begrepet-long-take

Begrepet: Long take

Still from The Man From London

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Begrepet «long take» brukes om kamerainnstillinger som er lengre enn normalt og der handlingen foregår sammenhengende over en gitt periode uten klipp. I nesten alle tilfeller er det både enklere og mest økonomisk å kombinere flere klipp i en og samme scene slik at man får et knippe nærbilder av ansikter, oversiktsbilder, shot/reverse shot o.l., og i mange tilfeller kan hvert klipps lengde være på alt fra 2-3 sekunder opp til noen få minutter.

Eksemplet under er hentet fra filmen The Man from London av Béla Tarr. Her ser vi hvordan det hele starter i det små med noen biljardkuler til deretter en sakte beskrivelse av rommet til at handlingen kommer i fokus. Alt er gjort i en innstilling der kamera kjøres elegant rundt i rommet.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 19 kommentarer

  1. Vegard sier:

    Andre gode eksempler er åpningen på Touch of Evil (Orson Welles, 1958) og den store krigsscenen i Children of Men (Alfonso Cuarón, 2006).

  2. Ole sier:

    Eller åpningen på The Player av Robert Altman – der blir det til og med referert til Touch of Evil :)

  3. Denne begrepsbeskrivelsen ga meg lyst til å se The Player (Robert Altman, 1992) igjen, som er den første filmen jeg så hvor jeg la merke til dette virkemidlet. Mener å huske åpningsscenen var på over 7 minutter, i en tagning. Er spent på om gjensynet innfrir forventningene! :)

  4. Truls Foss sier:

    Eller code unknown, hvor kamera ruller frem og tilbake en gate i ca 8 min i åpningen. Nydelig!

  5. Gaute Etternavn sier:

    Kongen over long-takes er uten tvil Irreversíble, den filmen jeg hater og elsker mest i verden. Hele greia er vel 4 eller fem scener totalt, der alle er i ett take. Imponerende og krevende, og skaper en veldig utfordring for skuespillerne, sammen med at dialogene er mye improv.

    Den notoriske 12 minutters voldtektsscenen er også kun ett opptak, og jeg klarer ikke forestille meg hvilken belastning det må ha vært for skuespillerne, både offeret og gjerningsmannen.

    Et must-see, men vær advart, du vil aldri være den samme igjen. På godt og vondt. Som sagt, den beste og verste filmen jeg vet om, og filmteknisk et mesterverk.

  6. Ole sier:

    Også lurer jeg bare “The Russian Ark” eller den russiske “The Ark”(vet ikke hvem som er hvem eller hva), men den som er en hel film i 1 take, er det et longtake – eller er det noe annet? Hva syntes dere?

    Også må vi jo nevne The Rope av Hitchcock med 8 klipp. Fin film i grunn.

  7. Fine longtake-eksempler her! Men glem ikke Brian De Palmas filmer! Blow-Out, Carrie, Dressed to Kill, The Untouchables, Snake Eyes…

    Av nyere dato kan jo Atonement trekkes frem, den strandscenen gir i alle fall meg gåsehud.

  8. Jørgen Klüver sier:

    Man skal ta vare på den lange tagningen.

    Finnes det noen lange gode norske tagninger?

  9. Vegard sier:

    Angående Irréversible: jeg tror det er noen usynlige klipp i filmen, spesielt i scenen som foregår i homseklubben (først og fremst rundt voldsepisoden).

  10. Ole sier:

    @Jørgen: Finnes det noen lange gode norske tagninger?

    Godt spørsmål. Året gjennom Børfjord?

    http://www.youtube.com/watch?v=G4TaHcEL_08

    Ja, jeg vet det er filmet gjennom et år, men… Flott er det hvertfall.

  11. Eirik Pettersen sier:

    Som long-take entusiast samlet jeg en del klipp her for en stund tilbake :)

    http://peirik.montages.no/2010/01/long-take/

  12. Stig sier:

    Still Orangutans, som ble vist på Film fra sør for et par år siden, skal være et eneste langt opptak.

  13. Thomas Frydenlund sier:

    Paul Thomas Anderson må vel også legges til, en rekke glimrende long-takes i både Magnolia, Boogie Nights og TWBB.

  14. Vegard sier:

    Kom nettopp på de fantastiske innstillingene i Scorseses Goodfellas, der vi blir tatt med gjennom kjøkken og restaurantlokaler uavbrutt.

  15. Anders sier:

    Soy Cuba !

  16. John Andreas sier:

    @Jørgen: Finnes det noen lange gode norske tagninger?

    Se opp for Pål Sletaunes kommende “Babycall” for noen gode norske long-takes :-)

  17. Per Georg Krokstad sier:

    Må bare få rettet på noe.. Voldtektsscenen i “Irreversible” er ikke long-take eller one-take. Det er faktisk en del usynlige klipp i den scenen, så det faktisk skal se ut som en 9 minutters lang voldtektsscene. Også flere scener hvor kameraet “flyr” inn og ut gjennom bilvinduet har usynlige klipp. Skjønner at det ser ut som en long-take, det er jo det som er meningen med det :)

  18. Kom nettopp på Den gråtende engen av Theo Angelopoulos. Førstescenen er magisk!

    @Per Georg: Mener å ha hørt noe liknende selv, ja. Har alltid lurt på de scenen for noen virker helt umulig å skyte i long take.

  19. Ole Rodberg sier:

    Eller den 17 minutter lange samtalen One-Take i Steve McQueens ‘Hunger’ fra 2008.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>