Forventninger har stor innvirkning på hvilket inntrykk man sitter igjen med etter en film. Hvis man kjenner hver minste detalj om en historisk skikkelse eller har lest en bok ørten ganger, er sjansen stor for at man allerede har et bilde, bevisst eller ubevisst, av hvordan en filmatisering bør se ut. Min lille teori er at det er dette som har fått en del kritikere til å slakte Wes Andersons dukkefilmversjon av Fantastic Mr. Fox, barnebokklassikeren av Roald Dahl (Den fantastiske Mikkel Rev, som den heter her i landet).

Siden dette er en kjent og kjær barnebok, er det ikke til å komme bort fra at mange allerede har et nært forhold til historien, Wes Anderson inkludert. Visstnok var dette den første boken han eide, og selv om han han har klemt til litt ekstra og forandret en del, vitner filmen om en kjærlighet til historien og til Dahls univers. Når det er sagt, så er det lenge siden Pappa leste boka til meg. Heldigvis, kan man si. Detaljene er diffuse, og jeg gikk inn i kinosalen med et rent og ubesudlet barnesinn. Vel … jeg hadde i det minste like klare forventninger om at dette var en Wes Anderson-film som en Roald Dahl-historie.

Wes Anderson er en pussig skrue. En amerikansk pussig skrue. Jeg synes historien fungerer suverent med Andersons bisarre formgrep, hans forkjærlighet for dysfunksjonelle familieforhold og speisa dansesekvenser. Selv om Dahls Mikkel Rev er en britisk luring, egner George Clooneys amerikanske fløyelsbassrøst seg utmerket til en slu pelsbanditt. Fabelaktig er også Meryl Streep som Mrs. Fox og Jason Schwartzman som sønnen, Ash. Willem Dafoe og Bill Murray har mindre roller, men stemmer og personligheter som gir filmen en ekstra dimensjon. De slemme bøndene som gjør alt de kan for å få has på reven, og etterhvert hele hans familie og nabolag, har forblitt britiske. Michael Gambon gir stemmen til Franklin Bean, den mest skurkete av dem alle, og midt i det hele tar Jarvis Cocker en trall. Jeg overlater til de mer teoretisk interesserte å analysere politikken i dette, og fastslår bare at jeg lo godt.

Fantastic Mr. Fox er en snål, tøysete energibombe i vintermørket. Det hele går unna i et forrykende tempo, noe ungene vil sette pris på, og det er nok av absurditeter å humre i skjegget over for oss som tror vi er voksne.

Fantastic Mr. Fox har ordinær kinopremiere 5. februar, og vises følgende dager under Oslo Internasjonale Filmfestival:

– Lørdag 28. november kl 21.00, Eldorado