nolans-drommemaskin-inception

Omtale

Nolans drømmemaskin Inception

Det har ligget en eim av julaftens formiddag over Montages i det siste. Enkelte ellers voksne, avbalanserte redaksjonsmedlemmer har sitret av forventninger og slitt med å få sove om nettene. Trailere har sirkulert på nettet, man har diskutert plakatene og gått Christopher Nolans filmografi etter i sømmene. Selv har jeg desperat forsøkt å stappe fingrene i ørene, og mentalt si lalala kjempehøyt for å være minst mulig forutintatt. Likevel var jeg ikke helt blottet for skyhøye forventninger idet jeg satte meg ned i kinosetet. Jeg var faktisk en smule nervøs på Nolans vegne. Så utrolig tåpelig av meg.

Med Inception har Nolan prestert et stykke usedvanlig fengslende underholdning. Dét er faktisk det viktigste, etter min mening. Han har ikke funnet opp hjulet, og han har ikke sagt noe som kommer til å forandre mitt syn på havet, døden eller kjærligheten. Men han har definitivt fått meg til å le, til å bite negler og til å hoppe i kinosetet. Faktisk vil jeg betegne Inception som befriende lite pretensiøs til tross for at den forsøksvis tilfører actionsjangeren noe nytt ved å bokstavelig talt dykke ned i drømmeland. På den ene siden har den en rekke sjangerklassiske elementer fra bankran- og spionfilmer, på den andre siden lekes det med rammene for disse ved at handlingen foregår inne i hodet på drømmende mennesker.

Inception er en perfekt videreføring av Nolans prosjekt – hans interesse for det mørke i menneskesinnet, og viljen til å gi seg i kast med krevende konsepter der virkelighetsoppfatningen snus på hodet og publikum tidvis ledes ut i forvirring. Ingen lett oppgave å mestre uten at andre sider ved filmen blir skadelidende, og særlig ikke når man opererer innenfor Hollywoods rammer og sikter seg inn mot et bredt publikum. Det kreves kløkt og finesse for å formidle en fengende historie på en uortodoks måte. I de fleste tilfeller ender slike filmer opp med å bære preg av en fiks grunnidé uten at man sitter igjen med så mye mer etterpå. Mange er uenige med meg i dette, men jeg synes Memento er en slik film. Jeg er ikke overbegeistret, men jeg synes samtidig den er original nok til å være interessant, og ikke minst synliggjorde den Nolans talent. Den markerte en retning og en teft som har pustet friskt liv inn i blockbusteren, en type film som ellers i stor grad preges av stiv og lite nyskapende masseunderholdning.

Inception er i mine øyne Nolans beste film så langt. The Dark Knight er glimrende, den har rå galskap og mørke i seg, noe man jo like. Inception er intens på en helt annen måte. Den er fengslende fra første bilde, og suger blikket fast til lerretet. Drømmeuniversene er i utgangspunktet slett ikke spesielt abstrakte, men grensene for hva som er mulig; og ikke minst for hva som er virkelig, tøyes. Naturlovene får en helt ny vår idet en drøm foregår inne i en annen drøm og tiden strekkes, noe som er en kilde til visuelle godbiter og intens spenning. Nye problemstillinger oppstår kontinuerlig, jo dypere ned i drømmenivåene karakterene går. Jeg vet det høres ut som en ulidelig klisjé, men “tempoet er halsbrekkende og det spares ikke på kruttet.” Når man aner at noe ligger bak og trekker i trådene, blir det med ett mye mer spennende. Det føles forfriskende at man faktisk får lov til å tenke mens man ser en actionfilm. Alt må ikke dyttes inn med teskje, eller basere seg på det unyanserte motsetningsforholdet helt/skurk. Samtidig er det godt å slippe kvasifilosofiske pretensjoner. Det er et kunststykke i seg selv å gjøre en film spennende på en så smart og samtidig så enkel måte.

