) folk til å si Keyzer Söze og halte litt i festlig lag, er mer enn en kilde til et uforglemmelig navn. Den er en drivende godt fortalt film, ypperlig regissert av Bryan Singer, og vel den filmen som virkelig befestet Kevin Spacey‘s posisjon som en av Hollywoods mest solide skuespillere. Han fikk også velfortjent sin første Oscar for beste birolle som den puslete, men smarte krøplingen Roger «Verbal» Kint. Det mest spennende med denne neo-noir-klassikeren er det man ikke vet, nemlig hvem hjernen bak heistet er. Selve opprullingen foregår så gradvis og så kløktig at man sitter på nåler store deler av filmen, og famler i mørket inntil filmen når sitt store vendepunkt helt mot slutten. Poirot, eat your heart out! KF

6Rififi

rififi
Frankrike, 1955

Regissør Jules Dassin ble på 50-tallet svartelistet i Hollywood som følge av mccarthyismen, og flyttet til Frankrike for å fortsette karrieren som en av samtidens store filmskapere. Med den franskspråklige Rififi i 1955 perfeksjonerte på mange måter Dassin eget film noir-uttrykk, og er blitt en evig referanse for senere filmskapere. Sentralt i historien er gjennomføringen av det perfekte kupp i en gullsmedbutikk i Paris’ rue de Rivoli, hvor Dassin iscensetter filmens klimaks – innbruddet – med en sekvens på 28 minutter uten dialog eller musikk. Realisme møter filmkunst i Dassins nære omgang med historiens sterke karakterer, og det brutale miljøet skildres med uparfymert friskhet. TJ

Til sin debutfilm valgte Quentin Tarantino seg heist-sjangeren, men med Reservoir Dogs laget han ikke bare en gnistrende, sjangertro heist-film – han vred om og lekte med konvensjonene, og ga hele sjangeren en injekson av sårt tiltrengt frisk luft. I Tarantinos univers får vi rimelig tidlig i historien fortalt at gjengens diamantkupp blir maksimalt mislykket. Ved å hoppe i tid, og spe informasjonen om hver karakter jevnt utover i filmen, blir vi sakte, men sikkert involvert i et omfattende spill som har foregått i kulissene under planleggingen og gjennomføringen av ranet. Tarantino er selv en av skuespillerne, men i Reservoir Dogs er det de andre aktørene som er mest minneverdige: Harvey Keitel som Mr. White, Tim Roth som Mr. Orange og ikke minst Michael Madsen som psykopaten Mr. Blonde skaper i denne filmen ikoniske rolleportretter, mens Steve Buscemi som Mr. Pink tar ansvaret for å tilføre filmen humor gjennom perfekte gjengivelser av Tarantinos presise dialog («I don’t tip»-scenen ble en øyeblikkelig popkultur-referanse). En klassiker, som også gjorde heist-filmen cool. KM

4Die Hard

die-hard
USA, 1988

Lettsindige actionfilmer ligger strødd gjennom 80-tallet som rykende tomhylser, og da Die Hard kom på banen i 1988 var publikum gode og møre etter fjorårets Lethal Weapon (Dødelig Våpen). Die Hard ble en dundrende suksess, og det store gjennombruddet for hovedrolleinnehaver Bruce Willis, som skrev seg inn i filmhistorien som den prototypiske amerikanske actionhelt: tøffere enn Mel Gibson, men samtidig sårbar, sympatisk og selvironisk på en måte som rollefigurene til kollegaene Kurt Russel, Arnold Schwarzenegger eller Sylvester Stallone aldri helt har kunnet matche. I tillegg til å sette karrierene til Willis og Alan Rickman (filmens antagonist og heistmeister) i høygir, presterte regissør John McTiernan å sy sammen en spennende, usedvanlig veldreid, sjarmerende og tvers gjennom underholdende film som er like severdig i dag som for 20 år siden. Enhver kåring av tidenes beste actionfilmer ender uunngåelig opp med Die Hard på seierspallen, og det er i det hele tatt vanskelig å se at det finnes en mer renskåret og innflytelsesrik amerikansk actionfilm. MS

