flashback-the-bridge

Flashback

The Bridge

The Bridge

Det er en opprørende film som har skapt sterke kontroverser i USA. Regissøren er blant annet blitt anklaget for en kynisk kikkerholdning: Hvorfor grep han ikke inn, som medmenneske? Ifølge Steel selv avverget han flere selvmord ved å varsle sikkerhetspatruljene på broen.
(Ingunn Økland i Oslopuls)

Vi må ta hensyn til at ukritisk og uheldig omtale kan føre til at flere personer kan komme til å ta sitt liv. Forskning viser at medieomtale kan føre til økning i selvmordsatferd.
(Veileder for omtale av selvmord)

Troen på påvirkningskraften i eget medium er trolig det som får journalister til å sky selvmordstematikken, og dette er noe de bærer med seg når de tar for seg andre nye medier som film.
(Min artikkel i TAFFI høsten 2008)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 16 kommentarer

  1. Anders sier:

    Faktum er at den er en av de beste dokumentarer noen sinne. ?

    Nja. Som dokumentarfantast tror jeg ikke den hadde kommet med på en topp50 liste hos meg engang. Var ikke så begeistret for utvalget av intervjuobjekter. Kun den psykisk syke unge mannen som overlevde gjorde inntrykk. Og selve de levende bildene av personene som hoppet fra broa.

    Syns den var litt vel tradisjonell i formen. Noe distansert og kald, og jeg savnet et bredere perspektiv på saken.

  2. Jeg synes den portretterte følelsen de etterlatte satt igjen med. Man vet ikke hvorfor, man kommer med spekulasjoner og man skjønner ikke at de gjorde det – og ikke minst, hvor åpenlyst det hele er.

    Formen er kanskje tradisjonell innenfor den poetiske dokumentarfilmen, men jeg synes det gir oss som tilskuere god tid til å reflektere over fenomenet.

    Hva er dine topp 5 dokumentarfilmer?

  3. Anders sier:

    Det varierer fra tid til tid.

    Capturing the Friedmans, Nuit et brouillard, Workingsman’s Death, Hearts and Minds, Baraka, Lessons of Darkness står veldig høyt. Alt av Errol Morris.

    Fra i år har Dear Zachary, The Cove og My Neighbor My Killer skilt seg ut.

  4. Ett anständigt liv, Dom kallar oss mods, Naturens hämnd, Hotet, Någonting har händt, Nuit et Brouillard, Tarnation, Koyaanisqatsi, Murder on a Sunday Morning (Un coupable idéal), In Bed With Madonna, Lykkens grøde er favoritter i min bok. I år synes jeg Burma VJ og We Live in Public har utmerket seg!

  5. Oj, dette virker som en idé til en fremtidig Filmfrelst – hva er de beste dokumentarfilmene ever?

    Føyer meg forøvrig på Nuit et Brouillard, og fra det siste tiåret vil jeg varmt anbefale Iraq in Fragments til de som ikke har sett den.

  6. Anders sier:

    Un coupable idéal er helt klart kjempegod. Og Mods-trilogien er jo ganske essensiell i skandinavisk sammenheng.

    Burma VJ har jeg hørt mye bra om, sammen med Yodok. Og begge er jo svært interessante for sin norske medvirkning.

    Jeg er derimot blitt litt lei slike personlige essayfilmer Michael Moore lager. Han har helt klart laget en hel subsjanger av lignende filmer som nærmest er blitt laget på løpebånd de siste årene. På en positiv side har dokumentarer blitt i større grad mainstream og funnet et kinopublikum.

  7. Jeg tror vi alle er rimelig lei av Michael Moore. Roger & Me er den eneste av filmene hans som jeg VIRKELIG liker. Scenen med fargedamen er jo rett og slett hjerteskjærende. Synes Bowling… og 9/11 er veldig underholdende, men også litt forglemmelige. Synes han har sagt sitt, og håper andre får større oppmerksomhet i fremtiden!

  8. Erik Vågnes sier:

    Hva med Orson Welles “F for Fake”? Min favoritt.

  9. Erik Vågnes sier:

    og selvfølgelig Nanook of the North

  10. “Nanook of the North” er nydelig. En fabelaktig film som befinner seg i Flaherty-tradisjonen er Arne Sucksdorffs “Mitt hem är Copacabana”. Vanskelig å oppdrive, men anbefales på det varmeste!

  11. Øyvind Rype sier:

    Dear Zachary: A Letter to a Son About His Father, Man on Wire, King of Kong, Harlan County, The Fog of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara, Baraka og The Thin Blue Line er alle favoritter her.

  12. Så faktisk “Man on Wire” i dag og likte den veldig veldig godt! En klassisk “inspirational tale” med en fantastisk hovedkarakter og en vannvittig historie. Dessuten var den utmerket “limt” sammen gjennom en rekke rekonstruksjoner (som forøvrig kunne påminne om “The Thin Blue Line”), og jeg opplevde den nærmest som en bankrøver-film, rent dramaturgisk :) På grensen til fiksjonsfilm basert på virkelige hendelser, men det tapper selvfølgelig ikke filmen for cred på noen som helst måte. Film er jo…film.

  13. Øyvind Rype sier:

    Likte forøvrig det uteblivende blikket på 9/11 og det faktumet at tårnene ikke står der. Hadde den spilt på hendelsene i 2001 og smørt på med billige virkemidler hadde filmen tapt seg flere hakk. Den minner meg sådan om This Is It – hvor MJs fall ikke blir nevnt, men som vi likevel har i mente når vi ser den. Slike løsninger har iallefall en svært sterk effekt på meg.

  14. Min norske «all time favourite» er Gunnar Goes Comfortable… ellers har jeg veldig få norske dokumentarfilmer på topplisten. Vi er for knyttet til fjernsynet her på berget. Workingsman’s Death, War Photographer, Our Daily Bread og – ikke minst – Mods-trilogien. Har sansen for de poetiske filmene. Har fått nok av voice-of-God, faktaporno, objektivitet og dramatisering.

  15. Thomas sier:

    Min personlige favoritt er Canada på tvers med Lars Monsen.

  16. Øystein Håland sier:

    Grizzly Man er etter min mening en av de beste dokumentarene som er laget. Encounters At The End of The World av vår venn Herzog er også verdt å få med seg.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>