Det menneskelige dramaet i Inception er akkurat passe tilstede. Antydningens kunst dreier seg om balansegang og godt skuespill. Jeg er imponert over hvordan det såpass lite utspilte dramaet mellom Cobb (Leonardo DiCaprio) og hans kone Mal (Marion Cotillard) likevel er engasjerende. Og selv om man får bortimot null innsikt i livene til bikarakterene, er de markante og høyst sympatiske skikkelser uten å på noen måte virke flate. Mye skyldes en glitrende rolleliste med skuespillere som ved sin blotte tilstedeværelse tilfører filmen dybde. Joseph Gordon-Levitt, Ellen Page, Tom Hardy og Cillian Murphy er langt mer enn bare pene ansikter, og de gamle ringrevene Pete Postlethwaite og Michael Caine gir solide, stødige rolleprestasjoner.

Ved å elegant balansere en tilsynelatende enkel fortelling med et komplekst drømmeunivers har regissør Nolan begått en fascinerende, fengslende og ikke minst smart spenningsfilm som markerer høydepunktet i hans karriere så langt. Godt skuespill, tett dramaturgi, fabelaktig foto og akkurat nok å tygge på for de små grå, løfter Inception opp langt over krattskogen av middelmådige actionfilmer. Ikke et draumkved, men sommerens stiligste stykke eskapisme.

  • Les også vår artikkel om Nolans karriere og veien frem til “Inception”.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 17 kommentarer

  1. Thomas Vordal sier:

    Anbefaler alle som lot seg imponere av filmen å sjekke ut julinummeret av American Cinematographer. Flott artikkel: http://www.theasc.com/ac_magazine/July2010/Inception/page1.php

  2. Kari Petronella Finstad sier:

    Takk for tips! Fabelaktig artikkel!

  3. Må si jeg finner meg enig med anmelder vedrørende “Inception”. Jeg har enda ikke bestemt meg for om det er Nolans beste til nå…for det er jeg muligens litt for stor Batman fan ;)

    Men kombinasjonen Nolan og Pfister resulterer som regel i cinematografisk herlighet. Det er aldri så lite inspirerende hva disse to klarer å få til visuelt sett.

    “Inception” er jo også en film som allerede har blitt utsatt for heftige debatter. For de kritikerne som avskriver filmen pga dets kompeksitet er det bare å riste på hodet av. De kan heller finne trøst i de andre tankeløse og uoriginale sommer blockbusterne som står for tur. Noen kaller også “Inception” for en rip-off av allerede eksisterende materiale…som f.eks Satoshi Kon’s animerte “Paprika”. Enkelte klager også på at filmen (i likhet med Nolans andre verk) mangler “sjel”..dvs de har lite å tilføye på det emosjonelle plan. Noe jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor, men det får da være kritikerne sitt problem.

    La oss håpe at Nolan & Co ikke blir frarøvet priser ifra neste Oscar utdeling, slik som ble tilfellet ved forrige anledning ;)

  4. Ole sier:

    jeg syntes det var veldig kult at Tom Berenger spilte i filmen. Tarantiono hadde antageligvis benyttet seg bedre av den ringreven enn det Nolan gjorde. Men ellers en kul actionfilm og enig med Kari P. om at det er den betse filmen til Nolan. (selvom man ble veldig lei av musikken, som bare varte og varte og varte)

