oscar-2011-hvilken-film-bor-bli-norges-oscar-kandidat

Oscar 2011: Hvilken film bør bli Norges Oscar-kandidat?

Oscar 2011: Film & Kino kan på sine hjemmesider rapportere at den norske Oscar-komiteen ikke har lykkes i å bli enige om hvilken film som bør sendes inn som vår kandidat til neste års Oscar for beste fremmedspråklige film. Gruppa skal møtes igjen på onsdag for å fortsette debatten, og Film & Kino forteller at de to gjenværende kandidatene er Margreth Olins Engelen og Hans Petter Molands En ganske snill mann. To vidt forskjellige filmer med andre ord, men er ikke valget egentlig ganske enkelt?

Tradisjonen med å dele ut denne prisen stammer fra etterkrigstiden da Akademiet i en periode valgte å dele ut ærespriser til utenlandske filmer med distribusjon i USA. En film fikk prisen hvert år frem til 1955 (bortsett fra i 1953), og først i de etterfølgende årene har landene selv hatt muligheten til å nominere en kandidat. Historisk er Italia og Frankrike nesten enerådende, med henholdsvis 13 og 12 priser hver. Federico Fellinis filmer har forøvrig 4 av de nevnte 12 italienske. Norge på sin side har 4 nominasjoner, men har ennå ikke vunnet. Sverige har vunnet 3 ganger, mens danskene har 2 gullstatuetter.

Maria Bonnevie i «Engelen»
Maria Bonnevie i «Engelen»

Å sikre seg en nominasjon handler mer om politikk enn noe annet. Kvalitetsmessig er vinneren av beste fremmedspråklige film ofte en litt hårete affære, der fjorårets Hemmeligheten i deres øyne sin seier over Det hvite båndet som et eksempel på hvordan Akademiet ofte går i en helt annen retning enn festivaler og andre som deler ut laurbærkranser. Sunn fornuft og sans for kvalitet er derfor ikke den beste egenskapen en slik komité har, snarere er innsikten i spillet og Akademiets tenkesett det viktigste. Eksempelvis er historiske drama utvilsomt en mer treffsikker sjanger enn nåtidige, på samme måten som feelgood-drama med lykkelig slutt gjør det bedre enn beksvarte relasjonsdrama. Og bare for å understreke hvor svart/hvitt denne prisen egentlig har utviklet seg til å bli – drama er i det store og hele uansett en bedre sjanger enn komedie, thriller eller hva som helst annet, men det gjelder jo Oscar generelt.

Sånn sett var det en overraskelse at danskenes Etter bryllupet karret til seg en nominasjon i 2007, med tanke på at den klassiske Oscar-kandidaten innen drama snarere er filmer som den nederlandske vinneren Antonias verden og tsjekkiske Kolya. Våre egne nominerte Søndagsengler og Elling er også gode eksempler på filmer som treffer Akademiet med sin kombinasjon av drama og komedie. Og ikke glem at dette er kategorien der rumenske 4 måneder, 3 uker og 2 dager ikke en gang endte opp med nominasjon, trass i et arsenal av priser fra både festivaler og kritikere i sågar USA som resten av verden. Meget mulig fordi det rett og slett ble for svart.

Så hvem bør da nomineres av Engelen og En ganske snill mann? Ingen av dem hører hjemme i det klassiske dramaet, med førstnevntes prioritering av poetisk karakterskildring fremfor klassisk karakterutvikling, og sistnevntes karikerte og ganske hasardiøse berg-og-dalbane-manus. Riktignok er En ganske snill mann på overflaten en opplagt publikumskomedie, men det ligger et alvor i bunn som gjør filmen til en noe hardere nøtt å knekke. Dette alvoret ligger der riktignok bare og skurrer, og vi gis aldri muligheten til å hverken identifisere eller virkelig føle på dette. Der Elling også hadde et stort alvor i bunn, og Næss på subtilt og medrivende vis lot dette stige til overflaten nok ganger til at vi både lo og gråt i kinosalen, forblir Molands film uforløst på dette området. Det gjør den enklere å kategorisere som komedie, men at den ikke innehar den empatiske feelgood-stemningen Akademiet gang på gang har belønnet i disse sammenhenger.

