flashback-jomfrukilden

Flashback

Jomfrukilden

At en svensk legende skulle vise seg å bli opphavet til en egen subsjanger, den såkalte rape-revenge, i amerikanske filmer på 70-tallet er vel ikke noe Bergman eller noen andre hadde forestilt seg da filmen kom ut. Filmen kan imidlertid ses som en direkte inspirasjonskilde for Wes Cravens The Last House on the Left (1972, Cin h-02), om enn også som en motpol i stilistisk forstand. Som navnet på subsjangeren avslører dreier det seg her om hevnen etter en voldtektsforbrytelse, men der Craven nærmer seg temaet med mest mulig sjokkerende effekter, tar Bergman i bruk litt mildere virkemidler for å formidle historien. […]

Mangelen på farger øker muligheten til bruk av kontrast, noe som utnyttes maksimalt i Jomfrukilden; svært få gråtoner finnes i filmen, og Karins uskyldsrene jomfruelighet understrekes av hennes blendende hvite kjole. Til tross for det distinkte skillet i utseende er karakterene ikke ensidig onde eller gode, men innehar begge kvaliteter. Denne troen på menneskets flertydighet reflekterer Bergmans utvikling. På 60-tallet var begrepet om Gud i ferd med å slå sprekker for den svenske mesterregissøren. Gjennom historien som fortelles overstiger Bergman den religiøse svart/hvitt tankegangen om mennesket som ensporet godt eller ondt, og fremstiller karakterene på en mer virkelighetsnær måte.

-- Cinemateket USF


Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Louisiuss sier:

    Elsker jungfrukällan :) ! en av bergmanns Beste :) !

  2. Even Benestad sier:

    Veldig bra film. Sjekk også ut Wes Cravens re-make, The Last House on the Left fra 1972.

    http://www.youtube.com/watch?v=2ZATTSyXAkY

  3. Louisiuss sier:

    Den er jo ikke i nærheten av den filmopplevelsen Jungfrukällan er. Last house… er en kanksje en av craven’s svakeste (hvis man ser bort i fra da mest openbare fiaskoene som Vampire of broklin og Shock).

  4. Even G. Benestad sier:

    Det er hevet over all tvil at Bergmans film er et stort kunstverk og Wes Cravens re-make er en skikkelig møkkete b-film.

    Når det er sagt skapte faktisk Craven en sjanger med sin versjon og det ble produsert ekstremt mange filmer med «House» og «Last» i tittelen gjennom hele 70-tallet. Hvis man skal skru tiden tilbake så var det ikke laget mye som lignet på Last House on the Left frem til den kom.

    Hershell Gordon Lewis produserte splatterfilmer på 60-tallet, men de var ikke i nærheten av det Craven fant på . En annen viktig ting å få med seg i den sammenheng er at Texas Chainsaw Massacre kom noen år senere, men motorsagen ser man første gang i Last House on the Left.

    Så da er det ikke riktig å kalle Last House on the Left en svak film til tross for at den er merket av tidens tann. Det blir i så fall din mening… Det er helt greit.

  5. Louisiuss sier:

    Jeg er fult klar over at Cravens film er opphavet til “Rape and Revenge” sjangeren, men det er betyr ikke at den er en god film. “I spit on your grave” og “House on the Edge of the Park” (som kanksje sammen med last house er de største filmene i denne sjangeren) er heller ikke gode filmer, og som skrekkfilmer vil jeg heller ikke påstå at de står sterkt mot andre filmer generelt i horrorsjangeren. Mens du er inne på TCM, så lånte Craven masse elementer fra den filmen i sin neste film (the hills have eyes).

    Jeg synes det er riktig og kalle Last house en svak film, Mario Bavas “Twitch of the death nerve” er kanksje opphavet til slasherfilmene, men den er ikke en god filmoplevelse (i alle fall ikke målt med andre horrorfilmer fra italia på den tiden).

  6. Even G. Benestad sier:

    Mario Bavas «Twitch of the Death Nerve» kom rett og slett for tidelig slik at den gikk ganske dårlig på kino. Publikum var ikke klar for noe slikt. En tabbe Bava gjorde noe år tideligere da han startet Giallo sjangeren med Blood & Black Lace som senere ble gigantisk da Dario Argento debuterte med Bird With a Crystal Plumage.

    Trolig er det grunnen til at Sean S. Cunningham stjal enkelte scener fra Twitch of the Death Nerve mer eller mindre bilde for bilde da han regisserte Friday 13th. I dag hersker det liten tvil om hvilken av de to filmene som er best.

    Personlig setter jeg stor pris på Bavas film og anser som en av de bedre han regisserte. Spesielt vil jeg trekke frem åpningscenen som er noe av det mest atmosfæriske jeg har sett i denne sjangeren.

    Ruggero Deodatos film The House at the Edge of the Park er ikke verdens beste film, men det påfallende hvor den lik den er Hanekes Funny Games.

  7. Syns både Jungfrukällan, The Last House on the Left, I spit on your grave, House on the Edge of the Park og ikke minst Twitch of the death nerve er både strålende filmopplevelser og gode filmer.

  8. Louisiuss sier:

    Alle er klar over all den dritt informationen du kommer med Even G. Benestad.

  9. Erik Vågnes sier:

    The Last House on the Left kan vel ikke kalles direkte dårlig sammenlignet med Cravens øvrige output, vel? Jomfrukilden er fin den, men relativt svak i Bergmans målestokk, spør du meg.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>