  5. Joakim sier:

    — Let the ruckus commence —

    Tror jeg aldri hadde et øyeblikk i filmen hvor jeg ikke forsto hva som skjedde (og desverre ante ofte hva som skulle skje), men noe av problemet jeg hadde med filmen var at det skjedde jo noe HELE TIDEN. Man fikk aldri noe tid til å sympatisere med karakterene, men bare fulgte handlingene konstant. Og filmen var veldig redd for at noen ikke skulle forstå hva som skjedde, så stort sett alt som ble sagt var exposition. Show me, don’t tell me!
    Ellen Page-karakteren var virkelig svak. Hun hadde jo ikke noe å gjøre den siste halvdelen og første halvdelen besto stort sett av at hun stilte spørsmålene som gjorde at vi fikk svar på hva som skjedde, aka exposition. Og mye av det de forklarer i begynnelsen av filmen, alle reglene og slikt med drømmer og arkitekturen osv., veldig lite av det var relevant for resten av filmen. Ingen bøyende byggninger, ingen rampage av “tilfeldige sivile” som begynte å angripe drømmeren.
    Den 3. drømmen var en nedtur, føltes som James Bond – on her majesty’s secret service. Når man ser Arthur i 2. drømmen fly rundt og sloss med en kar i hotellgangen, så er det ikke like spennende å se 10 stk skyte etter 1 kar og ikke treffe (hvor kom disse “toppsoldatene” fra, stormtrooper-skolen?!) eller å se snøscooterchase som var ganske flat. Hvor ble det av de bøyende byggningene? Det hadde vært et fett klimaks!
    en annen ting: hvorfor fortalte ellen page-karakteren om heissjakten til “Dom” når han hadde sagt at han IKKE måtte vite noe om strukturen pga kona? Han spør henne er det en annen vei? Hun kunne jo bare sagt “Ja, jeg skal fortelle det til de andre. Putt fingrene dine i ørene dine imens!” Men hun forteller det selvsagt til han (selv om han ikke har noe behov for informasjonen) og kona kom ned fra taket 10 min senere. Det var jo så obvious..
    Misforstå meg rett, jeg likte filmen veldig godt, jeg koste meg under store deler av den og har planer om å se den igjen når den kommer på blu-ray. Jeg har ingen klager hva gjelder det tekniske, foto, cgi, musikk (likte musikken veldig godt). Jeg syntes bare det er totalt latterlig at den blir hyllet som et mesterverk. Ikke bare pga mine problemer med filmen, men hvordan vet man dette 24 timer etter at man har sett filmen!? Filmen må jo vokse i minnet, ses gjentatte ganger, “tåle tidens tann” osv. Bare fordi det er så mye dritt på kino nå til dags (Omtrent samtlige franchise-filmer, filmer basert på tv, comics, whatever..), så går man helt bananas når det kommer noe som er ganske bra.
    Samtale mellom to filmanmeldere: “-Oh my god, it’s actually pretty good. – “Pretty good? It’s great!” -“Great? It’s amazing” – “Amazing? It’s a friggin’ MASTERPIECE!! … Do you think they’ll put my review on the poster if I say that?”
    *end rant* :)

  6. Kari Petronella Finstad sier:

    Kudos for engasjement!
    Når det er sagt, så har jeg ikke sett ordet “mesterverk” noe sted på denne siden, jeg … ;-)
    Og norsk presse generelt har da ikke gått fullstendig av skaftet heller.

    Hvem er det du sikter til, egentlig?

    For all del, jeg koste jeg meg stort på visningen mandag, og jeg fikk lyst til å se den om igjen. Fordi den, i mine øyne, gjorde akkurat det den skulle.

    Siterer like godt meg selv:

    “Med Inception har Nolan prestert et stykke usedvanlig fengslende underholdning. Dét er faktisk det viktigste, etter min mening. Han har ikke funnet opp hjulet, og han har ikke sagt noe som kommer til å forandre mitt syn på havet, døden eller kjærligheten. Men han har definitivt fått meg til å le, til å bite negler og til å hoppe i kinosetet …

    Ikke et draumkved, men sommerens stiligste stykke eskapisme.”

    I rest my case.
    Eller, for å si det på norsk: vi er da ikke egentlig så skrekkelig uenige.

  7. Joakim sier:

    ja, beklager, jeg mente ikke så mye norsk presse, men internasjonal presse og spesielt amerikansk. (http://www.metro.co.uk/film/834144-inception-hailed-as-masterpiece-in-first-reviews) Men har hørt bl.a. filmpolitiet kaste lovord etter lovord på en film som er underholdende og smart, men som har sine mangler. Det virker som at målestokken for hvordan en film bedømmes ikke rekker lenger tilbake enn et par år. Og når vi blant de latterlige prinsene og bablete prinsessene endelig får en film som stort sett henger på greip og underholder, så mister man litt overblikket. Vi står i all møkka og finner et lite gullkorn og, vips, så er det selveste klondike. (vet ikke om den metaforen holder helt vann, men pytt sann ;) )

    Når det gjelder filmen i seg selv, så trakk jeg på smilebåndet under Arthurs lurekyss, men ellers var den ganske blakket for humor. Det var heller ingen hopping i setet eller biting av negler, ettersom jeg ikke brydde meg så mye om karakterene. Cillian Murphy var vel den som jeg følte mest for og det var vel neppe det filmskaperne håpet på?

