en-julefilmmeny-fra-montages-til-folket

En julefilmmeny fra Montages til folket

Love Actually

Julemarsipan og gløgg ankom butikkene for en halv evighet siden, så markedsjula er med andre ord allerede godt i gang. Og for den som faktisk begynner å føle julestemningen, kan det være greit å igangsette et av de viktigste ritualene som denne årstiden rommer; nemlig å se så mye julefilm som overhodet mulig! Selv blir jeg veldig forført av desemberbilder på film, så denne saken er vel primært for oss julekåte.

De mest essensielle filmene vil ikke nødvendigvis være de som egentlig er best, men snarere de som makter å injisere stemningen man er ute etter, og i så måte vil – av nostalgiske årsaker – Home Alone og Home Alone 2: Lost in New York alltid stå som et referansepunkt i min bok. De to første filmen om Kevin McAllister, med nittitallsikonet Macaulay Culkin i hovedrollen, er til dels mesterlige øvelser i udødelig slapstickhumor, men har ved siden av dette en emosjonell klangbunn som aldri har feilet med å presse ut noen søte juletårer fra undertegnedes ansikt. Julens budskap om samhold, fordomsfrihet og gjestmildhet står sterkt, og ettersom det hele er sett gjennom et barns øyne, svelger jeg banalitetene som gløgg med to deler vin. Regissør Chris Columbus kan vel neppe beskyldes for å være en originalitet, men i sine beste stunder (de to nevnte filmene, samt Mrs. Doubtfire) fanger han den amerikanske familien med et dels kjærlig, dels satirisk blikk, som faktisk føles treffende. Videre tjener filmene stort på å ha et av John Williams vakreste soundtrack, og et knippe klassiske, evigunge julehits som garnityr.

Home Alone

Denne kombinasjonen av humor og patos finner man også i Richard Curtis hovedverk (både som manusforfatter og regissør) Love Actually. Her veves et voldsomt knippe sentimentale, men også lattermilde julefortellinger sammen til et overflødighetshorn av romantikk som jeg knapt har sett maken til. Visst er det både klissete og overtydelig, men det hele er gjort med et så stort glimt i øyet, at man aktivt må ty til kynisme for å avslå det fullstendig; komponist Craig Armstrongs hovedtema kan alene frembringe gys på ryggen min. Overdrivelsene blir faktisk filmens styrke; man må helt enkelt hengi seg fullstendig til fantasien, og lese karakterene som lite annet enn tydelig fiksjon. Forsøker man å oversette dette til hverdagen kan det hele bli mer deprimerende enn fornøyelig, men som en drømmeverdenen er Love Actually ekstremt forførende. Filmen er dessuten så velskrevet og så tvers igjennom nydelig spilt at den kan parere et filmkritisk blikk – noe den også gjorde i sin samtid. Og apropos samtid; filmen er pakket inn med et flyplass-motiv, som ikke akkurat krever en aktiv lesning for å kunne knyttes til behovet for romantikk og eskapisme som oppstod etter at dette ble helvetesarena nummer én som følge av ellevte september.

Love Actually

Juletematikk er dog på ingen måte et ultimatum for å kvalifisere til betegnelsen julefilm, og her er Disneys animasjonsfilmer et paradeeksempel. Disse forbindes vel primært med høytiden fordi vi ofte ser potpurriet Donald Ducks julaften på selve gavedagen, men de er ikke desto mindre essensielle i denne sammenhengen. Lady og Landstrykeren og Askepott peker seg vel ut som de mest åpenbare, men også Tornerose, Snehvit og de syv dvergene og Skjønnheten og Udyret er utmerkede desemberfilmer. Ettersom de på en måte er hinsides enhver kritikk eller omtale, hopper jeg glatt videre til andre kandidater i kategorien animasjonfilm. Flåklypa Grand Prix er selvsagt av akkurat de samme årsakene som Disneys filmer, mens The Nightmare Before Christmas har seilet opp som en moderne klassiker. Selv er jeg noe lei Selick og Burtons forvridde dukkeunivers, men dette skyldes nok hovedsakelig filmens inntog i enhver sammenheng utenom julen; for emo-gotherne har den jo blitt en stor del av både klesgarderobe og image. En langt mindre vellykket og populær film er Robert Zemeckis spøkelsestog av en motion capture-film, The Polar Express. Men på tross av en rekke uheldige grep, har filmen en fortryllende stemning som har fristet meg til å benke meg foran skjermen hver gang nevøen min har fisket den opp av sekken sin. En anbefaling med visse forbehold, altså. For øvrig kan man også sette av en halvtime til How the Grinch Stole Christmas!, og når vi først har snakket om levende dukker, er Gremlins et must. Akkurat såpass barnevennlig i sin skummelhet at hele familien kan inkluderes.