Bjørn Floberg, Stellan Skarsgård og Gard Eidsvoll i «En ganske snill mann»
Bjørn Floberg, Stellan Skarsgård og Gard Eidsvoll i «En ganske snill mann»

Engelen er på sin side en ærligere filmopplevelse – Olin har lite ambisjoner om å underholde, men et tydelig mål om å bevege. Frontet, og (etter min mening) nesten utelukkende båret i land av gnistrende skuespillere, er da også dramaet et medrivende stykke filmarbeid. Men tematikken er kompleks, og filmens svakhet i Oscar-sammenheng kan fort bli proriteringen av poesi fremfor tematisk dypdykk. Isteden er Engelen en karakterskildring av det slaget vi europeere tradisjonelt setter mer pris på enn amerikanerne, og som kanskje både blir for difus og handlingssvak for et Akademi som først og fremst elsker sjangerkonsekvente filmer.

Så hvem bør nomineres? Igjen handler det ikke om å velge den beste filmen, men den mest passende. Der faller Engelen igjennom, selv om den opplagt er et interessant og vågalt valg for komiteen. Den må isåfall følges av en kampanje der folka bak vet nøyaktig hva slags størrelse de har å håndtere. Alle som har fulgt kampanjene bak O’Horten og andre virkelig gode kandidater de siste årene, har vel liten tiltro til dét. Nei, det meste sier meg at En ganske snill mann er den eneste kandidaten som kanskje har en sjanse. En ting er selvsagt Stellan Skarsgårds tilstedeværelse, som helt sikkert vil øke sjansene for at de stemmeberettigede i det hele tatt gidder å se filmen, men først og fremst handler det om gjenkjennelseseffekt.

En ganske snill mann er på ingen måte en typisk norsk film, den er snarere en snodig blanding av europeisk arthaus og noe som mest av alt påkaller Oscar-favorittene Joel og Ethan Coen. Den har også meget mulig den mest tiltalende formen, med Molands utvilsomt solide håndlag med de visuelle disipliner. Her er det bygget opp et helt univers av underfundigheter, samtlige akkurat eksotiske nok til at de føles originale. Pluss på det at filmen allerede har fått amerikansk distributør, og har markert seg på en del festivaler rundt omkring. Screen Dailys anmeldelse oppsummerer det hele ganske enkelt: «Although the characters speak Norwegian, A Somewhat Gentle Man should register as a specialty item wherever humour is appreciated. The film is so rich visually and aurally that it could be appreciated even if the dialogue were removed.»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. Enig i at En ganske snill mann er den mest passende filmen i Oscar-sammenheng og at den burde bli valgt. Den har nok et større og bredere appell enn Engelen.

    Men du skriver at En ganske snill mann på ingen måte er en typisk norsk film – der må jeg stille meg undrende! Jeg føler Moland med denne filmen viderefører en stil og et univers som har gitt utenlandssuksesser for norsk film tidligere! Nemlig filmene til Pål Sletaune og Bent Hamer. I forhold til humor, rollegalleri og visuell stil føles det åpenlyst at filmen er inspirert av Budbringeren og Amatørene, og også av Bent Hamers filmer. Dette er filmer som omfatter triste, innesluttede, ensomme og skrudde sjeler og det tror jeg er en slags suksessoppskrift internasjonalt da filmene kanskje innfrir forventningene/fordommene folk har om nordmenn og norsk film. Om norsk film er kjent for noe utenlands så kan det nettopp være denne type filmen – som også kan sies å være beslektet med Elling og Kunsten å tenke negativt, som også har gjort seg bemerket internasjonalt.

    Poenget mitt er at jeg føler En ganske snill mann har klart å videreføre en etablert trend og stil i norsk film (en trend som har gitt internasjonal suksess), men den har klart å gjøre filmen til en mer helstøpt og kompleks filmopplevelse enn mange av dens forgjengere. Selvfølgelig kan man si at filmen også er inspirert av Coen-brødrene og andre europeiske arthaussuksesser, men jeg mener det er tydelig at denne filmen hører til i en norsk stil (visuelt og innholds/humormessig) som har vist seg å ha appell internasjonalt tidligere; Budbringeren, Amatørene, Elling, Salmer fra kjøkkenet, Kunsten å tenke negativt, O’Horten…

    Dette mener jeg også bare underbygger hvorfor den burde bli valgt ut som norsk Oscar-kandidat!

  2. Hei Magnus! Hyggelig med lang og fin kommentar, men jeg vil bare understreke at jeg forsøker og si at den først og fremst ikke føles norsk. Ja, den slekter absolutt på andre norske filmer, men disse henter i sin tur mye fra samtidige regissører som Kaurismäki og “europeiske” Coen-brødre, slik du selv beskriver. Var vel egentlig det jeg forsøkte å si, så fint at du tydeliggjør det med kommentaren din!

