beck-var-bedre-for

Omtale

Beck var bedre før

Etter tre sykluser med til sammen tjuefire filmer om Martin Beck og hans høyre hånd Gunvald Larsson, var alle involverte tydelige på at det ikke skulle komme flere filmer – på tross av en tilsynelatende udødelig popularitet og etterspørsel. Peter Haber og Mikael Persbrandt fortalte at de var frytkelig lei å bli forbundet med serien og at de for lengst hadde vokst seg ut av sine roller.

Derfor var det noe av en overraskelse at det i våres ble avslørt at det likevel skulle komme to Beck-filmer til. Men i motsetning til de tidligere lanseringsmodellene, der to filmer ble sendt på kino og de seks øvrige ble sluppet direkte på DVD, skulle det nå bare lages to filmer, men da med et heftigere budsjett og “større ambisjoner”. Den første av de to hadde svensk kinopremiere i sommer, men ble ikke viet plass på det store lerretet her til lands. Man kan spørre seg hvorfor, med tanke på hvor stor fanskaren er, men samtidig er det vel nettopp på videomarkedet at Beck har fått et spesielt fotfeste.

Beck: I stormens øye er utvilsomt en mer påkostet Beck-film en noen av de tidligere kapitlene i serien. Dét merkes i fotoarbeidet, scenografi- og locationbruk og i actionscenene. Dette er definitivt en kinofilm, og da blir det desto mer skuffende at filmen har så marginale ambisjoner på innholdssiden. Det begynner riktignok veldig bra; fortekstene er overraskende lekre, og den påfølgende forfølgelsessekvensen er ypperlig utført. Klippen er sylkvass og med en pumpende lydside blir åpningen så effektivt suggererende at forventningene hevet seg betraktelig. Ettersom jeg er flasket opp på denne serien, hadde lite gledet meg mer enn et skikkelig comeback (jeg var bare måtelig begeistret for de siste filmene).

Når dette ikke skjer, er det fordi historien som først later til å ha politisk snert og en spennende intrige, blir altfor forutsigbar og kjedelig forløst. Konvensjoner er ikke et problem, men de må håndteres med kreativitet og intelligens. Da er det rimelig katastrofalt at gruppen med politiske aktivister (les: terrorister) skildres fullstendig livløst. Dette skyldes først og fremst at dialogen mellom disse er på engelsk, og både manuskriptet og skuespillerne er utrolig lite overbevisende. Lederfiguren er så sjokkerende dårlig spilt at han mest av alt hører hjemme i en eller annen flau b-film. Like ille er en avsluttende, forsøksvis emosjonell scene, der de skrøpelige linjene leveres så håpløst av skuespillerne at jeg nesten gjemte meg bak sofaputa.

Beck: I stormens øye er ofte vellaget og Harald Hamrell, som står bak flere av seriens sterkeste filmer, leverer bunnsolid regihåndverk. Likevel er det med en viss sorg at jeg må konkludere med at Beck og kompani begynner å bli et forslitt konsept, og at forsøkene på å dra serien i nye retninger føles krampeaktige og direkte kjedelige. Skal vi få servert flere kapitler må manusforfatterne rendyrke det som én gang var trumfkortet: å gi oss snedige, karakterdrevne kriminalfortellinger.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Ole sier:

    “Lederfiguren er så sjokkerende dårlig spilt at han mest av alt hører hjemme i en eller annen flau b-film.” ja. Beck. :P

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>