when-harry-met-sally-1989

Coup de Coeur

When Harry Met Sally (1989)

Romantiske komedier trenger ikke være pinlige affærer. Det er When Harry Met Sally et bevis på.

Waiter, there is too much pepper on my paprikash.
But I would be proud to partake of your pecan pie!

En ung Meg Ryan ler og rister på hodet. Hun ser bort og venter på cut som følge av Billy Crystals avsporing. De står begge omgitt av oldtidsbygninger inne på Naturhistorisk museum i New York. Hun ser på regissør Rob Reiner, som tydeligvis gir tegn om at hun bare skal fortsette. Fort snur hun seg mot sin motspiller igjen, og begynner: – But I would be proud..

Jeg elsker romantiske komedier. De mange historiene om hvordan folk møtes, komplikasjonene underveis, og følelsen av bunnløs kjærlighet i det hovedkarakterene får hverandre til slutt. Årlig kommer en jevn strøm med romantiske komedier fra over dammen. Den ene flaue fadesen etter den andre. Et nylig bevis er It’s Complicated: Interiørdesignporno fra Nancy Meyers. Meryl Streep gjør sitt ytterste for å redde regissørens synkende skip, men med klønete medskuespillere som Alec Baldwin og Steve Martin veier ikke Streeps skuespillerprestasjoner nok til å holde skipet oppe. Der filmens historie egentlig er interessant (hva skjer etter en skilsmisse), er filmens manus av det tynnere slaget. Her er det interiøret og koselige rekvisitter som tar mest plass. Men romantiske komedier trenger overhodet ikke være pinlige eller dårlige affærer. Det kan være filmer som får deg til å le og gråte, og som minner deg på hvor vakker kjærligheten er. Både i virkeligheten og på film. When Harry Met Sally er over 20 år gammel, men fortsatt et uslåelig høydepunkt innen sjangeren. Smart, romantisk og ikke minst morsom (det heter jo tross alt romantisk komedie). Bare det korte anslaget, før våre hovedkarakterer begynner sin reise fra University of Chicago til New York, er gripende: Det gamle paret som med tysk aksent forteller hvordan de møttes.

When Harry met Sally skal være basert på regissør Rob Reiners egne erfaringer. Han var skilt, og deppa. Derfor tok han kontakt med alle romantiske komediers mor, Nora Ephron (Julie & Julia, You got mail, Sleepless in Seattle). Han fortalte ideen om to venner som prøver å forbli nettopp bare venner. Etter og ha snakket med Reiner og hørt hans dating-erfaringer satte hun seg ned og skrev historien. De fleste romantiske komedier skildrer historien fra kvinnens ståsted. Kvinnekarakteren som shopper altfor mye og drikker chablis med venninnene sine mens de skravler om gutta. When Harry Met Sally skildrer historien veldig godt fra begge parter. Kanskje det var viktig for Reiner å få frem guttas side? The Breakfast Club-stjernen Molly Ringwald var egentlig tiltenkt rollen som Sally Albright, men måtte takke nei på grunn av en annen filminnspilling. Det kan Meg Ryan være glad for. Sett bort ifra rollen som Lydia i Joe Dantes fantastiske sci-fi komedie Min mikropartner (1987), hadde hun bare småroller på CV-en.

Som så mange andre kjærlighetshistorier foregår også denne på Manhattan (og parallellene til Woody Allens Annie Hall og Manhattan er mange.) Hvis man ser bort fra den kjente orgasme-scenen fra Katz’s Delicatessen, er scenen inne på Naturhistorisk museum den jeg husker best. Her tines tonen mellom de to,  og derfra er det ingen vei tilbake. Kjemien og samspillet mellom skuespiller Ryan og Crystal er helt enestående fra begynnelse til slutt. Kjemien mellom rollekarakterene deres, Sally Albright og Harry Burns, er derimot en annen. Den utvikles over lang tid. Mange år. Et halvt liv.

Samtidig mens Harry og Sally arbeider for å få kjærligheten til å fungere på hver sin side – forgjeves, siden de fra vår side selvfølgelig er ment for hverandre, foregår en søt parallell-historie. Harry og Sally prøver å komme seg etter havarerte eksteskap. De tar med seg hver sin venn ut på en dobbel-date, der Sally skal spleise venninnen Marie med Harry, og Harrys kamerat Jess skal få øynene opp for Sally. Men så skjer det uforutsette. Jess og Marie har mye mer til felles enn deres opprinnelige partnere. De blir helt oppslukt av hverandre, og flytter sammen like etter. Sidehistorien er nok et tegn på at Harry og Sally omsider få øynene opp for hverandre.

Jeg liker tidsbegrepet i When Harry Met Sally. At det tar så lang tid før de får hverandre. De møtes av slutten på college, møtes igjen når begge er i jobb, etter å ha flyttet til New York, etter å ha giftet seg, etter å ha skilt seg. Tiår flyr forbi. Vennskapet utvikles, men det skjer aldri noe. Begge ønsker å forbli venner. Men så skjer det som ikke skal skje. Sally er svært opprørt etter en telefon fra eksmannen og bestevennen Harry kommer for å trøste henne. De ender opp med å ha sex, og kommunikasjonen mellom dem forkludres i et hav av forvirring og misforståelser. Da nyttårsaften melder sin ankomst, gjør Harry og Sally det de kan for å unngå hverandre. Men for Harry er det langt fra nok. Han skjønner at han elsker Sally, og springer avgårde til festen der Sally befinner seg. Han erklærer sin kjærlighet til henne:

Sally: How do you expect me to respond to this?

Harry: How about you love me, too?

Man vet sånn cirka hva som kommer til å skje med Harry og Sally. De får hverandre til slutt. Når det først skjer, er det likevel et herlig og dypt rørende filmøyeblikk. Kanskje nettopp fordi det tar så lang tid.

It had to be you!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Åge Hoffart sier:

    Litt mimring: Denne filmen hadde premiere pre-internett, i en tid hvor de fleste filmene fikk norsk tittel. Jeg husker vi diskuterte mye (i Europafilm dengang, som distribuerte alle Egmonts filmer før de startet opp Nordisk Film i Norge) om hvordan vi skulle komme unna Harry og Sally, som skåret veldig lavt på popularitetsskalen.
    Vi endte opp med DA HAN MØTTE HENNE: en av de titlene jeg er mer fornøyd med enn et par andre (siden det er påskeferie skal jeg ikke blamere meg selv ved å nevne dem…).
    Men jeg synes også at denne filmen har holdt seg veldig godt, og synes at Harry Connick’s versjon av “It had to be you” svinger like mye som filmen.
    Fortsatt god kinopåske!

  2. tanketom sier:

    Filmen kom ut det året eg var 1, men den har seinare blitt min absolutte favorittfilm innanfor “romantisk komedie”-sjangeren, nettopp fordi den klarar å takle klisjeane og utføre dei på ein god måte.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>