en-teknologisk-ovelse

En teknologisk øvelse

Dette er en del av Meningsduellen: Arven fra Avatar

Hopp rett til

James Cameron og Sam Worthington

«(…) at what point in [Avatar] did you have any doubt what was going to happen next? Or were you ever surprised how it happened?»

Duncan Jones, regissør av Moon.

Det er nå en god stund siden Avatar ble sluppet løs på verden, og den har utvilsomt vært en økonomisk vellykket film fra første dag. Men fortsatt føles den for meg som en teknisk viktig film som ikke klarer å gjøre noe ut av seg på historiefortellingsbiten.

James Cameron er en dyktig historieforteller som har gitt oss Terminator 2, The Abyss og Titanic – filmer som alle har vært teknisk gode samtidig som de har en interessant og viktig historie bak seg. Men med Avatar har noe skjært seg. Historien fremstår for meg enda som en unnskyldning for å kunne lage en svært avansert film der hele poenget er at den faktisk er svært avansert. Alltid har fokuset vært på hvordan Cameron har vært en pioner i utviklingen av nye kinematografiske verktøy, hvor lenge han har ventet med å lage filmen o.l. Og, ja, Cameron er en pioner som har gitt mye til filmhistorien i form av nye uttrykk og spennende arbeidsmåter, men likevel burde man kunne forvente en historie som tåler å stå alene og ikke hele tiden må ty til effektbruk for å kunne rettferdiggjøre seg selv. Fortellingen avbrytes hele tiden med løse sprang inn i datagrafikkens moderne verden: trær, blader, dyr og merkelige lyseffekter som tidligere ville sett tilgjort og «data-aktig» ut melkes til det ytterste. Handlingen blir satt på vent kun med dette for øyet; vise hvor fantastisk bra den nye teknologien har blitt. Filmens historie er i tillegg sjeldent banal og kjedelig, noe sitatet fra Moon-regissør Duncan Jones reflekterer. Man kan sammenlikne dette med rene attraksjonsfilmer, som blant annet 2012, der hele vitsen er at tilskueren skal la seg imponere av kompliserte og realistiske katastrofer eller andre ting kun datagrafikk klarer å gjengi.

Min påstand er at Avatars arv er teknisk. Ikke noe annet. Alt annet med filmen kommer til å forsvinne i støyen rundt. Utviklingen av Camerons utstyr og arbeidsmetode vil gå videre, eller forsvinne hvis noe annet billigere og bedre dukker opp. Og det vil gjøre at fremtidens filmer får enda et uttrykk å leke seg med. Her står Avatar i den rake motsetning til både Terminator 2 og Spielbergs Jurassic Park som er viktige tekniske filmer, men som samtidig huskes fordi historiefortellingen ikke ble nedprioritert på noen måte.

Samtidig er det en fare for at arven kun vil eksistere innenfor bransjen selv siden den vanlige tilskuer i dag er såpass vant til dataeffekter at det skal noe til for å imponere. Titanic imponerte siden den var, sammenliknet filmer fra egen samtid, meget godt teknisk gjennomført og dataeffektene var milevis langt foran andre. Det er av liten interesse for den vanlige tilskuer hvordan Cameron kunne «filme» enkelte scener fra forskjellige vinkler ved å bruke en VR-hjelm, eller hvor realistiske ansiktsuttrykkene til de animerte karakterene ble basert på de ekte skuespillerne. Og dette er kanskje et viktig element i hvordan man skal måle Avatars tekniske arv: hvis tilskueren ikke la merke til effektene, er de da så realistiske at målet er nådd?

Filmhistorien vil huske og omtale Avatar som en rent teknisk film, der en liten sidenotis vil være at den til da var ekstremt dyr og hadde en totalt uinteressant historie; en fortelling som vil gå i glemmeboken både innenfor vår felles historiske verden og i den akademiske filmvitenskapelige verden.

Dette er en del av Meningsduellen: Arven fra Avatar

Hopp rett til

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>