revansje-fra-den-osterrikske-landsbygda

Revansje fra den østerrikske landsbygda

Revansje

Revansje ble tidligere i år nominert til Oscar for beste ikke-fremmedspråklige film, og noen måneder senere distribuert av Arthaus til norske kinosaler. I regi av Götz Spielmann følger filmen den sentraleuropeiske løypa av vond sosialrealisme med Ulrich Seidl og ikke minst Michael Haneke som de kanskje viktigste eksponentene. Men Spielmann vinner i Revansje et potensielt større publikum ved å tilgjengeliggjøre tristessen i mer allment relevante dilemmaer. Denne uka lanseres filmen på det norske DVD-markedet, og forhåpentligvis plukkes den opp av sitt rette publikum.

Alex (Johannes Krisch) har et hemmelig kjærlighetsforhold til Tamara (Irina Potapenko), en ulykkelig ukrainsk prostituert. For å berge det skjøre forholdet, og for å bygge et fundament for hennes fremtid, trenger han penger. I desperasjon velger han en rask og primitiv utvei, i form av et simpelt bankran. Med kjæresten sittende igjen utenfor i fluktbilen, styrter Alex inn i en bank med finlandshette og uladet pistol. Etter de påfølgende skjebnesvangre sekundene sendes filmen av gårde i en ny retning, og på den lune østerrikske landsbygda tar historien en dramatisk vending. Her må Alex konfronteres med nær og vond fortid, og står plutselig overfor redselsfulle kvaler som spiser ham opp innenfra.

1

I en dvelende form med gradvis mer psykologisk effekt, byr Revansje på krevende utfordringer også for sitt publikum. Det er tung materie regissør Götz Spielmann gir seg i kast med, der han kverner ut en karakterdrevet hevnfilm som kryper smertefullt inn under huden. Stillheten i de lange tagningene fremhever den menneskelige smerte og isolasjon som ligger i karakterene, mens tradisjonell filmmusikk viker unna og gir plass til naturlige lyder som bevisst brukes for å understreke historien. Som i åpningsscenen når stillheten brytes raskt og uventet av en stein som kastes i det blikklare vannet. Man vet aldri riktig hva som er på vei til å skje.

Den tyskspråklige originaltittelen, Revanche, har dobbel betydning; revansje forstått som i det å hevne seg, og som et uttrykk for «en ny sjanse». Og det er nettopp mellom de to dimensjonene filmens hovedperson forflytter tankene – spilt, skrevet og regissert med uhyggelig presisjon. Revansje skaper troverdighet rundt en ytre ramme som på avstand virker konstruert; fordi den er så genuin, så subtilt søkende, så tungt til stede i øyeblikkene og så gjennomført sterk i alle ledd.

(Lytt også gjerne til vår Filmfrelst-episode om Revansje.)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Paul Christian Glasenapp sier:

    Hei. Jeg likte anmeldelsen og vurderer nå seriøst å kjøpe filmen på DVD. For øvrig, er som kjent hevn et vedvarende tema i film og jeg kunne ønske at Filmfrelst behandler hevnfilmen som fenomen mer inngående. Gjerne over to episoder. Første del kan ta for seg hevn på amerikansk, for eksempel. Selv kan jeg bare helhjertet anbefale en hevnfilm og det er Rolling Thunder(1977) av John Flynn, med William Devane i hovedrollen. Dette skal etter sigende være Quentin Tarantinos favoritt. Desverre finnes ikke denne på DVD, men kan bestilles i booleg utgaver fra ymse nettsteder. Okidoki. Over og ut.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>