    Filmen får definitivt en plass i filmhyllen min. Men jeg er vel kanskje litt skuffet at den er såpass “safe” i sin fortellermåte, at den ikke våger å droppe litt forklarende dialog for litt mer engasjerende dialog.

  8. Eirik Pettersen sier:

    Håper det kommer en helaftens Filmfrelst om Nolans nyfødte snart. Spent å høre hva dere syns =)

  9. Filmfrelst om “Inception” kommer!

  10. Kari Petronella Finstad sier:

    Hør hør!

  11. Anders Løkke sier:

    Joakim ruler! Jeg er helt enig i alt som sies, og kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan denne, eller Dark Knight for den sakens skyld, kan kalles mesterverk. Jeg synes Nolans karriere har vært en lang nedadgående kurve siden Memento. Men det er vel jeg som er teit da, siden alle forståsegpåere hyller disse siste..

    mvh,
    AndersL

  12. Kari Petronella Finstad sier:

    Ingenting teit med å gi uttrykk for sin personlige smak. Slett ikke. Man har da lov til å like eller ikke like akkurat det man vil. Det er aldri noe feil med det. Tvert imot!

    Å bedømme en films kvalitet er likevel ikke helt det samme, og jeg tror kimen til uenighet ligger der.
    Det er en rekke gode filmer der ute jeg ikke liker, for å si det sånn. Likevel forstår jeg hvorfor de får gode kritikker.

    Å si at Nolans karriere har vært en lang, nedadgående kurve ville være vanskelig fra et objektivt ståsted, tatt i betraktning suksessen han har hatt med sine senere filmer. Og da snakker jeg ikke bare om kommersiell verdi, men også om hvor langt han har nådd filmfaglig og håndtverksmessig. Hans grep om filmspråket har helt klart utviklet seg, og Inception fremstår som mer kompleks og helstøpt enn Memento. Det betyr ikke at du trenger like den bedre.

    Og som jeg tidligere har sagt: norske kritikere har slett ikke gått av skaftet med lovprisninger. Så det stemmer rett og slett ikke at alle forståsegpåere hyller den.

    Når det gjelder artikkelen om de overstrømmende kritikkene, synes jeg heller ikke denne vitnet om mangel på gangsyn, tross at “masterpiece” var et ord i tittelen.
    “Many critics praised Inception for being an intelligent blockbuster.” Det må vel være en gyldig observasjon? Og å spå at den vil bli en hit er vel heller ikke tatt helt ut av det blå. Så generelt tror jeg ikke det står så ille til med kritikerflokken utenlands, selv om de også er mennesker som influeres av sin egen smak, av forventninger og sikkert også av ytre påvirkning.

    For the record: Jeg mener Inception er en god film og jeg liker den.

  13. Joakim sier:

    For the record: Jeg mener Inception er en god film og jeg liker den jeg også.
    MEN –
    i artikkelen jeg linket til ovenfor skriver Film School Rejects at filmen er “close to perfection.” … Da får det meg til å lure på hva som er anmelderens kriterier for en “perfekt” film, dersom Inception er så nære å oppnå dette.
    Det virker som at fordi det er en blockbusterfilm, så er kriteriene lavere for hva som regnes som intelligent. Vi er så vant med ufattelige dumme blockbustere at det er veldig få anmeldere som stiller filmer som f.eks. Iron Man 2 til veggs (Montages et hederlig unntak) ettersom “dette er jo bare en blockbuster. Nyt det!” Akkurat som skrevet i artikkelen over: “hyllet for å være en intelligent blockbuster!” Hvorfor er dette så utrolig beundringsverdig? Jo, nettopp fordi blockbuster har en lavere iq-stokk å hoppe over for å bli sett på som bra.
    Er det virkelig noen som mener at de kom nære en eneste karakter i Inception? At den 3. drømmen var spennende og interessant? At Ellen Page-karakteren virkelig var godt skrevet? At Marion Coutillard gjorde en god prestasjon?
    Jeg er ikke enig med Anders L. at Nolan er på en nedadgående kurve, da hans senere filmer viser til en større bevissthet rundt mediet og evne til å bruke det. Men det skorter litt på det emosjonelle, spesielt i Inception. Jeg tror på Christian Bale som Batman. Det er virkelige karakterer i Dark Knight som vi blir kjent med (med unntak av Joker :) ) og vi får flere blikk inn i de følelsesmessige livene deres. Samme med Prestige – en film jeg synes er en liten juvel av en film. Innblikk i følelsene til karakterene i Inception får man desverre svært lite av, noe som gjør at jeg ikke blir veldig engasjert i filmen. Zimmers musikk gjorde opp for mye av dette mens jeg satt i kinosalen, men desverre kan jeg ikke sitte med soundtracket på hver gang jeg tenker tilbake på filmen :)

