er-kick-ass-en-pervers-og-forstyrrende-film

Er Kick-Ass en pervers og forstyrrende film?

«I’m just fucking with you daddy…»

Kick-Ass er en film fra intet som på kort tid har sikret seg kultstatus, og kanskje til og med en liten plass i historiebøkene. En tilsynelatende uskyldig fabel om en nerdegutts transformasjon til superhelten som kaprer skolens trofékjæreste, viste seg å spytte langt mer slimete klaser enn det man først skulle tro. Filmen har rukket å bli like kontroversiell som den er populær, med sitt hemningsløse blodbad, sin gjennomsyrede amoral og seksuelle kaos. Hvilke bakterier er det som har gjort at vi har blitt smittet av dette?

Selv vil jeg påstå at mye av årsaken ligger på et forstyrrende og underbevisst plan som ikke kan legitimeres av filmens genuine underholdningsverdi. Bak overflaten ligger utvilsomt en problematisk film som ikke mister verdi, men snarere kan få en langt mer interessant posisjon om man graver litt dypere. I euforien jeg opplevde ved å se filmen første gang, var det umulig å avskrive det faktum at mye av tilfredsstillelsen hadde en pervers bakside; man en gradvis følelse av å se noe forbudt. En slik form for fetisjisme, der interessen vekkes av det ukjente eller undertrykte, er i psykoanalytisk filmteori et fundamentalt aspekt ved filmmediets effekt på tilskueren. Drømmenes kunstart er i sin mest basale form et vindu til en virkelighet der vi kan iscenesette og konstruere oss i en verden som ellers vil være utilgjengelig. Et gjensyn med Kick-Ass åpenbarte de mer tvilsomme sidene med Matthew Vaughns film, og gav noen potensielle svar på hvorfor filmen har fått et såpass bredt nedslagsfelt.

«Millions are being spent to persuade you that Kick-Ass is harmless, comic-book entertainment suitable for 15-year-olds. Don’t let them fool you. Kick-Ass has been so hyped that it is certain to be a hit. It is also bound be among the most influential movies of 2010. And that should disturb us all. It deliberately sells a perniciously sexualised view of children and glorifies violence, especially knife and gun crime, in a way that makes it one of the most deeply cynical, shamelessly irresponsible films ever.»

Christopher Tookey, The Daily Mail

Christopher Tookey i The Daily Mail er bare én representant for leieren (som bla. innbefatter Roger Ebert) som mener at Kick-Ass representerer en slags moralsk kollaps. Det enkeltelementet som vies mest oppmerksomhet hos samtlige av filmens kritikere, er ikke overraskende den karakteren som alene er årsaken til filmens øyeblikkelige kultstatus: Hit-Girl. Hva skyldes fascinasjonen for denne karakteren? Tookey står for en av de mest illsinte og polemiske, men også mest grundige og interessante innleggene i denne debatten. Hit-Girl (gestaltet av den imponerende karismatiske Chloe Moretz) beskriver han på følgende måte:

«The reason the movie is sick, as well as thick, is that it breaks one of the last cinematic taboos by making the most violent, foul-mouthed and sexually aggressive character, Hit-Girl, an 11-year-old. (…)

The movie’s writers want us to see Hit-Girl not only as cool, but also sexy, like an even younger version of the baby- faced Oriental assassin in Tarantino’s Kill Bill 1. Paedophiles are going to adore her.  One of the film’s creepiest aspects is that she’s made to look as seductive as possible – much more so than in the Mark Millar and John Romita Jr comic book on which this is based. She’s fetishised in precisely the same way as Angelina Jolie in the Lara Croft movies, and Halle Berry in Catwoman.

As if that isn’t exploitative enough, she’s also shown in a classic schoolgirl pose, in a short plaid-skirt with her hair in bunches, but carrying a big gun. And she makes comments unprintable in a family newspaper, that reveal a sexual knowledge hugely inappropriate to her years. Oh, and one of the male teenage characters acknowledges that he’s attracted to her.»