JF9

Kall meg gjerne stråleskadet av popkultur, men for meg har julen i økende grad blitt noe genuint amerikansk. Derfor mater jeg med glede DVD-spilleren fet av klassisk amerikansk nostalgia. Frank Capras It’s a Wonderful Life står som en sentral anbefaling, med sin melankolske livsfilosofi og lengtende atmosfære, men for meg er faktisk Citizen Kane en film jeg ser med enda større glede i denne årstiden. Filmen er selvfølgelig et mesterverk på utallige nivåer, og derfor ofte omtalt som filmhistoriens beste, men den har en spesifikk relevans til julen fordi den handler om å ta vare på livets forbipasserende øyeblikk. Kritikken av overflod og kapitalisme kan også stikke sunt mellom alt gavepapiret. For de som helst vil unngå avgjørende erkjennelser og heller la seg rive med av litt enkel familieromantikk, kan Vincente Minellis fantastiske musikal Meet Me In St.Louis anbefales. Sangene er nesten plagsomt fengende, og med unntak av Trollmannen fra Oz har vel Judy Garland aldri sett eller hørtes bedre ut. Og vips, der kom nok en film på lista!

Ringenes Herre: Atter en konge

Steven Spielberg representerer også mye av det amerikanske tankesettet som jeg finner så “julete”, og en hel favn av hans filmer er obligatoriske i adventskalenderen for min del. E.T.: The Extra-Terrestrial og A.I.: Artificial Intelligence fordi de handler om familieverdier, medfølelse og omsorg, og er to av de mest elektrisk stemningsfulle filmene man kan se, og Indiana Jones-filmene fordi de byr på usedvanlig seiglivet, tvers igjennom mesterlig underholdning. Og det er da noe svært juleaktig over hele eventyrsjangeren? Dette tiåret bød jo på to enorme fantasy-franchiser som begge på hver sin måte føles uløselig tilknyttet til denne delen av året. For den som vil snoke rundt i mørke skoleganger og få følelsen av å henge med gode venner over en hel ungdomstid, vil en eller flere av Harry Potter-filmene (i denne boka er Harry Potter og fangen fra Azkaban, Harry Potter og Føniksordenen og Harry Potter og Halvblodsprinsen aller best) kunne anbefales varmt som knekk. Men for de  av oss som så og si bodde tre desembermåneder på rad i Middle-earth, er det ingenting som kan måle seg med å tråkke rundt med Frodo, Sam, Aragorn og Gandalf i Ringenes Herre-trilogien. Hinsides det meste, uten sidestykke i sin sjanger… Hva skal man si som ikke allerede er sagt?

