trailer-fritt-vilt-iii

Trailer

Trailer: Fritt vilt III

Da skrekkfilmen Fritt vilt rullet ut på norske kinoer høsten 2006, var det tydelig at filmskaperne hadde truffet et marked sulteforet på norskprodusert skrekk. Veien ble riktignok gått opp av Villmark tre år i forveien, men det var åpenbart noe mer gjennomført og saftig over ingrediensene i Fritt vilt. Den Roar Uthaug-regisserte filmen trakk da også over hundre tusen flere mennesker til kinosalene enn Villmark, og ble mildt sagt en kommersiell storsuksess med omlag 250 000 solgte kinobilletter. I 2008 kom den opplagte oppfølgeren, og med fornyet og forsterket suksess var det tydelig at Fritt vilt allerede hadde blitt et merkenavn på leppene til norske kinogjengere, og en franchise var dermed skapt. Derfor var det neppe mange som ble overrasket da Montages i fjor vår kunne avsløre at Norsk Filminstitutt hadde gitt markedsstøtte til Fritt vilt III.

Der Fritt vilt II bygde videre på historien fra originalfilmen, spoles tiden tilbake i tredje film. Vi tas med tilbake til Jotunheimen og Stehøe fjellhotell i 1976, hvor vi formodentlig får svar på mysteriets opprinnelse. Denne uka ble traileren sluppet (se nederst), og den illustrerer i det minste hvordan debutantregissør Mikkel Brænne Sandemose ser ut til å holde seg tro mot filmspråket og dramaturgien fra de to første filmene. Men så snakker vi også her om en ekstremt lite elastisk subsjanger når det kommer til filmspråklige valgmuligheter. Publikums forventninger vil dessuten være satt av de foregående suksessfilmene, og det er naturligvis ingen grunn til å bevege seg bort fra det man vet funker.

Fritt vilt III skal fungere som en vellaget og velfortalt avslutning på en skrekktrilogi, og blir møtt med store forventninger av et kresent ungt publikum. Som en dedikert sjangerfilm, vil Fritt vilt III -- som forgjengerne -- bli direkte målt opp mot Hollywood-produksjoner i samme sjanger. Og som en polert slasherfilm, der fotoarbeidet er gjennomført og utnytter de geografiske fordelene fra den norske fjellheimen til fulle, tilføres filmen en ekstra dimensjon i konkurranse med sammenlignbare importfilmer. Publikum vil heller aldri godta en skrekkfilm som blir oppfattet som god til å være norsk. Dette gjør også filmseriens eventyrlige suksess så formidabel og imponerende, og kan forklare dens internasjonale appell. Fritt vilt III er allerede solgt til kinodistribusjon i land som Tyskland, Sveits og Østerrike før den norske kinopremieren 15. oktober.

For utlandet vil Fritt vilt-trilogien oppleves som geografisk eksotisk, i tillegg til å være vellykket komponert over sjangerens velkjente formel. Men aller viktigst: filmene fremstår som produksjonsmessig svært vellagede -- det fremgår med tydelighet at pengene har blitt godt brukt. Dette vil etter alle solemerker også gjelde for Fritt vilt III, som etter traileren å dømme trekker oss i samme retning, med mer av alt. Og tross alt handler markedsføringen av Fritt vilt III om å selge den inn til det publikummet som allerede har sett og elsket forgjengerne, og som skal hentes inn i kinomørket for tredje og siste gang. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal funke, selv uten Ingrid Bolsø Berdal.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Truls Foss sier:

    Jeg skjønner virkelig godt hvorfor fritt vilt filmene lykkes så godt, men allikevel blir jeg oppriktig litt trist inni meg. Trist ovenfor at det kommersielle publikumet kjøper den amerikanske stilen så lett, uten å se potensialet for en litt mer egenartet norsk skrekkfilm sjanger. Personlig liker jeg fritt vilt filmene svært dårlig. Ja, jeg kan se dem, kose meg å le, men tror de kunne vært så mye mer skremmende med en litt mer autentisk stil. Når jeg sier ” litt mer autentisk stil” klinger det litt klisjé i hodet mitt, sånn med tanke på villmark, men har virkelig troen på at det kunne blitt noe. En litt mørk autentisk skildring med et hint av norsk historie. Drømmer om et slikt prosjekt.

  2. Egil Berge sier:

    Horror har alltid hatt dårlig rykte, men samtidig har det vært en lekegrind for unge regissører.

    Dette resulterte i en rekke klassikere og kassesuksesser på 70-80tallet med filmer som The Texas Chainsaw Massacre, The Last House on the Left, Halloween og A Nightmare on Elm Street. Filmene var kompromissløse, friske og tidvis helt ute av kontroll.

    Dessverre ble sjangeren søvndyssende formelbasert og var i ferd med å visne helt bort på 90tallet da Wes Craven fant på en ny og mer parodisk måte å tilnærme seg grøss på. Resultatet ble Scream og ettermælet var mer eller mindre katastrofalt med filmer som blant annet I Know What You Did Last Summer og en syk mengde med filmer som var mer eller mindre helt like.

    De siste tolv årene derimot har vært interessante siden japanerne kastet seg på bølgen og skapte helt unike mørke universer som i større grad spilte på psykologi enn splattereffekter og stillhet etterfulgt av høye lyder. Ringu, Cure og The Grudge er blant høydepunktene. Amerikanerne har laget en rekke re-makes av uten særlig hell.

    For tiden er det franskmennene som utvikler sjangeren med noen av de mest kyniske filmene som noensinne er laget. Både Martyrs og Inside er så brutale at selv den mest garvede må slenge en pute i ansiktet fra tid til annen.

    Fritt Vilt serien befinner seg internasjonalt blant det man kaller samlebåndsgrøss! Videosjappene er mer eller mindre fylt til randen av dem. De hevder seg verken i form eller historie og ser man dem uten lyd er det slående hvor lite effektfulle de er. Alle filmene benytter den samme utgåtte teknikken ved å la en skygge bevege seg fort forbi linsen etterfulgt av en høy lyd som selvsagt får publikum til å hoppe i stolen. For alle del. Det er flott at unge pubertale tenåringer løper til kinoene, men jeg er ganske sikker på hysteriet snart er over om man ikke utvikler formelen litt.

    Ganske mye egentlig!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>