The Killing er den blodseriøse perfeksjonisten Stanley Kubricks røverfilm. På Olsenbandensk – men bestemt mer alvorstynget – vis får vi være med på å planlegge det som for alle involverte er “tidenes kupp”. Gjennom en utfordrende og den gang nyskapende narrasjonsmodell blir ikke bare The Killing spennende og engasjerende underholdning, men også et betydelig kunstverk som utfordrer tilskueren til å håndtere den stadige forflytningen i tid og rom. Quentin Tarantino var etter sigende inspirert av filmen når han skrev Pulp Fiction, og på samme måte som i nittitallets kanskje mest definerende kultklassiker får vi et fengende innsyn i de lurvete kriminelles hverdag. The Killing er et mesterverk som har holdt tidens tann – selv i konkurranse med übermesterens mer velkjente filmskapninger. LOK

2Heat

heat
USA, 1995

Michael Manns Heat er vår tids ubestridelige bankran. Altså, i den grad alle vi som ikke har opplevd et bankran, kan referere til et bankran, så er det det sentrale kuppet i Heat som nevnes. (Kanskje klarer Nokas i disse dager å skape en ny opplevelsesreferanse.) Men det var altså i 1995, da Al Pacino og Robert De Niro nesten delte lerret som purk og raner, at Michael Manns episke kriminalitetsskildring fra Los Angeles entret filmhistorien. Den bretter ut et stort karaktergalleri, og gir oss like mye empati med politiet som med røverne i en historie som er dels heist-film, dels action-film og innimellom et medrivende familiedrama. Så er det også en omfattende historie, med en ambisiøs idé om å fjerne alt fjas og tull fra skildringen av en gjeng yrkeskriminelle og lovens håndhevere. Uten hverken romantisering eller overfladiske grep, blir Heat en intens, alvorlig film om kriminalitetens natur. KM

Hvorfor er Dog Day Afternoon tidenes beste heist-film etter vår mening? Det opplagte først – den er så sabla bra! Dernest har Sidney Lumets film en overlevelsesevne og tidsløshet som få sjangerbrødre kan by på. Såpass rendyrkede sjangerfilmer kan ofte føles utdatert og kjedelige etter noen år, fordi de i sin higen etter å underholde ofte ikles et visuelt uttrykk preget av datidens trender. Men Dog Day Afternoon er fortsatt like spenstig som på premierekvelden 21. september 1975, Al Pacino er akkurat like briljant i hovedrollen, manuset er fortsatt både moderne og originalt. Sistnevnte mye på grunn av det litt snodige subplottet om Sonnys forhold til transeksuelle Leon Schermer. Dette tilfører et handlingsforløp og karakterhistorikk av det sjeldne, og beriker ytterligere et karaktergalleri som i seg selv er underholdende nok. Ja, for å si det med en klisjé; jeg blir aldri lei denne filmen og ser den ihvertfall to ganger i året. Attica! Attica! ESS

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 29 kommentarer

  1. Må bare innrømme at jeg absolutt ikke likte Dog Day Afternoon. Det kan være fordi jeg var 13 år da jeg så den, men jeg syntes den ble for dum. Nå blir jeg kanskje nødt til å se den igjen, etter at dere har omtalt den hele to ganger her på Montages på under en uke. :)

  2. Øyvind Hellenes sier:

    Litt uenig i The Usual Suspects. Den er kanskje overaskende og kul etter første visning, men holder seg ikke like bra med flere gjensyn. God liste sånn ellers.

    Personlig topp 5

    1. Stalker
    2. Inception
    3. Heat
    4. Fantastic Mr. Fox
    5. For a Few Dollars More

  3. Kristian Krogstad sier:

    Føler nok at Ronin og The Italian Job er sterkere enn mange av de nevnte, og at Walter Hills The Driver og David Mamets Heist også er gode kandidater.

  4. Eirik Sand Johnsen sier:

    Slår gjerne et lite slag for Out of Sight også. Og Inception er shtili!

    Eirik

  5. Kari Petronella Finstad sier:

    Takk for innspill!

    Er helt enig i at både Inception, og ikke minst Fantastic Mr. Fox er glimrende heist-filmer! Men vi valgte med denne lista å se litt bakover i tid, for å trekke frem gode filmer som er mer enn et par år år gamle.