Det forstyrrende – og spennende – er at Tookey på mange måter har helt rett. Hit-Girl har gjennomgående seksuelle referanser i språket, er delvis kostymert som en pornofigur (skoleuniformen i siste akt er det tydeligste eksempelet) og slakter voksne menn med en grotesk tilfredsstillelse. Kardinaltabuene vold og sex er hverdagskost på kinoduken, men i Kick-Ass er disse grenseoverskridelsene tilknyttet en elleve år gammel jente. Og filmen har en uhyggelig bevissthet rundt sin egen attraksjonskraft; når en av karakterene foretar en seksuell vurdering av Hit-Girl og mener han vil smøre seg med tålmodighet til hun blir lovlig, er dette et tydelig signal på at filmen selv vet hvilke tvilsomme signaler den sender ut til publikum.

Når hun senere, iført skoleuniform, stikker en fallos av en pistol så langt inn i munnen til en dørvakt at man nesten kunne tro han utførte fellatio, kan underbevisstheten – helt ufrivillig – igangsette en sex-fiksert assosiasjonsrekke hos mange tilskuere. Og i dette problematiske sjiktet tror jeg mye av karakterens, og filmens, grep om tilskueren holder hus. Fjerner man Hit-Girl fra repertoaret er jo Kick-Ass en nokså konvensjonell superheltsatire uten de helt store overraskelsene, som neppe ville skapt voldsom entusiasme.

Feilen Tookey gjør i sin kritikk er, for å si det enkelt, at han selv undertrykker og sensuerer moroa som oppstår som følge av denne karakteren. Han redegjør i detalj for filmens fetisjering, men ser ut til å glemme at dette er en helt grunnleggende bestanddel av gleden ved å se en slik type film. Filmskaperne har med stor bevissthet skapt en karakter som balanserer på grenser som samfunnet ikke kan eller bør akseptere, men som det er fiksjonens privilegium å kunne leke seg med for å provosere sitt publikum. Kick-Ass utgir seg aldri for å være en normdefinerende tekst; snarere later det til at den ønsker å skape et ideologisk kaos som – på tross av (eller på grunn av) – sin underholdningsverdi, kan få tilskueren til å reflektere over sin egen glede ved å boltre seg i moralsk utroskap.

Paradoksalt nok er Tookeys (og flere andres) kritiske poenger med på å skape den debatten som ikke bare gjør Kick-Ass til en av årets mest problematiske og nyskapende filmer. Kick-Ass er sannsynligvis også årets sålangt viktigste film (vurdert utfra rent filmteoretiske kriterier), fordi den stiller spørsmål rundt mediets perversitet gjennom sin estetiserte, popkulturelle amoral. Det finnes spikre i denne bløtekaka som kompliserer tilskueropplevelsen på en så snedig og urovekkende måte at jeg allerede nå føler meg trygg på at Matthew Vaughns film kan modnes til å bli en slags moderne klassiker.

Kick-Ass er ikke “a crime against cinema”, slik Tookey hevder – snarere en interessant redegjørelse for hvordan vårt mest utpreget fysiske og erotiske medium kan manipulere tilskueren til å oppleve beruselse og lyst når man burde føle avsky.

Hva tenker du? La debatten rase videre i kommentarfeltet.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 14 kommentarer

  1. tanketom sier:

    Med tanke på internett-fu-en resten av filmen visar, så er det er neppe tilfeldig at Hit-Girl i filmform har store likskapar med Stephanie frå LazyTown (relativt SFW), Pedobear sitt favorittbytte. Så at den forføreriske linja er trukken med vilje er det nok liten tvil om.

  2. Jacob sier:

    Synens at Kick-ass var en ganske dårlig film. Jeg klarer ikke å fatte hvorfor så mange virkelig elsker denne filmen. Synes den var morsom i starten, men i lengden ble humoren bare slitsom og relativt teit. Skjønner virkelig ikke at filmen har fått så mye positiv tilbakemelding.

