gangsterkomedien-tomme-tonner-sprenger-grenser

Trailer

Gangsterkomedien Tomme tønner sprenger grenser

Leon Bashir i «Tomme tønner» (2010)
Regissør og skuespiller Leon Bashir i «Tomme tønner» (2010)

De siste ukene har jeg tenkt mye på 00-tallet, dette tiåret som er på vei til å ebbe ut. Om jeg viker vekk fra (viktigere) internasjonale brytninger et øyeblikk, og tenker med mitt filmhjerte, ser jeg en betryggende hjemlig utvikling: Bransjen for produksjon av film i Norge har tatt et evolusjonært skritt, og kan nå ikke bare krabbe, men også gå. Ett særlig steg i riktig retning har funnet sted, og er noe 2000-tallets første tiår vil huskes for. Norske filmproduksjoner med kommersiell ryggrad til å produseres uten subsidiering har blitt en realitet. Endelig har vi fått noen som evner å føde statsuavhengige filmer; vi har ganske enkelt fått et norsk indiefilm-miljø (med publikums velsignelse).

Den nye norske gangsterkomedien Tomme tønner, som har premiere 8. januar 2010, er et eksempel på dette. Filmen er det lykkelige kjærlighetsbarn av følgende dominoeffekt: Den sjangerbevisste buskis-komedien Kill Buljo ble i 2006 en publikumsvinner uten statlig produkssjonsstøtte, etterfulgt av at en av filmens distributører, Kjetil Omberg, etablerte selskapet Euforia film i 2007, med særlig fokus på å distribuere hjemlige titler. Så shanghaiet nazi-zombie-horrorkomedien Død snø norske (og internasjonale) sjangertilhengere i 2008, og hevet lista fra Buljo både innholdsmessig og økonomisk. I sommer gikk Tomme tønner selvsikkert i produksjon med stjerne-cast og heldekkende presseomtale. Samme produsenter. Men vente i kø på støtte fra NFI? Nei, takk. Resultatet er at Euforia ruller ut Tomme tønner på dusinvis av norske kinoer på nyåret, som nok et sjanger-bevisst filmprodukt med publikum som viktigste målskive. Den første teaser-traileren ble sluppet denne helgen. Smakebiten holder hva filmens lansering til nå har lovet:

Hemningsløs i smak og tone; pistoler, pupper og pappskaller on display. Så kan man alltids oppleve at en film ikke tilhører en sjanger man liker; torturporno a la Saw-serien er uinteressant for undertegnede, uavhengig av filmenes kvalitet. Men actionkomedier liker jeg. (Tør jeg si at jeg er videokiosk-oppdratt på dem?) Og når det da altså har blitt satt i stand produksjon av en norsk gangsterkomedie med handlingsforløp i Oslo gater, og actionscener på Jernbanetorgets blodferske granittunderlag, da vil jeg at teaser-traileren skal se ut slik som denne.

Den er disiplinert og dynamisk klippet, og lar mye stå uforklart. Men stemningen er der, særlig i fotograf Petter Holmerns bilder, og den påkaller et par danske filmer fra forrige tiårsskifte i samme sjanger; I Kina spiser de hund og Blinkende lykter. Kim Bodnias nærvær bidrar til dette, men eksempelvis minner også Kristoffer Joners figur om molbolandet; en av disse elskelige danske taperne som gjør alt feil. Se, han løper med sukkersekker:

Tomme tønner

Tomme tønner er skrevet og regissert av Leon Bashir og Sebastian Dalén, men med Bashir involvert som skuespiller i tillegg er det naturlig å lese dette litt som hans film. Bashir ble først kjent for manuset til Izzat, det som var det aller første gangster-actiondramaet i norsk filmhistorie. Med Tomme tønner tar han den norske gangsterfilmen i enda en retning; hva blir det neste?

For å hente inn mine refleksjoner fra øverste avsnitt: Sjangerfilmens gjennombrudd i Norge er et viktig bidrag til omdefineringen av det tidligere noe uheldige begrepet “norsk film”. Og at filmer som dette produseres uavhengig av støttesystemet vårt gir meg enda større tro på deres betydning. Med egne midler og tillit fra publikum kommer friheten til å overraske, eksperimentere og lage film i nye, uutforskede klima.