  6. Bendik A. sier:

    Uh… Tror ikke Jules Dassin ble bannlyst i Hollywood pga sin McArthyisme, det var vel heller pga McCarthy og Dassins innblanding i kommunistpartiet. :)

  7. Takk, Bendik, det er nå korrigert. :)

    Soderbergh er en filmskaper som kanskje egentlig hadde gjort seg fortjent til en plass på lista her, men både Utenfor rekkevidde (en personlig favoritt) og Ocean’s Eleven havner utenfor Topp 10. Å hevde seg innen heist-film er, viser det seg, en hard konkurranse!

  8. Inception og Fantastic Mr. Fox er jo fantastiske heist filmer utenom det vanlige.

  9. Thor Joachim Haga sier:

    Noen andre filmer som definitivt også er contendere: Jean-Luc Godards Bande à Part (1964), Spike Lees Inside Man (2006), Norman Jewisons The Thomas Crown Affair (1968), Joseph Sargents The Taking of Pelham 1-2-3 (1974), Michael Manns Thief (1981).

    William Wylers romantiske komedie How to Steal a Million (1966) er fjærlett moro, men kan skryte av å ha John Williams’ første soundtrack for en ordentlig A-listefilm.

  10. Øyvind Hellenes sier:

    Satser på en kommende topp 10 med flukt filmer. Er jo en naturlig oppfølger til en heist liste.

  11. Som Kari sier, vi utelot “Inception” for å trekke frem eldre røvere vi ikke har gitt så mye oppmerksomhet til. Spør du meg er “Inception” sannsynligvis min heist-favoritt ;)

  12. tanketom sier:

    Veldig samd i at Inception eigentleg burde høgt på lista, men er óg samd i poenget med å halde den ute. Dog Day Afternoon er ein verdig andreplass!

    Personleg er eg veldig glad for at Olsenbanden fekk ein plass på lista. Både den filmen — og mange andre — har nokre veldig gode heist-scener, i det minste. Som eit lego-born hugsar eg med glede lego-roboten som tok seg opp trappene i Tower of London(?).

  13. Nils J. Nesse sier:

    Mélodie en sous-sol / Any Number Can Win er jævla bra.

  14. Syns at HEAT burde vært på første enkelt og greit på at den er løst basert på en sann historie/karakterer, og hva kan være mer heist en det? Men så kan jeg ikke huske om jeg har sett Dog day afternoon så den må absolutt sjekkes ut.

  15. Flu sier:

    Å, jeg trodde det var snakk om de beste heis-filmene. Kan det bli en annen liste?

  16. Mats Flåten sier:

    Flere enn meg som mener at Die Hard ikke hører hjemme på listen her? Den er først og fremst en erke-actionfilm i mine øyne, og det hadde aldri falt meg inn å foreslå den til en liste over gode heist-filmer.

    Grei liste ellers, et par filmer jeg blir nødt til å sjekke ut :)

  17. Christoffer Ødegården sier:

    Jeg ville ha hatt Bob le Flambeur veldig høyt på min egen liste.

    Andre meget gode filmer om ran inkluderer:

    JCVD
    Un Flic
    Gambit
    How to Steal A Million
    White Heat
    Ladykillers (originalen)
    Ocean’s Eleven (Remaken)

  18. Christoffer Ødegården sier:

    Vil gjerne sette spørsmål ved Øyvind Hellenes topp 2. Stalker og Inception.

    Kan ikke huske noe ran i Stalker. De kommer riktignok ut med noe mer enn de kom inn med, men heller åndelig. Ble bare ekstremt overrasket over å se denne her.

    Inception er jo det motsatte av en film om ran. Inception er å gi noen en idé. Riktignok prøvde de seg på ran i åpningsscenen, men jeg tror ikke helt at det teller.

    Dine to siste er meget gode valg!

  19. Øyvind Hellenes sier:

    Jeg innrømmer at Stalker var litt på kanten, men den har helt klart heist elementer i seg. I følge wikipedias defenisjon på heist filmer, så dreier det seg rett og slett om en gruppe mennesker som prøver å stjele noe. Heist filmer kan med andre ord vinkles utenom det typiske bankranet.

    Med Stalker så dreier det seg om en liten gruppe mennesker som på ulovlig vis tar seg inn på ett område for å finne noe. Hvorvidt intensjonen deres er å låne, stjele eller beundre dette fenomenet kan vel diskuteres, men rammene rundt filmen gjør den etter min mening sammenlignbar med en hver heist film.

