Hva kan vi vente oss av det norske filmåret 2010

Blir Bent Hamer endelig tatt ut til konkurranse i Cannes? Blir Kongen av Bastøy så hjerteskjærende briljant som vi håper? Blir Knertens giftemål akkurat like følelsesløst som enkelte av oss fordomsfullt forventer? Gir En ganske snill mann norsk film den brodden fjoråret så tydelig manglet?

Jeg satte meg ned med listen over norske filmer med premieredato i løpet av 2010 -- lette etter en fellesnevner, en rød tråd, noe som kunne gi antydninger til bevegelse i det norske filmlandskapet. Etter et tiår med publikumstekke og profesjonalisering, bør det neste inneholde større vilje til eksperimentering, kunstnerisk integritet og regissørens endelige posisjonering i bransjen. Deilig da å oppdage at repertoaret dette året preges av tydelig regissørorienterte prosjekter, frontet av nye filmer fra noen av våre aller største filmskapere og ikke minst prosjekter som kan utforske de visuelle disiplinene i større grad enn vi hittil har lykkes med.

Tomme tønner startet det norske filmåret slik Død snø gjorde det i fjor. En film finansiert uavhengig av de ordinære støttesystemene (selv om den nok vil hente inn bra på billettstøtte-ordningen), som publikum fanget opp via en interessant og direkte pr-kampanje og ambisjoner om å gi publikum ramsalt popkorn i norsk regi. Samme dag hadde også Pelle Politibil i vannet premiere, regissert av Rasmus A. Sivertsen (Kurt blir grusom). Barnefilmen er en dataanimert oppfølger til live-actionutgaven fra 2002.

Lars Bergs "Asfaltenglene"
Lars Bergs «Asfaltenglene»

Olsenbanden Jr.-serien har utvilsomt hjulpet barnefilmen opp på statistikklistene de senere år og gjort Arne Lindtner Næss til en av våre mest produktive regissører. Sålangt siste film ut har premiere 29. januar, og har denne gangen undertittelen Mestertyvens skatt. Serien legges deretter på is i påvente av at noen eventuelt ønsker å videreføre serien -- Nordisk selv slutter med filmproduksjon etter å hatt den største sleiva i grøtpotten de siste årene. Først en måned senere får barnefilmen konkurranse fra en film med samme målgruppe, nemlig Asfaltenglene i regi av Lars Berg. Et sjeldent kreativt barnefilmprosjekt, ihvertfall om vi skal dømme etter plottet som omhandler menneskesmugling, narkotika, illegal kjøttimport og vennskap.

Erlend Loes manus til Nord var et av fjorårets mest bejublede, og omtrent ett år etter bidrar han igjen med sine underfundigheter i norsk film. En helt vanlig dag på jobben er hans adaptasjon av Håvard Melnæs‘ bok om sitt liv som reporter for Se og Hør og jakten på kjendiser. Terje Rangnes har regien på filmen som får premiere 12. mars. Jeg har ikke lest boka, men forventer store doser svart humor og mye finstemt tristesse, samt Ingar Helge Gimle i potensiell toppform i rollen som Sven O. Høiby. Så er det litt vanskelig å ha like store forventninger til Tommy Wirkola & Co. sin Kurt Josef og legenden om fjordheksa, selv om gjengen igjen skal berømmes for å stå-på-vilje. Men med Kill Buljo friskt i minne, har jeg litt problemer med å se for meg at dette faktisk kan bli noe annet enn banalt og flaut. For igjen snakker vi om en tøysedokumentar  i sjangerblanding av den typen som vel egentlig trenger ganske mye originalitet for å virkelig bli morsomt. Men kanskje blir dette nettopp dét, selv om jeg i all hemmelighet håper dette isteden kickstarter en nødvendig debatt -- skal alle filmer vi produserer på kino?

I sterk kontrast til nullbudsjettet på Fjordheksa, er barnefilmen Yohan -- barnevandreren en av de dyreste sålangt i norsk filmhistorie. Grete Salomonsen har regi, og filmen har en imponerende innholdsrik webside som dekker store deler av produksjonens historie frem til premieren 26. mars. Dette er uten tvil et veldig interessant prosjekt, selv om både periodesettingen, barneskuespillere og det store budsjettet byr på stor fallhøyde. Teaseren gir et lite glimt av alle tre, der spesielt fløytespilling med helikopter-foto gir en følelse av at dette virkelig kan gå begge veier:

Men selv om Alexander Rybak og Aylar Lie står på rollelisten, er ikke Yohan -- barnevandreren 2010s merkeligste prosjekt. Nei, den merkelappen fortjener Ninjatroppen & Kommandør Treholt, om en på en ganske annen måte. Vi anbefaler deg en tur til produksjonsbloggen som Montages huser for å lese mer om filmen, men ta deg først en titt på teaseren som ble sluppet tidligere denne uka. Premieren er 13. august, med andre ord ser det ikke ut til å bli noen norske filmpremierer mellom Yohan -- barnevandreren i slutten av mars og denne. Her er det første glimtet av Ninjatroppen til Arne Treholt i Mads Ousdals skikkelse:

Ninjatroppen kickstarter en høst- og vintersesong stappfull av potensielt originale titler, men først skal vi igjen en tur til Varg Veum-universet. Seks nye filmer er i produksjon, og den første er regissert av Stefan Faldbakken. Skriften på veggen heter den, og får premiere 27. august. Men deretter er det klart for årets andre i film i kvinnelig regi Annette Sjursen har samarbeidet med Lars Saabye Christensen før, men Min misunnelige frisør slo ikke akkurat pusten ut av publikum, og det er bare å krysse fingrene for at Pax blir atskillig bedre. Sjursen og Christensen har denne gangen valgt å bruke flettverksfilmen som verktøy, og fortsetter dermed de senere års trender fra filmer som Hawaii, Oslo og Upperdog med mosaikken denne gangen sentrert i en flyreise fra København til Oslo.