  3. Jacob Olsen sier:

    Bra skrevet artikkel! Men jeg klarer ikke å engasjere meg så mye, hverken positivt eller negativt, over denne filmen. Den provoserer meg slett ikke og jeg kjenner at jeg kommer til å glemme den fort. Grei underholdning, liksom. Kanskje er jeg følelsesmessig avstumpet? Eller kan et alternativ være at jeg rett og slett ikke prøver engang å ta den alvorlig…

    Og Ebert kunne vel ikke reagere annerledes på denne enn han gjorde, siden han også hadde lignende innsigelser mot Leon. ;)

  4. «Burn your video nasty, for the sake of our children!»

    Hadde ikke trodd at en slik debatt skulle dukke opp igjen, i hvert fall ikke om film og moral. Henger meg på Jacob Olsens holdning. Klarer ikke å bli provosert siden jeg ikke tar den alvorlig. Jeg ser selvsagt poenget med at filmen selv gjør et poeng med å fremheve samfunnets perversitet, men jeg føler ikke at dette funker i særlig grad. Vi er blitt for vant til dette.

  5. Robin Johansson sier:

    “allerede nå føler meg trygg på at Matthew Vaughns film vil bli en moderne klassiker.”

    Er du seriøs eller?

  6. Morsomt at du nevner «Leon», Jacob O., det er en av filmene som jeg i ettertid har tenkt mest på i en slags assosiativ sammenligning med «Kick-Ass». Det er nok Bessons eneste 90-tallsfilm som ikke har tapt seg, i mine øyne, og umiddelbart vil jeg oppføre den som en større film enn «Kick-Ass» (for eksempel fordi den har mer enn én minneverdig karakter.).

    Men det interessante ligger jo i hvordan Natalie Portmans karakter (både offer og assassin akkurat som Hit-Girl) den gang umiddelbart ble et slags objekt i publikums øyne, tross sin unge alder. (Jeg er jevnaldrende med Portman, så det oppstod en slags gjenkjennelseseffekt i tillegg den gang.) Og kjernespørsmålet i debatten er vel det grunnleggende undringen om det er greit å la seg underholde av et tilfelle som befinner seg i grenselandet ekstrem vold/ekstrem ung alder/seksuell fetisjering…

    Jeg lot meg rive med av «Kick-Ass», men vet ikke om jeg også derfor må si at det er greit. «Kan få tilskueren til å reflektere over sin egen glede ved å boltre seg i moralsk utroskap.» – den traff meg., Lars Ole. Jeg reflekterer ennå.

  7. Vidar Vaggen Olsen sier:

    God artikkel! Kick Ass=Instant classic? Vet ikke, men jeg syns filmen var veldig underholdende i øyeblikket og særlig Hit Girl som tok publikum i min kinosal med storm da hun viste seg i all sin voldsomme prakt (scenen hos narkolangerne). Men jeg tror jeg hadde litt større forventninger til filmen og føler at jeg glemte den relativt fort.

    Språket i filmen er drøyt, men samtidig er man blitt ganske vant med det gjennom filmene til Judd Apatow og co., litt spesielt at ei 11 år jente sier så mye fuck, men.. Klarer ikke å hisse meg opp. Syns egentlig mer det er befriende. Det er bare fiksjon, men en barnefilm er det ikke.

  8. Christoffer Ødegården sier:

    Må si jeg blir ganske overrasket over å høre at de fleste ser på Hit Girl som en seksuelt ladet karakter, tror at disse “hintene” har blitt overblåst av fantasien. Når den ene karakteren sier at han er forelsket i henne er da bare en harmløs spøk og jeg må si at når det er så overblåst satirisk som i denne filmen burde det ikke være mulig å hisse seg så mye opp.

    På At the Movies satt Phillips og Scott og snakket om disse forferdelige ordene som kom ut av munnen til Hit Girl. Med disse reaksjonene virker det som at de tror folk gjør hva de ser på film, hvorfor masjerer de ikke da med protestskilt foran James Bond filmer? Mord er mord uansett. At folk blir sure fordi en fiksjonell 11 åring i en satirisk film dreper er rett og slett merkelig og dobbeltmoralsk i min mening.

