Hva er de siste tabuer på film?

00-tallet er nå offisielt over og vi har begitt oss over inn i en ny tid. Det som nå har tatt slutt var et godt tiår for film, siden vi så nye tendenser som satte våre egne og andres sensursystemer av kulturuttrykk under kritikk og press fra alle hold. Vi kan med andre ord hevde at det forrige tiåret var preget av de siste tabuer. Penetrering, erigerte mannslemmer, homofili, vold og nasjonalt betente temaer har vært med på å prege tiåret på godt og vondt.

SEX. De siste tabuer er preget av dette, et ord som alltid har sjokkert, skapt hard debatt og skittkasting samt at det har vært gjenstand for strenge statlige sensurlover verden over. Ordet er svært omfattende og et paraplybegrep for en rekke undertemaer som 00-tallets filmer har belyst. Felles for nesten alle land i hele verden er ønsket om å beskytte sine innbyggere fra å se fiksjonell sex gjennom streng statsstyrt sensur av kulturuttrykk. Dette har gjerne sine røtter i den overnaturlige sfæren der autoritetspersoner ønsker å bestemme over andre menneskers forhold til sitt eget (sunne) seksualliv. Her i Norge ble det en stor debatt på starten av 2000-tallet med filmer som viste ekte sex (penetrering og erigerte peniser). Catherine Breillats Romance skapte store overskrifter i dagspressen, men ble sluppet gjennom sensuren til tross for at den var i klar konflikt med herskende lover vedrørende pornografi og «kinoloven». I Norge var dette bare begynnelsen, og med en revisjon av Grunnlovens §100 i 2004, ble det nesten fritt fram for slike filmer i offentlig visning så lenge sexscenene kunne forsvares rent kunstnerisk. Dette var et resultat av Ytringsfrihetkommisjonen under ledelse av Francis Sejerstad som anbefalte at «ytringsfrihet for voksne må avskaffes».

Frankrike ledet an i bølgen av vågale filmer, og mange av dem, både gode og elendige, ble satt opp på norske kinoer og var tilgjengelige for salg i vanlige videobutikker. Etter hvert ble avisomtalene mindre og mindre, og det ser nå ut til at debatten forlengst er avleggs og lite interessant. Andre filmområder som aktivt har presset sine sensursystemer er Asia. Filmfestivaler over hele verden har sett en drastisk økning av asiatiske filmer der sex spiller en stor rolle, og særlig ledende i denne bølgen er Ming-liang Tsai som blander svært stram estetikk med en dreining mot pornografiske elementer.

Som oftest har disse regissørene fått økonomisk støtte utenfra, særlig europeiske investorer, slik at de kan realisere sine filmer slik de ønsker. Sensurens kår i mange asiatiske land er, sett med vestlige øyne, svært streng. Enkelte temaer bør helst ikke berøres – sex er ofte et av disse. Den store mykpornogenren i Japan, pinku-eiga, har siden 60-tallet stadig presset grensene for hva som er tillatt å vise av nakne menneskekropper – gjerne koblet opp mot temaer som berører tvang (bondage) og, i visse tilfeller, særdeles grov seksualisert vold. På 00-tallet har grensene mellom den japanske hardpornoen (AV) og pinku-eigaen blitt visket ut da flere av de rosa filmene ser ut til å være hakket unna full blottlegging av kjønnsorganer (noe som er forbudt i japansk lovverk).

Gruppesex, homse- og lesbesex, erigerte peniser og penetrering. Den amerikanske independent-filmen «Shortbus» smører tykt på.

USA har det siste tiåret gått fra å være meget tilbakeholdende til å «ta den helt ut». Den etablerte Hollywood-filmen har forståelig nok ingen, eller svært få, filmer som viser mer enn kvinnelige bryster eller noe mer enn forsiktige antydninger av samleie. Independent-sfæren har derimot tatt skrittet helt ut der særlig det kvinnelige kjønnsorgan har fått en del kameratid. Tradisjonelt i vesten er det kvinnelige kjønnsorganet et ikke-tema, på lik linje med kvinnelig seksualitet, mens mannlige lemmer kan gjerne vises – men da helst i avslappet tilstand. «Full frontal nudity» var en sjelden vare, og helst skulle man kun vise en naken kvinne bakfra for å unngå at kroppshår og andre ting skulle avsløre de mer spesielle kvinnelige delene av hennes underliv. Med filmen Shortbus ble tilsynelatende alt tillatt i USA, og man kunne komme gjennom det harde, selvpålagte sensursystemet som er MPAA (USA har ingen statlig sensur av kulturuttrykk). Penetrering, lesbe- og homsesex, gruppesex, ejakulering og urinering kunne man se utfolde seg fritt i en amerikansk independent-film.