    Når det gjelder Inception så kan man vel gå så langt som å si at dersom det blir plantet en idè, så forsvinner en annen, hehe. Men som sagt så handler ikke utrykket “heist” bare om selve kuppet. Inception passer jo blant annet godt inn i “One last big job” som wiki trekker frem som en fellesnevner på heist film. Den er til og med brukt som eksempel i artikkelen ;)

  20. Erik Vågnes sier:

    @øyvind: Nja, jeg er ikke enig med Stalker. Det at du finner en definisjon på wikipedia om en sjanger, er ikke akkurat pålitelig. Jeg liker ikke å definerer sjangre pga noe hovedpersonene GJØR, altså det har med filmens form og dramaturgi å gjøre. Man kan ikke kalle en film western fordi den inneholder kultivering eller noir fordi den har en nihilistisk detektiv. Det er stil og form i samspill med plot som er viktig når man skal klassifisere.

    Derfor mener jeg Stalker IKKE er en heist film.

  21. Øyvind Hellenes sier:

    Vel, i bunn og grunn er det nok bare ett spørsmal om hvor langt man er villig til å gå. Stalker er selvsagt ikke først og fremst en heist film, men siden den har heist elementer valgte jeg å ta den med. Jeg forstår at du er kritisk, men samtidig ser jeg ikke noe kriminelt ved å strekke seg litt ekstra for å promotere personlige favoritter.

  22. Christoffer Ødegården sier:

    Tja, med slike kvalifikasjoner kan man da slenge inn Lord of the Rings og Star Wars også.

  23. Øyvind Hellenes sier:

    Hehe, nå er vi ikke helt på bølgelengde. Jeg er enig med Erik i at det er stil og form i samspill med plot som er viktig. Det er jo på grunnlag av dette jeg sier at Stalker til nøden kan plasseres under heistfilm. Selvsagt under ett kompromiss, men det gjelder jo feks. for Inception òg.

  24. Christoffer Ødegården sier:

    Vel Lord of the Rings handler jo forholdsvis om å bryte seg inn i Mordor og i Star Wars bryter de seg inn i Dødsstjernen : )

  25. Geir Jardar Olsen sier:

    “Dog Day Afternoon” er en av mine favorittfilmer, men har likevel aldri selv sett på den som en “heist film”, kanskje mer som en krimthriller, eller vet ikke, store filmer som DDA blir liksom ofte en sjanger for seg selv til slutt. Stort sett en veldig bra liste det her (men hva annet kan man forvente fra Montages-gjengen), men hadde jeg satt sammen en liste på egen hånd ville jeg skvist ut et par av de her til fordel for britiske “The League of Gentlemen” (1960), “The Taking of Pelham 1-2-3” (originalen, ikke den hersens Tony Scott-remaken) og kanskje også John Hustons “The Asphalt Jungle”. Oi fader, holdt på å glemme en av de mest sjarmerende, stjernespekkede og undervurderte perlene i filmhistorien; “Sneakers” fra 1992 med Redford, Poitier, Kingsley, Strathairn, Aykroyd og River Phoenix. En fantastisk film!

    Morsomt at dere tok med “Olsenbanden for full musikk”, selv om man da også egentlig må liste opp den danske versjonen som den norske kopierer til en prikk, innbruddscenen i Nationaltheatret er i verdensklasse!

  26. Eirik J sier:

    Flott å se Le Cercle Rouge på lista, men skuffende hvor lavt den havner når dere først har tenkt på den, spesielt mtp at halvslappe filmer som Die Hard og Usual Suspects er høyere.

    Man on Wire er en kul litt annerledes heist-film.

  27. Aleksander H sier:

    Enig i at Le Cercle Rouge ikke fortjener 9ende plassen. Die Hard og Dog Day Afternoon er heller ikke filmer som fortjener å være på denne listen.

    Skjønner ikke i hva slags rus dere har funnet ut at Dog Day Afternoon er en heist-film. Rammen rundt historien dreier seg kanskje om et ran, men ikke pokker om det er det filmen handler om eller kan kategoriseres som. Fail all the way to the bank.

  28. Aleksander H sier:

    Stalker og For a few dollars more – heistfilmer? Merker at sjangeren begynner å vannes ganske forjævlig ut her i kommentarfeltet.

  29. Jan Bank sier:

    Bra liste, tøyer sjangeren noe. Olsenbanden? Likte at dere har tatt med “the killing”. En av mine favorittfilmer uansett sjanger og diskutabelt Kubricks beste.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>