sexy-vold-og-rock-roll-i-kick-ass

Omtale

Sexy vold og rock & roll i Kick-Ass

Kick-Ass kunne ha vært et post-Tarantino-helvete uten like. Referanser på referanser – som smør på juleribba. Dessuten konstruert for hipster-generasjonen for å gjøre det hele ekstra kalkulert og uspiselig. Men, for å beholde matmetaforene: Kick-Ass er en så gjennomgripende fet film at det drypper.

Riktignok halter den litt i begynnelsen. En lite inspirert fortellerstemme (som med hell kunne vært droppet fra hele filmen) bærer bud om en ytterst konvensjonell high school-satire med superhelt-twist, inkludert en Superbad-gjeng med stusselig utseende og tegneseriemani. Og den typiske helten, Dave/Kick-Ass (Aaron Johnson), som sikler etter skolens heiteste babe; tilsynelatende sjanseløs i kampen om å få smake på frukten. Og attpåtil får vi Spider-Man-referanser så sirupsseige at jeg tidlig stålsatte meg for en av disse velproduserte, småmorsomme skuffelsene som hauses opp av uforståelige årsaker.

Det gledelige er at alle disse innvendingene slukner like raskt som de begynner; med en gang Dave bestemmer seg for å skape en superhelt-identitet blir filmen et overflødighetshorn av gode og til dels originale ideer som fungerer langt bedre enn man kan tillate seg å innrømme. Dels skyldes dette at Kick-Ass er så inn i granskauen skamløs; det later til at filmskaperne har gjort akkurat hva de har hatt lyst til, og det er befriende å se en elleve år gammel jente slå og bli slått til blods, kalle skurkene for «cunts» og i det hele tatt danse seg bekymringsløst gjennom et ideologisk minefelt. Jeg gliste av den perverse følelsen av å se noe ulovlig – og dét i en gjennomkommersiell film som kommer til å figurere på t-skjorter i årevis fremover.

Elleveåringen heter Hit-Girl og er denne filmen. Jeg har sjeldent sett en kulere superhelt – det er til å få frysninger av! Chloe Moretz har en imponerende komisk timing i rollen og et så iøyefallende image at hun øyeblikkelig oppleves som ikonisk. Med en smittsom karisma eier hun absolutt alle scenene hun er med i, og det er heldigvis mange av dem – især i den adrenalinpumpende, hemningsløse sisteakten. Der fyker armer og bein mellom vegger og tak – det smøres blod over hele lerretet. Volden er sjokkerende grafisk, og utvilsomt problematisk, men det er balansen mellom det sukkersøte og grusomme som blir filmens spesielle styrke.

Regissør Matthew Vaughn gjør et imponerende arbeid med å sy den nokså rotete fortellingen sammen til en velfungerende helhet; de visuelle løsningene er smarte, lekne og regelrett elegante. Når filmen – til min store overraskelse – også blir genuint stemningsfull, skyldes dette i stor grad et vidunderlig soundtrack. Liam Howlett fra The Prodigy har bidratt til å remikse og omarrangere gamle låter til filmmusikk, og i en skjønn forening kan man spore alt fra Elvis, Ennio Morricone og ikke minst Danny Boyle-komponist John Murphy. Å gjenbruke det gåsehudfremkallende temaet fra det oversette scifi-eposet Sunshine føles spesielt inspirert. Og i filmens mest emosjonelle øyeblikk må jeg innrømme at jeg nesten skrudde på tårekanalene.

Den klassiske tenåringsromansen turneres dessuten på en befriende lite bluferdig måte. Ikke noe Twilight her i gården. Heller ikke hjertesmerten fra Spider-Man. Og Lyndsy Fonseca er rett og slett så usedvanlig tiltrekkende som Katie Deauxma at det bidrar til å gjøre Daves nesegruse forelskelse troverdig – og engasjerende. Og mellom all volden er Kick-Ass nettopp en overraskende sexy film; ikke bare i bokstavelig forstand, men fordi den alltid har et slibrig glimt i øyet og et forførende smil på lur.

