begrepet-dybdeskarphet

Begrepet: Dybdeskarphet

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Dybdeskarphet (depth of field) er det området som i en film som oppleves for oss som skarpt. Filmen påvirkes på forskjellige måter av dybdeskarpheten, og tradisjonelt knyttes høy dybdeskarphet opp mot realisme og dokumentarfilmen siden dette likner på hvordan vi opplever den virkelige verden. Alt som er nært og langt unna kameraets linse blir avbildet skarpt og gir dermed en høy detaljrikdom i bildet. Lav dybdeskarphet knyttes som regel opp mot mer kunstneriske filmer siden dette gjør at kun en liten del av bildet fra nært til lang unna er skarpt. Det menneskelige øyet trekkes i tillegg mot det som er skarpest i et bilde, og dette kan filmskapere utnytte for å trekke vår oppmerksomhet mot det de ønsker.

Eksemplet under er hentet fra Citizen Kane og viser hvordan høy dybdeskarphet gjør at bildet blir mest mulig detaljert. Dette krever god kontroll på bakgrunn og de forskjellige lagene et bilde utgjør. For mye rot og støy i bakgrunnen trekker vekk fra filmens handling som, i dette tilfellet, foregår i forgrunnen.

I motsetning til Citizen Kanes dybdeskarphet har jeg valgt ut et klipp fra 21 Grams. Her ser vi hvordan bakgrunnen som oftest gjøres uskarp slik at man får ro til å studere skuespillernes ansikter. En høy detaljrikdom her ville kanskje ha ødelagt for filmfortellingen siden bakgrunnen ville konkurrert med forgrunnen. Resultatet blir en mer intim og personlig følelse mellom oss som tilskuere og karakterene i filmen.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Heisann Sivert!

    Jeg ser at du omtaler begrepene om dybdeskarphet som høy og lav, men en kanskje bedre beskrivelse av dybdeskarpheten kan være liten og stor. Dybdeskarphet styres av kameraet blender, eller F-tall om du vil. Dette er en brøk, slik at hvor nærmere tallet er null, hvor større er blenderen. En stor blender (som slipper inn mye lys) gir bilder med liten dybdeskarphet, mens en liten blender (som slipper inn lite lys) gjør mest mulig av bildedybden skarp, slik at både personen i forgrunnen og bakgrunnen blir skarpe. Et annet aspekt som spiller inn er objektivets brennvidde og kameraet avstand til objektet som avbildes.

    Det er vanskelig å skyte film med liten blender innendørs, fordi det ikke blir nok lys til å få riktig eksponerte bilder i forhold til lukkertid. For at bildene skal bli skarpe må man skyte i rask nok tempo, og dette krever høye blenderverdier om man skal skyte innendørs (utendørs er dette et mindre problem fordi tilgangen til lys er mye bedre).

    I Citizen Kane ønsket Orson Welles at hele bildet skulle være skarpt, slik at publikum selv kunne velge hva de ville ha oppmerksomheten sin rettet mot. Grunnet dårlig lys innendørs ble løsningen å dobbelteksponere alle bildene. Dette ble gjort ved å spille inn alle scenene to ganger på samme filmrull. Ettersom en filmrull kun kan eksponeres for lys én gang, ble løsningen å mørklegge den delen av scenen (og dermed filmrullen) som ikke var i fokus, for så å skifte fokus og eksponere filmen enda en gang, men denne gangen var den allerede eksponerte den av filmen mørklagt.

    Ellers er det alltid bra at dere i Montages fokuserer på det filmtekniske perspektivet ved filmlaging, for oss som også er interessert i sånt :)

  2. Høy/lav vs. liten/stor er en vane jeg har fra da jeg jobba i fotobutikk. Alle omtalte det som høy eller lav dybdeskarphet, og da tok jeg til meg dette ;-)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>