«Begrepet ^[1]» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Begrepet beskriver når en og samme scene klippes sammen av to nesten helt like innstillinger, og når det ikke er «naturlig» at klippet skal komme. Klippingen forsøkes som regel å skjules ved hjelp av kontinuitetsprinsippet, men jump cut gjør det motsatte: det viser film som et oppstykket arbeid bestående av forskjellige klipp.

Jump cuts brukes i de tilfeller der man ønsker et tilsnitt av realisme i fiksjonsfilmer, og da er dette hentet ut fra vår forståelse av dokumentarfilmens estetikk. I andre tilfeller er det rent kunstneriske motiver bak jump cut, og da søker man en fremmedgjøring, en synliggjøring av film som film, gjennom v-effekten ^[2]. Eksemplet under er hentet fra Blue Velvet ^[3] av David Lynch ^[4]. Rett før scenen ender og Frank har utbasunert sine hensikter for kvelden, ser vi at han brått forsvinner i et jump cut til samme scene med et statisk kamera.