  14. Tuben sier:

    Joakim har et godt poeng angående karakterene. I forhold til Nolan’s Batmanfilmer og ikke minst den fantastiske (og smått undervurderte) The Prestige er ikke Inception i nærheten av å skape det samme følelselsmessige båndet mellom publikum og karakterene.

    Allikevel klarer jeg ikke helt å se hvor Nolan i det hele tatt skal få tid til å utforske Inception’s karakterer noe mer enn det han allerede gjør. Inception tikker inn på 148 minutter, bruker hele første halvdel på å sette opp konseptet og historien, for å deretter avslutte alt i et enormt actionklimaks. Er det i det hele tatt tid her? Er det noe her som kan ofres uten å forvirre publikum mer? Og til slutt, må mani det hele tatt ha bakgrunnshistorier på alle bikarakterer som dukker opp?

    Jeg er usikker på om det kunne bli gjort så mye annerledes.

  15. Kari Petronella Finstad sier:

    Legger meg på den meget diplomatiske linjen her nå, og sier meg litt enig både her og der.

    Joakim har helt klart noen gode poenger, og jeg er enig i at det er drøyt å rope ut om perfeksjonisme. Likevel mener jeg, som Lars Ole Kristiansen så godt sier det i sitt innlegg om filmmusikken: “Hva i all verden er det med Norge som gjør at vi liksom ikke helt skal kjøpe “Inception”? Janteloven? At de som skriver om film ikke forstår sjangerfilmen på dens egne premisser?”

    For jeg synes det fortsatt er viktig å bedømme denne som sjangerfilm. Det betyr ikke at kravene skal være lavere, bare at de skal være andre enn når man bedømmer f.eks. en av Michael Hanekes verker.

    Tuben er inne på noe viktig. Drivet i filmen hadde vært vanskelig å opprettholde om man skulle gå alle karakterene etter i sømmene.

  16. Vidar Vaggen Olsen sier:

    Endelig fikk jeg sett filmen og kunne lese kritikkene (skal høre podcasten på senga.).

    Min dom i korte trekk: Utrolig vakkert og temmelig uengasjerende.

    Enig i det meste Joakim skriver.

    Litt vanskelig å feste fingeren på hva som glapp, men det føles som om ting ikke ble bra nok etablert, og da mener jeg ikke at man trenger basckstory om alle bikarakterene. Jeg savnet et tydeligere overblikk over det som skjedde, det var veldig mye action uten at det grep meg eller jeg følte ting stod på spill – selv om alle ingrediensene egentlig var der. Mange ting bare skjedde. Tror kanskje filmen prøver å være for smart for sitt eget beste.

    Jeg likte Ellen Page karakteren godt, men i ettertid tenker jeg jo at hun ikke hadde noen voldsomt viktig funksjon senere i filmen. Jeg ble nok blendet av hvor vakker hun er.

  17. Henrik sier:

    Inception var en flott film, men jeg klarer ikke helt å rulle meg rundt i gresset over den. Andreas skriver forresten litt lurt om filmen fra et annet synspunkt: http://www.doomsday.no/esn/2010/07/thoughts-on-inception/

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>