Nysgjerrige kan forøvrig frem mot premieren følge Tomme tønner på nett, både på Twitter og Facebook. Kinotraileren kommer i midten av desember, og på nyåret får vi se. Kommer neste norske filmår til å starte med et smell? Mye tyder på det.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. Torleif Hauge sier:

    Det bør presiseres at ingen norske filmer lages uten statstøtte. Det er forhåndsstøtte de lages uten. Alle disse filmene har og vil få både betydelig statlig subsidiering gjennom lanseringstøtte og billettstøtte(etterhåndstilskudd).

  2. Joachim Foss Rønning sier:

    Traileren tatt i betraktning syns jeg du med begrepet “uutforskede klima”, lader revolveren din med et noe overdimensjonert kaliber. Er det bare jeg som legger merke til at åpningsreplikken er “hva faen!”, hvorpå det videre virker som om filmen ikke består av annet enn at Kim Bodnia og Slavko Labovic har blåst støv av bole buksene for et Norwegian road show?

    Sett bortifra at dette ser like oppfinnsomt ut som Olsen Banden Jr., kan jeg hvertfall stemme i om at egenfinansiering er en positiv trend.

  3. André sier:

    Synes denne trailen var dødskul og ser frem til å se noe som virker som en norks Guy Ritchie type film.

  4. Bra med flere innspill på dette! Jeg er enig i at man ikke kan fastslå at filmer som Tomme tønner er kjemisk frie for statsstøtte i sine endelige budsjetter, Torleif, men så er det heller ikke det jeg skriver i artikkelen. Det er produksjonsstøtten jeg sikter til når jeg sier «produseres uten subsidiering», og uten en ferdigprodusert film kan vel heller ikke effekten av reglene for etterhåndsstøtte realiseres?

    Når jeg skriver «friheten til å overraske, eksperimentere og lage film i nye, uutforskede klima», Joakim, forsøker jeg å se fremover og beskrive en mulighet som åpenbarer seg, men som ikke nødvendigvis er anvendt i tilfellet Tomme tønner. Den første kinofilmutgaven av Olsenbanden jr. var et oppfinnsomt, kommersielt og vellykket barnefilmprosjekt, var det ikke? Man trenger ikke like det selvfølgelig, akkurat som med Tomme tønner, men hadde det vært gjort før i norsk sammenheng?

  5. Joachim Foss Rønning sier:

    Og det er akkurat det som får André til å stille seg i kø utenfor kinoen som får meg til å kneppe igjen lommeboken. Jeg har/hadde ingen problemer med Guy Ritchie i sine glansdager eller gangster komedien som sådan, jeg kan faktisk like de like godt som jeg liker å spise pizza. Men når man i Norge til stadighet blir servert tørre skalker med norvegia og ketchup fremfor det som står på menyen i Napolitanske restauranter hjelper det lite på autensiteten at de har fått det italiensk klingende navnet Grandiosa.

    Jeg vet at tvilen skal komme den tiltalte til gode, og for alt jeg vet er Tomme Tønner en utmerket film med en trailer som ikke appellerer til meg. Det er bare det at det eneste den presterer kommunisere er at jeg kan få betale hundre kroner for å se en tynnslitt sjangerfilm jeg har sett mange ganger før, bare denne gangen på Norsk.

    Når det kommer til Olsenbanden Junior, så er det som Carsten;-) sier absolutt et komersiellt vellykket prosjekt. Det har jeg nå heller aldri betvilt, men hva anngår oppfinnsomhet så mener jeg å huske at Tande P på 90 tallet skrev tilsvarende tv historie da han kledde ut en liten gutt som seg selv.

  6. Stian sier:

    Jeg har sett Tomme Tønner på førpremiere og jeg anbefaler alle å se den. Den inneholder mye morsomheter og et par onelinere vi kommer til å irritere oss over i ukene som kommer.

  7. Ole Jonsen sier:

    En ting er helt sikkert og det er at denne typen film representerer alt som er likegyldig med hele mediet. Dette dreier seg om penger og lite annet. I tillegg mangler filmen alt som minner om talentfulle bakmenn. Eller det vil si… Distributøren fortjener medalje siden de faktisk har klart å innbille en ikke helt ubetydelig masse at dette faktisk er noe de ikke bør gå glipp av.

    Utover det er filmen som titelen indikerer, en tom tønne.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>