  9. Kristian Krogstad sier:

    KICK-ASS er i mine øyne den mest underholdende filmen som har gått på kino i år, ikke nødvendigvis den beste, men den som underholdt meg mest. Kanskje fordi tegneserieromanen er meget godt utgangspunkt eller fordi den er laget på et fiffig og interessant vis med et stikk til den langvarige superheltbølgen.

    Director`s Cut av LEON byr på et utdypet forhold mellom Leon og Mathilde hvor hun stadig proklamerer sin forelskelse til sin mentor. Det går aldri lenger enn til et kyss på kinnet, men dette temaet utgjør ca. 1/4 av filmen. I den amerikanske versjonen, THE PROFESSIONAL, er hele dette samspillet klippet bort. Forskjellen mellom Mathilde og Hit Girl som et slags seksuelt objekt er at KICK-ASS befinner seg i et temmelig uvirkelig univers mens LEON er mer jordnært.

  10. Mark Millar gjestet BBC Radio 5 Live den uken Kick-Ass åpnet i England, og overnevnte tema og Tookeys anmeldelse (som var ganske ensom i sin harmdirrende moralske fingerveiving i UK) ble et tema. Filmskaperne, slik Millar forteller, var tydelig på at de spesifikt forsøkte å unngå å seksualisere Hit Girl, ved å hovedsaklig kle henne opp i ganske romslige kostymer. Et par korte unntak fra dette er det selvsagt (skoleuniformen er det åpenbare eksempelet), men i hovedsak plasserer de ansvaret for en eventuell seksualisering av Hit Girl-karakteren på den enkelte publikummer.

    Ellers, litt off-topic: Ikke enig, Karsten – Leon er ikke den eneste Besson-filmen fra 90-tallet som har holdt seg! Den er i godt selskap med Nikita, Atlantis og The Fifth Element.

  11. Jeg tror Ebert og Tookey ville hatt enorm glede av å se Kinji Fukasaku’s “Battle Royale”. :D

    Som Friestad sier, så ligger nok ansvaret for seksualiseringen hos hvert enkelt individ når det gjelder Hit-girl.

  12. Andre Walle sier:

    Det virker som det største problemet den amerikanske (?) kritikerhopen har er at de ser noe som kan minne om seksuelle referanser i karakteren Hit Girl.
    Scenen hvor hun opptrer i skoleuniform varer vel i sånn ca halvannet minutt.
    Det virker som det er lettere for dem å godta at hun til de grader tar livet av skurker og annet avskum med kniver, sverd og pistoler enn at hun til tider kan fremstå som sexy.
    At far fyrer av et par kuler i brystet til datteren tidlig i filmen er på ingen måter like sjokkerende som at jenta bruker ordet “Fuck” i ulike former gjennom filmen.
    Noen som kan huske å lest at noen ble sjokkerte over Children of the Corn hvor barna tar livet av foreldrene sine?
    Eller den nye Dawn of the Dead hvor ei nabojente i samme alder som HG dukker opp i nattkjole og deler av ansiktet er spist bort… Hun hopper på gubben til heltinnen og spiser halve halsen på fyren så blodet spruter.
    Dog ingen større reaksjoner på dette men det er vel fordi det ikke er så mye sexy å spore i zombier

  13. Er Lars Ole Kristiansen en pervers og forstyrret mann?

  14. Anna Ulrikke Andersen sier:

    kanskje Lars Ole Kristiansen er pervers? (det er vi vel alle?) men uansett syntes jeg han kommer med en fin og interessant vinkling på filmen. Merkelig at denne artiklen skulle skape så store reaksjoner og debatt! Ikke minst på dagbladet.no. Det virker som man tar anmeldernes utsagn for den eneste sannhet, uten å forstå at dette bare er én måte å se saken på. Og Kristiansens vinkling er jo absolutt noe som bør bli diskutert. Fortsett sånn!

    Forstyrret derimot, er vel din private blogg; heidi rønning?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>