oscar2

Oscar 2010: Musikk-nominasjonene

Årets Oscar-nominasjoner i kategorien Beste musikk var som vanlig preget av et par forhåndsfavoritter, et par overraskelser og en hel del oversette juveler:

Avatar (James Horner)
Fantastic Mr Fox (Alexandre Desplat)
Up (Michael Giacchino)
The Hurt Locker (Marco Beltrami og Buck Sanders)
Sherlock Holmes (Hans Zimmer)

Avatar må vel regnes for den største favoritten, og på mange måter også en fortjent vinner dersom det skulle skje. For en liten stund siden skrev vi om Horners evne til å fange den emosjonelle kjernen i Camerons epos. Her var det ikke kun snakk om å fungere som en tradisjonell, musikalsk historieforteller, men å fange de små nyansene i den totale sensoriske opplevelsen – kanskje det nærmeste jeg har vært Wagners ”gesamtkunstwerk” på mange år. Horner brukte selv et ord som ”fargelegging” for å beskrive innfallsvinkelen sin, og hvis filmen var fargerik fra før, var det nettopp musikken som bandt disse fargene sammen til en oppslukende reise for sjel og sinn. I tillegg er det naturlig å tenke at musikken kommer til å profittere på filmens status som kulturell happening, slik Horner gjorde da han vant med Titanic i 1998.

Se opp har etterhvert seilt opp som en annen forhåndsfavoritt. Giacchino har allerede vunnet to Grammy-priser og en Golden Globe for sitt soundtrack, og bedre oppkjøring får du vel knapt. Jeg må innrømme at jeg aldri helt har skjønt Giacchinos enorme popularitet. I fansirkler blir han nærmest hyllet som en ny Messias, selv om musikken i mine ører ofte bare er ”grei orkestermusikk” i en klassisk tradisjon. Jeg finner ikke helt den store musikalske identiteten der, kanskje med unntak av Lost. Se opp er heller ikke noe unntak. Det er en usedvanlig moden film for Pixar, men musikalsk gjør den det den skal og ikke mer. Jeg blir imidlertid ikke overrasket dersom hypen resulterer i nok en statue på Giacchinos peishylle.

The Hurt Locker er kanskje den store outsideren her. Her finnes svært få markante temaer og slående musikalske tablåer, men Beltrami og Sanders’ musikk opererer som utmerket lyddesign; et slags musikalsk speilbilde på hovedrollens nærmest narkotiske avhengighetsforhold til avvæpning av bomber. Det er selvsagt en hel legitim innfallsvinkel, men historisk sett har akademiet aldri gitt prisen til en slik type soundtrack.

Alexandre Desplat er det nye, store navnet i Hollywood, selv om han har holdt på i en mannsalder allerede. Den litt vindskjeive musikken til Fantastic Mr. Fox – som med sin lettbente banjo og glockenspiel-instrumentering minner litt om uttrykket til Yann Tiersen – er sjarmerende nok i seg selv, men det er verdt å spørre seg om han ikke har levert bedre saker i 2009, f.eks. den hypnotiske Coco avant Chanel eller den elegante Chéri. Jeg tror i alle tilfelle Desplat kan vinne mest på sin nyvunne popularitet som kritikeryndling.

Den store overraskelsen for min del var Hans Zimmers Sherlock Holmes. Ikke for det, det var et drivende godt soundtrack med en aggressiv cello-solo som kunne vært hentet ut av en hvilken som helst Rammstein-låt. Dessuten var det mikset meget høyt på lydsporet, og dro således oppmerksomheten mot seg selv. Men Zimmers siste Oscar-pris var for The Lion King i 1994, så jeg hadde liksom ikke ventet å se navnet hans i Oscar-sammenheng noe mer, spesielt ikke for noe såpass mainstream (hadde det vært The Thin Red Line, hadde det vært en annen sak).

Så er det selvfølgelig slik at en rekke åpenbare kandidater har blitt utelatt, kandidater som kanskje allerede har vært nominert og vunnet i andre prisutdelinger. Abel Korzeniowskis A Single Man er en av dem, et suggerende, delikat musikkspor som nærmest fungerer som filmens rytmiske puls. En annen er Marvin Hamlishs The Informant!. Hamlisch er selv tidenes yngste Oscarvinner (som komponist) da han som 29-åring vant med Barbara Streisand-klassikeren The Way We Were i 1973. Det var knyttet store forventninger til hans comeback, og musikken var en jazzy, retro affære som kunne appellere til mange. Andre svært gode kandidater som ble oversett, er Elliot Goldenthals Public Enemies, Danny Elfmans Terminator: Salvation, Joe Hisaishis Ponyo, Clint Mansells Moon og Bruno Coulais’ Coraline. Men nominasjonene er nå det de en gang er. Jeg skal spise gamasjene mine om ikke Avatar eller Se opp tar hjem pokalen.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 10 kommentarer

  1. André Ø sier:

    Jeg må innrømme at jeg aldri helt har skjønt Giacchinos enorme popularitet. I fansirkler blir han nærmest hyllet som en ny Messias, selv om musikken i mine ører ofte bare er ”grei orkestermusikk” i en klassisk tradisjon.