  3. Jepp, det kan jeg si meg enig i! Da Budbringeren kom ble den hyllet for å være unorsk og å være inspirert av utenlandsk film. Men siden den gang føler jeg den type miljøskildringer og humor har blitt et lite norsk varemerke – så på en måte tenker jeg på den som veldig norsk. Men jeg skjønner godt hva du mener når du sier det på den måten du gjør i kommentarfeltet – da filmen er så vellaget, detaljrik (med svært omfattende karaktergalleri) og original så har den et universelt appell og vil internasjonalt kanskje bli betraktet som europeisk snarere enn norsk. Noe som sitatet ditt fra Screen Daily fint underbygger.

    Jeg var så heldig å se filmen under Berlinale og den ble mottatt med høylytt latter og applaus underveis i filmen og langvarig jubling under rulleteksten. Så den har helt klart et internasjonalt appell! Send den til Akademiet ;)

  4. “Sunn fornuft og sans for kvalitet er derfor ikke den beste egenskapen en slik komité har”

    Er vel fint at Robert Dupea er en fiktiv karakter, ellers ville han kanskje ledd litt i kommentarfeltet med en eller annen kommentar om bjelke, øyne og slikt :)

    Får bare håpe de som skal avgjøre hvilken film som skal velges ut ikke er opptatt av å få rett, men å ha rett.

    Blir uansett ganske uinteressant om det blir en beslutning preget av politikk fremfor filmkritisk.

  5. Kajsa Næss sier:

    Jeg vill også minne dere på at kortfilmen “Sinna mann” av Anita Killi har store sjanser for å vinne Oscar. Filmen har vunnet mange priser på såkalte Oscarfestivaler og er dermed direkte kvalifisert til å kunne blir shortlisted.

    Jeg har veldig stor tro på filmen og håper at filminstituttet trår til å gjør det som må gjøres for filmen.

    Heia Anita!

  6. jaja, det ble visst Engelen…

    http://www.rushprint.no/2010/9/engelen-er-oscarkandidat

    Kan bli interessant å følge hvordan den blir mottatt, den er jo ganske unik!

  7. Her er pressemeldingen fra Norsk filminstitutt:

    Engelen til Oscar
     
    Den norske Oscar-komiteen har i år valgt ut Margreth Olins ”Engelen” til å være den norske kandidaten i konkurransen om en Oscar i klassen for beste fremmedspråklige film.
     
    Alle norske filmer med premiere i tidsrommet 1. oktober 2009 til 30. september 2010 har vært med i vurderingen. Det har vært en grundig prosess å velge årets Oscar-kandidat og flere filmer har ligget på oppløpssiden. Komiteen ønsker også å trekke frem Maria Sødahls ”Limbo” og Hans Petter Molands ”En ganske snill mann” som to andre sterke kandidater av årets totalt 16 filmer.
     
    Oscar-nominasjonene kunngjøres tirsdag 25. januar. Academy Awards deles ut søndag 27. februar 2011 i Los Angeles for 83. gang.
     
    ”Engelen” er Margreth Olins første spillefilm. Filmen følger Lea fra hun som barn mister sin barndom når faren dør til hun som voksen narkoman bestemmer seg for å gi fra seg sin egen datter slik at datteren skal få den oppveksten og tryggheten Lea selv aldri fikk.
     
    ”Engelen” er en innsiktsfull, nær og dypt bevegende beretning om en ung kvinnes liv og hennes kamp for å leve et verdig liv, selv om det betyr å ta de vanskeligste valgene og stå i dem.
     
    Komitéen mener ”Engelen” gir et kjent drama en helt spesiell, ny nerve da den hele tiden kompromissløst setter barnet i sentrum. Samtidig forteller den en universell historie med en litt annen vri, der stereotypene heller fravikes enn bekreftes.
     
    ”Engelen” hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto i 2009. Filmen er sett av 100.000 i Norge siden premieren 1. oktober 2009.
     
    Filmen har vunnet publikumsprisen i Gøteborg og Osloprisen, før den ble stemt frem som vinner av Folkets Amanda under årets filmfestival i Haugesund. Gunnilla Röör vant også en Amanda for beste kvinnelige birolle.

    Årets komité har bestått av avdelingsdirektør for lanseringsavdelingen i Norsk filminstitutt Stine Helgeland (leder), Leif Holst Jensen, generalsekretær i Norske Film- og TV-produsenters forening, Sverre Pedersen, leder for Norsk Filmforbund, Vibeke Johnsen, journalist i Nettavisen og Stine Oppegaard, utenlandsansvarlig for spillefilm, Norsk filminstitutt.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>