Mer om oss barn i BullerbynSvenskene kommer nesten alltid på banen når jeg fører filmsnakken, og for meg står de for den mest latterfremkallende julefarsen med Tomten är far til alla barnen (Kjell Sundvall). Filmen ligner på mange måter på Mona J. Hoels svært severdige julaftenhelvete Når nettene blir lange, men har langt mindre å fare med som alvorlig karakterdrama – og desto mer humør. Tomten är far til alla barnen tematiserer den moderne familien, der dine/mine/våre barn og alle tilhørende fedre, elskere, ekskoner og jeg vet ikke hva, samles for å feire høytiden i felleskap. Stemningen er mildt sagt trykket, og de opplagte situasjonene forløser seg med store doser plump, men unektelig kostbar humor. Ønsker man en mer harmløs julefeiring, er Lasse Hallströms Mer om oss barn i Bullerbyn muligens det fineste man kan se. En befriende hendelseløs og nesten smertefullt vakker skildring av en gammeldags jul uten intriger og mas, som får meg til å lengte mer grenseløst etter nøkkelen til barndommens rike enn noen annen film. Hallströms mesterverk Mitt liv som hund har også nok snø i bildene til å kunne være en julegave for hele familien.

JF5

Snakker man om svenske juleklassikere vil det være utenkelig å omgå Ingmar Bergmans opus magnum Fanny och Alexander. For meg er det verdens beste film uansett årstid, men det er ikke til å komme bort ifra at mange nettopp forbinder denne med romjula. Men det skal sies at det kun er serieversjonens første episode som har en reell tilknytning til juleribba; utover blir Bergmans univers riktignok magisk, men karakteristisk bekmørkt og direkte grusomt. Her anvendes jula for å etablere en romantikk som senere pulveriseres til støv på gamle krusifiks – så er dét sagt. Men litt alvor må det også være rom for i all hygga, og Arnaud Desplechins omfangsrike og briljante En julefortelling av er et essensielt tilskudd av nyere dato. Sykdom og skyld settes opp mot tradisjonell julestemning, og på tross av relasjonell kulde karakterene imellom, er den franske borgerklassens luksusbord et overraskende hyggelig selskap. Og når jula først skal være litt bittersøt, kan jeg like godt foreslå den første episoden av Krzysztof Kieslowskis Dekalog, der en gutt ønsker seg et par skøyter så høyt til jul, at faren lar han åpne gaven før selve dagen – med fatale konsekvenser. Som en julekalender for den intellektuelle kan vel også Dekalog anbefales i sin helhet, da det religiøse budskapet er en relevant motsats til markedets kjøpefest.

Jeg har både bevisst utelatt og sikkert glemt en hel rekke med klassikere som vil få noen og enhver til å rive seg i håret. Napp ut nellikspikre i stedet, og bidra i kommentarfeltet for å utfylle min grøtete desembermeny. God jul til dere alle!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 23 kommentarer

  1. Anders sier:

    Vil legge inn et godt ord for Bad Santa, den varmer og morer i julestria :)

  2. Øistein sier:

    Veldig glad for å se min favoritt julefilm i denne artikkelen. Ingenting slår “Meet me in St. Louis” – en perfekt film på alle måter – og den kan trygt ses utenom høytiden også.

    Men hvor er Billy Wilders “The Apartment”?

    Må også snike inn litt reklame for årets julegave fra Arthaus og onkel Haneke: “Det hvite båndet”. En perfekt julefilm. Fanny og Alexander fra helvete! Intet mindre…

  3. Flott artikkel! Har nikket gjenkjennende og notert anbefalinger om hverandre her.

    (Med fare for å miste all filmnerd-cred må jeg innrømme at National Lampoon’s Christmas Vacation også er en del av julestemning-ritualet mitt…)

  4. Ville ha tatt med et par actionklassikere fra 80-tallet med høy julefaktor: Dødelig våpen (“If you think I’m going to eat the world’s lousiest Christmas turkey by myself, you’re crazy!”) og Die Hard (“Now I have a machine-gun. Ho-ho-ho!”). Setter julestemninga med en gang! :-)

  5. Citizen Kane er en film jeg gladelig ser uansett årstid ;)

  6. Thomas Frydenlund sier:

    Vil også nevne Bob Clarks glimrende A Christmas Story, med en fantastisk Peter Billingsley.

  7. Even G. Benestad sier:

    A Christmas Story er en meget fin julefilm. Dessverre døde regissør Bob Clark sammen med sin sønn i en bilulykke for et eller to år siden. Andre filmer som hører julen til er selvsagt Gremlins og ikke minst Christmas Vacation med Chevy Chase.

