flashback-alene-mot-alt

Flashback

Alene mot alt

Det er fristende å se på slakterens berserkgang i et svært lite flatterende fremstilt Paris på slutten av 70-tallet, som en parallell til Howard Bickles hevntokter mot menneskeheten i Martin Scorseses Taxi Driver. Men i motsetning til Scorseses mer romantiserende portrett av outsideren, er Alene mot alt blottet for all form for sympati for sin hovedperson. Man blir ikke bedt om å forstå slakterens handlinger, årsakene til hans nihilisme forblir usagt. Dette er kanskje noe av grunnen til at filmen gjør et så sterkt inntrykk. Noé pøser på med ekspressive virkemidler og volden er brutal og ekkel, men i bunnen ligger vår manglende evne til å forstå dette raseriet.

Utdrag fra Trondheim filmklubbs omtale av Gaspar Noés Alene mot alt

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

  1. Martin Larsen sier:

    En glimrende film.

  2. Vegard sier:

    Helt klart den vondeste filmen jeg har sett.

  3. Anette Hind Eliassen sier:

    Husker den nedtellingen på slutten- verste jeg har vært borti på film! Kanskje bortsett fra starten til Don`t look now…

  4. Mikkel sier:

    For de som ikke er klar over det – er Alene mot alt er en del av en løs triologi om denne hesteslakteren fra paris, den første er en novellefilm på ca. 50 minutter fra tidlig 90-tall – Kjøtt eller Carne som den heter på fransk. Den siste filmen er faktisk Irreversible, hvor slakteren kun har en lite rolle, i et badekar sammen med en homofil mann , om jeg husker riktig, men historien i Irriversible henspeiler noe til Carne.

    Vet ikke om Carne er mulig å få tak i på DVD, har kun sett den på et foredrag med Noé, men kan anbefale den på det varmeste (eh, kanskje et noe snålt adjektiv å bruke om en Noé film).

  5. Even G. Benestad sier:

    Herlig… Atter en gang kan vi føle oss langt nede etter en Gaspar Noe film.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>