Jeg kan ramse opp mindre innvendinger. Den viktigste av dem er vel at Aaron Johnson aldri blir særlig engasjerende i hovedrollen – han er rett og slett litt tam og uttrykksløs. Det samme kan sies om Christopher Mintz-Plasse (McLovin fra Superbad) i rollen som den litt unødvendige nestenskurken Red Mist. Og filmen ville muligens tjent på litt strammere klipp og færre digresjoner underveis.

Men alt dette høres mer alvorlig ut enn det egentlig er, for Kick-Ass er en hundre prosent vellykket, råsmart, forfriskende og regelrett skjønn underholdningsfilm som banker gørra ut av de strømlinjeformede sjangerfrender. Og med Nicolas Cage i sin herligste rolle på flere år som Hit-Girls pappa, Big Daddy, blir det direkte surmaget å ikke smile bredt av alt sammen. For jeg elsket jo denne filmen! Og jeg skal se den igjen – allerede i kveld.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Tord Olander Pedersen sier:

    Kunne ikke vært mer enig! Kick-Ass er det morsomste jeg har sett på kino på evigheter. Jeg lo så jeg grein og la merke til at kompisen ved min side lo så han datt ut av kinosetet og ned i knestående. Chloe Moretz er et funn, noe man egentlig så allerede i den nydelige (500) Days of Summer, og er den desidert kuleste superhelten jeg har sett. Christian Bale – ta deg en bolle og innse at du har blitt utspilt av en 11-år gammel jente.

  2. Re: Christian Bale – spot on, Tord! :)

  3. Truls Foss sier:

    Gøy og se at denne filmen har slått så ann hos filmfolket. Var redd/og regnet med at den skulle bli en cheezy higeschool film, men neida. Herlig ulovelig, underholdene og tilfredsstillende vold. Også så bra John Murphy – Kanada’s Death, Pt. 2, fra Sunshine passer (dette var virkelig et høydepunkt for min del). Enig at filmens hovedkarakter er litt uengaskjerende, men dette kan jo være med på å fremheve de andre.

    Gleder meg til å se den igjen!

  4. Anders sier:

    Nicolas Cages herligste rolle på lenge er jo vitterlig Bad Lieutenant

  5. Føler meg ikke helt enig i omfavnelsen av Chloe Moretz, dessverre.

    Muligens det bare er meg, men jeg vridde meg nesten i smerte hver gang hu skulle være tøff, da spesielt de sjømannsinspirerte glosene hu kom meg til tider. Syntes det ble litt pinlig egentlig…på lik måte som når George i Seinfeld er ute med sine apestreker.

    Ellers var filmen fantastisk underholdene. Nå har jeg ikke sett Bad Lieutenant enda, men Cage gjør en ganske stilig rolle i Kick-Ass…noe som var på tide etter hans mer eller mindre plankekjørte holdning i sine karakterer de siste åra.

  6. Har ikke fått sett “Bad Lieutenant”! Ser jo ut til at den ikke kommer på norske kinoer likevel? Tragisk. Det er jo Herzog, for faen.

  7. Ole sier:

    Jasså, Jasse, du syntes det var like pinlig som når George i Seinfeld var ute med sine apestreker. Haha. Ja, da må det være dårlig. George er en legende, den morsomste karakteren på 90-tallet. “Dårligste filmen jeg har sett siden Citizen Kane!”
    Jaja, Jasse. Bra at folk er forskjellig.

  8. E sier:

    Dette var utrolig bra. Var litt skeptisk når jeg satt meg ned i kinosetet, men ble fullstendig blow away. Alt stemte så bra. Anbefales på det varmeste.

    Utvilsomt den beste kinoopplevelsen jeg har hatt i år!

  9. Eirik Pettersen sier:

    Jeg var overasket over at denne filmen falt så i smak hos meg, men det er vanskelig å ikke bli revet med når filmen er så ærlig og ikke prøver å være noe mer enn den er. Den vet at den er cheezy og spekulativ, og vi godtar det. Det er noe skittent og litt feil med måten Hit Girl blir fremstilt på, mht alder, språkbruk og hvordan hun fremstår så voksen. Blandingen av humor og vold er veldig godt gjennomført og jeg har ikke sett noe lignende på lenge, men igjen er nok bruken av den spekulative 11-årige actionjenta verdt å diskutere for det er på grensen til noe veldig feil.
    Men ja, utvilsomt en helt sykt god kinoopplevelse!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>