  8. Thor Joachim Haga sier:

    Jeg skriver under på Christmas Vacation. Blir ikke jul uten.

    Og selv om det er latterlig åpenbart for alle, er man nødt (nøtt?) til å i hvert fall nevne Tre Nøtter til Askepott

  9. Christmas Vacation er eneste julefilm jeg ser hver jul.

  10. Ole sier:

    Jeg vet at Will Ferrell ikke står i så høy kurs hos denne gjengen, menn Elf er en fantastisk god julefilm. Koselig, morsom, nostalgisk, med et fint budskap og alt som er fint med jul.

    ps: siden Chris Columbus blir nevnt så mye, må jeg bare nevne at at han skrev Gremlins og det plasserer han vel i front som juleauteren.

  11. Daniel Flynch sier:

    De obligatoriske, kun av nostalgiske årsaker: Tante Pose, Hjemme Alene 2, Tre nøtter for Askepott (åpenbart), Den gode, den onde og den grusomme, Fearless Vampire Killers, Dr Zhivago.

  12. Tord Olander Pedersen sier:

    Vil også nevne Joyeux Noël/En Dag Uten Krig som lykkes med å sette meg i varm julestemning hver gang. Og stiller meg bak alle som nevner Tre Nøtter Til Askepott :)

  13. Eric Vogel sier:

    Enig med Anders om Bad Santa. Ser den hver jul, rituelt.
    Skal få med meg Elf og flere andre her. Takk for alle tips.

  14. Christoffer sier:

    Kanskje jeg tar og ser Black Christmas, da kommer jeg sikkert i julestemning : )

    Er ikke så begeistret for de anbefalte før klassikerne for å være ærlig, den eneste jeg ikke har sett ennå er The Polar Express, som jeg faktisk er interessert i å se, men hvis det blir noen julefilm på julaften blir det nok It’s A Wonderful Life : )

  15. Flott med mange gode forslag – ser at jeg rett og slett glemte “A Christmas Story”. Den liker jeg veldig godt. Minner forøvrig mye om “Radio Days” av Woody Allen – om ikke fullt så god (Allens film er en av mine all time-favoritter). Og selvfølgelig “Die Hard”…hvordan kunne jeg utelate DEN??? Skammens kors er herved naglet fast til min rygg,

  16. Jeg ser alltid The Nightmare Before Christmas i adventstida.

  17. Forøvrig enig i at figurene fra filmen har blitt noe misbrukt utenom juletider, ja, men det som er så fint med gode filmer er at selv om ikonene brukes utenfor filmen, er filmen noe helt eget som jeg ikke føler blir ødelagt på noen måte av det :)

  18. Hausart sier:

    Ma-ma (1976)!

  19. Jeg burde vel også ha nevnt Roger Avarys fantastiske adapsjon av Bret Easton Ellis’ “The Rules of Attraction”? Det er jo faktisk en julefilm.

  20. Martin Larsen sier:

    Black Christmas og Silent Night, Deadly Night. Og ikke minst Jingle All the Way. Arnold i storform.

  21. Øyvind Rype sier:

    Kanskje ingen typisk julefilm, men her går det ikke en jul hvor jeg ikke ser Where Eagles Dare. Muligens den filmen jeg har sett flest ganger etter Flåklypa. For å ikke nevne Tři oříšky pro Popelku. Tittelen sitter.

  22. Ole Giæver sier:

    Enig med Hausart. Ma-ma (eng. tit. “Rock´n roll wolf”). Jeg har også et sterkt og nostalgisk forhold til “The Snowman” (1982).

    Begge filmene med uforglemmelige sanger;
    http://www.youtube.com/watch?v=Y_VjLPkazu8
    http://www.youtube.com/watch?v=ubeVUnGQOIk

  23. Ole Giæver sier:

    Feil framing på den siste youtubelinken.
    Denne er riktig; http://www.youtube.com/watch?v=aR1Ln-ctn5E&feature=related

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>