Konsensus har vurdert årets Cannes-festival til en av de svakeste på lenge, men gårsdages jury -- under ledelse av Tim Burton -- gjorde i alle fall sitt for å sprite opp begivenheten med noen overraskende og forfriskende vinnervalg.
Mike Leighs Another Year har vært en Gullpalme-favoritt helt siden den ble vist, og den eneste som har kunnet konkurrere om samme status er Xavier Beauvois‘ Of Gods and Men. Sistnevnte fikk da også Grand Prix -- festivalens nest gjeveste pris. Leigh ble derimot stående tomhendt når Apichatpong Weerasethakul entret scenen for å ta imot Gullpalmen for sin Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives. Den thailandske regissøren har lenge fått mye oppmerksomhet i hardbarkede art house-kretser, men på tross av at Tropical Malady vant juryprisen i Cannes, har Weerasethakuls filmer forblitt udistribuert i Norge og en rekke andre land. På merkelig vis er han kunstfilmelskernes egen darling, skjermet fra opinionens blikk.
Selv har jeg fortsatt ikke fått gleden av å se en hel Weerasethakul-film, da jeg av praktiske årsaker var nødt til å trykke på stoppknappen en times tid ut i Syndromes and a Century. Og dessverre fikk jeg aldri sett den ferdig -- noe jeg akter å gjøre noe med så fort som overhodet mulig. Timen jeg fikk med meg var dog fascinerende. Filmen var stemningsfull, tilbakelent og virkelig særegen i sin skildring av et sykehusmiljø. Basert på Weerasethakuls egne minner fra barndommen (foreldrene hans var leger), tok filmen en meditativ form og ble nærmest en tilstand der sirissakkompagnert hete møtte kirurgisk sterilitet. Traileren til Uncle Boonmee ser ut som en febertåke i grenselandet mellom et menneskelig drama og en absurd drømmereise inn i Thailands jungel. Filmen forteller om Uncle Boonmee som lider av en leversykdom og skal tilbringe sine to siste dager på landet med de aller nærmeste. Her igangsettes en erindringsprosess som fører Boonmee tilbake til sine tidligere liv, og skal man tro rapportene fra Cannes kommer betydningsfulle personer i Boonmees ymse liv tilbake i overraskende former (en tapt sønn er visstnok et apespøkelse).
Traileren kan du se her:
Det er neppe sjokkerende Tim Burton falt pladask for dette, men i alle tilfeller skal han krediteres for å fremme nyskapende film og en spennende registemme som faktisk vil få betydningsfull oppmerksomhet gjennom å vinne hovedprisen. Verden hadde vel strengt tatt vært akkurat den samme om Mike Leigh hadde fått Gullpalmen for andre gang?
Skuespillerprisene gikk dog til storfavorittene Juliette Binoche (Certified Copy) og Javier Bardem (Biutiful), som riktignok måtte dele prisen med Elio Germano (Our Life). Men selv om mange hadde spådd at både Abbas Kiarostami og Alejandro González Inárritu skulle fiske med seg palmer, ble det Lee Chang-dong (Poetry) og Mathieu Amalric (On Tour) som vant henholdsvis manus- og regiprisen. Poetry har vært en av festivalens mest kritikerroste filmer, og selv om noen mener den burde blitt belønnet for noe annet enn manuskriptet, var det langt større ståhei rundt valget av den eminente skuespilleren Mathieu Amalric som beste regissør. On Tour (Tournée) har fått lunken mottagelse og kategoriseres av de fleste som en fresk og småmorsom, men til syvende og sist nokså feilslått Fellini-pastisj. At Amalric nappet regiprisen foran nesa på eksempelvis Mike Leigh er kontroversielt og for noen sikkert direkte skandaløst.
I det hele tatt virker det som om Burtons jury har sparket liv i et litt søvnig konkurranseprogram ved å trekke frem det mest overraskende og vitale, og med dét også lyktes i å skape diskusjon og debatt. Nå får vi bare håpe på at disse filmene får distribusjon i Norge. Arthaus har allerede kjøpt opp Of Gods and Men, men sålangt har det ikke kommet meg for øre om noen har kapret Gullpalme-vinneren. Riktignok later det til at Apichatpong Weerasethakul kommuniserer med et svært smalt publikum, men slik filmkunst må få lov til å vises helt uavhengig av kommersielle hensyn.
Her er vinnerlisten i sin helhet:
Gullpalmen: Apichatpong Weerasethakul (Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives)
Grand Prix: Xavier Beauvois (Of Gods and Men)
Beste skuespillerinne: Juliette Binoche (Certified Copy)
Beste skuespiller: Javier Bardem (Biutiful) og Elio Germano (Our Life)
Beste regissør: Mathieu Amalric (On Tour)
Beste manus: Lee Chang-dong (Poetry)
Prix de jury: Mahamat-Saleh (A Screaming Man)
Caméra d’Or: Michael Rowe (Leap Year)
Gullpalmen (beste kortfilm): Serge Avédikian (Chienne d’Histoire).