Christensen kommer til å være mye i fokus denne høsten, og om ikke Pax henter ham til forsidene, vil ihvertfall Petter Næss‘ filmatisering av hans Maskeblomstfamilien gjøre det noen uker senere. En snodig, tragisk, varm og ikke rent lite original historie omhandlende hovedpersonen Adrians oppvekst i ganske så ubehagelige familieforhold på 60-tallets Frogner. Denne bør bli en av årets norske festivalvinnere, og om postproduksjon og ferdigstillelse tillater det -- en soleklar kandidat å pushe til Cannes-festival. Det samme er kanskje naturlig å tenke om Erik Skjoldbjærgs allerede mye omtalte film om Nokas-ranet. Sjangeren gjør den nok ikke til en typisk festivalfilm, og forventningene til denne omhandler vel mest av alt muligheten til å fange et stort publikum.

Fra Hans Petter Molands "En ganske snill mann"
Fra Hans Petter Molands «En ganske snill mann»

Hans Petter Moland bør på sin side markere seg sterkt på flere hold denne høsten. Hans nye film En ganske snill mann har et stjernelag på rollelisten, og de tre klippene som sålangt er sluppet er rett og slett ustyrtelig morsomt i all sin groteskhet -- ta deg en titt. Filmen produseres av Paradox, som fortsetter og markere seg som et av våre virkelig mest interessante og kreative produksjonsselskaper. Penger tjener de også, sikkert enda mer når Knerten gifter seg får premiere 24. september. På bølgelengde er derimot en film fra et helt annet produksjonsklima -- egenfinansiert og spilt inn utenfor det etablerte filmmiljøet. Regien er ved Frode N. Nordås som har laget en film i den noe snodige subsjangeren bryllupskomedie.

Flere av titlene nevnt ville alene være nok til å kalle 2010 et potensielt veldig sterkt år for norsk film, men ennå har vi ikke kommet til hverken Bent Hamer, Marius Holst eller Aslaug Holm. Først skal vi allikevel til Trinidad og Maria Sødahls spillefilmdebut Limbo, som får kinopremiere 10. september. Bare tanken på at Lena Endre med dette returnerer til norsk film er nok til å bygge forventninger, men at Sødahl også endelig kommer med spillefilm etter flere fabelaktige kort- og novellefilmer gjør ikke sitringen svakere. Jeg gleder meg virkelig vel så mye til denne som Bent Hamers nye et par uker senere: Hjem til jul er basert på Levi Henriksens novellesamling Bare myke pakker under treet, og tar forhåpentligvis regissøren til konkurranse ved en av årets prestisjetunge festivaler. Enda mer direkte -- er filmen ferdig i tide, bør det være en ren skuffelse om ikke Hamer nå endelig får konkurrere om Gullpalmen der nede på croisette’n.

Etter en rekke regissørdrevne og ambisiøse filmer kommer to prosjekter som forhåpentligvis vil bidra til å fortsette den gode publikumsoppslutningen om norsk film Mikkel Brænne Sandemose står bak tredje utgave av Fritt Vilt-serien, mens Arild Andresen og manusforfatter Lars Gudmestad gir oss Keeper’n til Liverpool -- en varm komedie om vennskap, fotball og forelskelse. Meget mulig hører også Filmkameratenes storsatsing Trolljegeren hjemme i kategorien fotballkomedie, for utover tittelen vet vi svært lite om hva dette prosjektet omhandler. Kanskje er plottet ganske enkelt «jakt på troll», noe som i seg selv høres både publikumsvennlig og fascinerende ut. Andre Øvredal har regien etter et manus av Håvard S. Johansen og regissøren selv. Forhåpentligvis og sannsynligvis er Anne Sewitskys langfilmdebut Partnerbytte vel så original, med Sewitskys kortfilmer i bakhodet. En komedie om utroskap høres ut som den klassiske romantiske komedien fra Hollywood, men noe sier meg at vi får noe helt annet. Håpet må uansett være at debutant Sewitsky har fått lage en skikkelig personlig film, og at markedsføringen greier å hente publikum til en sjanger som i norsk sammenheng sjelden gjør det bra.

Fra promomaterialet til Marius Holsts "Kongen av Bastøy"
Fra promomaterialet til Marius Holsts «Kongen av Bastøy»

Det norske filmåret 2010 avrundes med det som vel flere enn meg forventer skal sette ny standard for norsk drama, nemlig Marius Holsts 50 millioners-film Kongen av Bastøy. Opprøret blant guttene på Bastøy i 1915 inneholder alt hva et nerveslitende drama skal ha, og med skuespillere som Stellan Skarsgård og Kristoffer Joner i sentrale roller, er det ikke rart vi gleder oss. Allikevel er det Holsts langvarige engasjement som virkelig gir meg følelsen av at dette kan bli noe for historiebøkene. Enkelte har i den sammenheng dratt paralleller til Nils Gaups Kautokeino-opprøret, men der den aldri historiemessig, visuelt eller fortellerteknisk ble hverken storslått eller engasjerende, inneholder historien om guttehjemmet på Bastøy det samme i mengder.