oiff09-la-danse-usa-2009

OIFF’09: La Danse (USA, 2009)

La Danse - Le ballet de l'Opéra de Paris

På søndag formiddag, OIFFs siste festivaldag, hadde jeg gleden av å oppleve La Danse, en dokumentarfilm uten populistisk voice-over, spekulativ klipp eller intervjuer. Det er nesten så man tror dette er en utdøende form, men nei. Uten introduksjon åpner filmen slik: Presist sammenklippede oversiktsbilder av Paris i dagslys bringer oss nærmere og nærmere inn på gater og bygninger. Sakte går lyden av byens larm over i stemmer og klaverklang, og med ett er vi inne --  i ballettkunstnernes verden, der grasiøse danseres interpretasjon og repetisjon skildres sømløst side om side med administrasjon, drift og vedlikehold.

Ballet de l’Opéra National de Paris er et av verdens ypperste ballettkompanier, og tilhører Opéra National de Paris -- institusjonen som leder Frankrikes to vikigste operahus; Opéra Garnier og Opéra Bastille. Jeg har vært en del i Paris, dog aldri sett en ballettforestilling der. Men gjennom dokumentarlegenden Frederick Wisemans enestående film, fikk jeg altså anledning til å observere hvordan det blir til. Og akkurat tilblivelse er en god nøkkel til denne filmens innhold. Med en rent ut observerende fortellerform går Wiseman inn i miljøet og kikker på det, uten å blande seg, som om vi er på guidet tur med et usynlig spøkelse som vet akkurat når og hvor man skal stå for å se det som er viktig. Vi får de betydningsfulle mønstrene i helhetsbildet.

Frederick WisemanFor kjennere vil Frederick Wisemans navn være nok til å forklare hva slags form denne filmen har. Den snart 80 år gamle amerikanske filmskaperen har fulgt sin strengt observerende linje i hele sin over 40 år lange karriere. La Danse er således en tilnærmet autonom audiovisuell studie av miljøet den skildrer, akkurat slik hans gjennombruddsfilm Titicut Follies (1967) var det, i likhet med andre titler som Hospital, High School og Welfare. Wiseman velger seg et miljø, oftest en institusjon i det amerikanske samfunnet, og fremviser sine funn på film. Men å klassifisere ham med begreper som direct cinema eller cinema verité vil han ikke ha noe av:

[O]bservational cinema to me at least connotes just hanging around with one thing being as valuable as another and that is not true. At least that is not true for me and cinema verité is just a pompous French term that has absolutely no meaning as far as I’m concerned.

I La Danse fanger Wiseman skapelsesprosessene bak kunstarten ballett på en svært grundig, nesten nitidig, måte. Koreografer som terper sine stjerner i de mest kompliserte manøvre, ledere som i allmøter må forklare ballettdanseres særegne pensjonsregler, og ikke minst utdrag fra forestillinger der det hele kommer sammen. Ofte er scenene skildret med utmattende autensitet, i ubrutte tagninger som ville gledet André Bazins hjerte, og som i første halvdel virket sterkt inn på meg. Men La Danse er med sine 2 timer og 39 minutter dessverre en altfor lang film, og mot slutten ble det som egentlig er fantastisk kjedelig. Hadde Wiseman tatt noen enda strengere valg ville filmen antageligvis vært ubegripelig bra, for jeg ble overraskende lett revet med av dramaet i dansernes dagligliv, og ikke minst ballettkunsten i seg selv.

I så måte er kanskje ikke La Danse, i sin nåværende form, nødvendigvis en kinofilm. Som en todelt TV-sending eller DVD-utgivelse ser jeg for meg at man kan ta seg nødvendig refleksjonstid underveis for å styrke helhetsopplevelsen. For jeg vil varmt anbefale filmen, og håper ikke minst den får flere til å sjekke ut Frederick Wisemans verker -- det er i alle fall en av effektene La Danse kommer til å ha på meg. Her er traileren:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Skal man sjekke ut Wiseman, bør man starte hardt: Titicut Follies. Den er kanskje vanskelig å få tak i siden den fortsatt er «forbudt» over store deler av USA. Filmen er et dypdykk i menneskelig fornedring, løgn og ansvarsfraskrivelse som stikker dypt i USA den dag i dag. Michael Moore kan bare ta seg en bolle ;-)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>