    Årsaken til hans status ligger i de fantastiske soundtrackene til Medal of Honor spillserien. De overgår det meste av filmmusikk de siste ti-tolv årene.
    Jeg er enig i at filmmusikken hans er middelmådig, inkl Star Trek som er blant de svakere i serien. Men jeg har hyllen full av MoH-cder og kjøper slavisk musikken hans i håp om en “return to form”…

    Synes faktisk at det var usedvanlig velvalgte oscarnominasjoner i år. Ingen merkverdigheter, bare solid filmmusikk. Håper derimot at Zimmer vinner, selv om jeg antar du har rett i at det blir Horner.

  2. Thor Joachim Haga sier:

    Du har et godt poeng vdr. dataspillene, André. Jeg har min egen teori om hvorfor Giacchino er så populær:

    1. Han er veldig god på “pastiche” (Williams i MOH, Barry i The Incredibles), og det liker filmmusikk-fans.
    2. Han velger mange prosjekter som er i “kult-territorium” (Star Trek, MI:3, Lost, Speed Racer, Ratatouille osv.).

  3. Jim Lochner sier:

    Hi Thor,

    I had to use Google Translate to read your post since I wanted to hear your thoughts on the Oscars. :) And while GT obviously didn’t get everything right, I did get the gist of what you were saying.

    Interesting observations and I agree with most of them. However, I think AVATAR is mediocre at best (not to mentioned ripped off…but I won’t go into that tired old argument) and UP serves its particular film in ways that I wasn’t expecting.

    P.S. Zimmer’s last nomination was for GLADIATOR in 2000 and he had four other nominations in between LION KING and that one (THE PREACHER’S WIFE, AS GOOD AS IT GETS, THE PRINCE OF EGYPT, and THE THIN RED LINE).

  4. Jon Aanensen sier:

    Thor da, har du ikke lest Zimmer-hjemmeleksen din?

    Bra artikkel, selv håper jeg selvsagt på Zimmer, med Horner på andre plass.

  5. Thor Joachim Haga sier:

    Oops. It should obviously be Oscar WIN, not nomination. But thanks for the correction.

  6. Veldig godt poeng med at Giacchino er så god på pastisj – det har preget de fleste soundtrackene hans. Synes det er merkelig at han får så mye oppmerksomhet for UP, da jeg synes det var hans mest uinspirerte arbeid sålangt. Her blir pastisjen overtydelig og nesten, men heldigvis bare nesten, inspirasjonsløs. Selv synes jeg soundtrackene hans for Ratatouille, Star Trek og IKKE MINST, men mest, The Incredibles er formidabelt bra. Skulle han blitt nominert i år burde det altså vært for Star Trek, synes jeg. Men jeg heier på Horner. Vel er han filmmusikkens pusekatt, men noen ganger heller man mot det uimotståelige, myke. ABADAHH!!!

  7. Jeg gråter over fraværet av Abel Korzeniowski og hans arbeide på “A Single Man”, men jeg tror nok uansett han har meldt sin ankomst som ettertraktet, ny komponist i Hollywood-stallen. Blir spennende å følge han fremover. Ellers synes jeg også “Avatar” var en heller flau affære rent musikalsk, og håper “The Hurt Locker” stikker av med prisen.

  8. The Hurt Locker? Musikken var da ikke SÅ spesiell? Som Thor Joachim er jeg vel mildt sagt uenig i at Horners musikk er flau, men når dét er sagt synes jeg vel totalt sett at dette er et svakt filmmusikk-år om man ser på Oscar-nominasjonene alene. I et annet, sterkere år ville jeg sannsynligvis heiet på andre enn Horner.

    Men altså, The Hurt Locker får jo anerkjennelse for absolutt alt, og Kathryn Bigelow har etter hele 30 års karriere med kanskje bare tre bra filmer blitt hevet opp blant de store mesterne. Jeg anerkjenner regi-arbeidet for “The Hurt Locker”, men at Bigelow alene plutselig er så ekstremt utrolig kan jeg ikke forstå. Hennes to andre filmer på 2000-tallet var “K19” og “The Weight of Water”…

  9. Thor Joachim Haga sier:

    FLAU faktisk, Eirik? Ja, her legges det ikke noe i mellom, skjønner jeg. Men så har vi jo litt forskjellig oppfatning av Horner generelt.

    På den andre siden er jeg helt enig med deg vdr. Korzeniowski. Tror han har en lysende karriere foran seg. Min favoritt av ham er faktisk ikke A Single Man, men musikken han skrev for Metropolis: Symphony of Fear, et av de beste Metropolis-partiturene, etter min mening. Sjekk ut klippet nederst til høyre på http://www.abelkorzeniowski.com/. Det har nesten alt.

  10. Forvekslingen nominasjon/pris om Zimmer er nå fikset.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>