van-sant-og-easton-ellis-om-duncan-og-blake

Van Sant og Easton Ellis om Duncan og Blake

2114539924_f04b23c00a

Dette er uten tvil en av de mest fascinerende partnerskapene jeg har hørt om på veldig lenge. Ryktene har versert om at Gus Van Sant og Bret Easton Ellis skulle gå sammen om et spillefilmprosjekt basert på omstendighetene rundt selvmordet til kunstnerduoen Theresa Duncan og Jeremy Blake. I dag bekrefter Variety dette, og prosjektet skal allerede være fullfinansiert. Manuset skal ta utgangspunktet i Vanity Fair-artikkelen The Golden Suicides, som du kan lese i sin helhet på magasinets hjemmesider. Her er et utdrag:

“I am going to join the lovely Theresa,” Blake, 35, had written on the back of a business card, which he left on the beach, along with his clothes. Police helicopters searched for him for days on the chance he might still be alive. Friends prayed that he was, talking of how his passport was missing, he had bought a ticket to Germany. Then on July 22, a fisherman found his body floating 4.5 miles off Sea Girt, New Jersey.

Jeremy BlakeTheresaDuncan

Duncan og Blake var stjerner i kunstermiljøet i New York, og er forlengst blitt et av disse mytiske parene kunsthistorien er så full av. Hun var filmskaper og forfatter, men mest kjent for å ha utviklet de første dataspillene myntet på jenter. Hun var slående vakker, -- en celebritet av den typen både tabloider og enkeltmennesker lar seg fascinere av. Kanskje ikke rart da at flere enn hennes nærmeste venner ble sjokkert da hun ble funnet død i sin leilighet ved siden av en pilleboks og et veltet glass champagne. Om et selvmord kan kalles dekadent, var det nettopp dét det var, regissert til fingerspissene, komplettert med et sitat fra T.S. Eliots East Coker på Duncans blogg. At det var Blake selv som fant henne, var kanskje medvirkende til at han en uke senere altså valgte å følge etter.

Bare tanken på at Van Sant og Easton Ellis skal bruke dette som utgangspunkt i en filmatisering, gjør prosjektet besnærende interessant. Sistnevnte har i mange år vært blant litteraturens tydeligste eksponenter av ikke bare kunstermiljøer og personlighetene den fostrer, han er også en mester på nettopp å avkle den dekadansen og svulstigheten som mer enn sjelden hører med. Samtidig er dette naturlig nok en tragedie, ikke bare på det personlige planet, men også for den moderne kunstnerscenen paret var en viktig del av. Blakes abstrakte og hallusinasjonspregede sekvenser til Paul Thomas Andersons Punch-drunk Love er kanskje det mest allment kjente:

Denne tragedien trenger derfor en sårhet det mer overfladiske ved Easton Ellis fort kunne ødelagt. Men i samarbeid med Van Sant kan dette derimot bli atskillig mer dyptpløyende, med regissørens evner til å skape sterke relasjonsdrama med solide karakterer som en nødvendig motvekt til Ellis. Prosjektet er altså bare på manusstadiet, og det skal bli veldig interessant å følge castingprosessen når den tid kommer.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Knud Fivel sier:

    Dette gleder jeg meg noe helt vilt til, har lenge etterlyst Van Sant i registolen på en remake av Ellis’ nydelige debutroman, Less Than Zero. Men bare en ting. Det overfladiske ved Ellis? Å kalle Ellis’ forfatterskap noe annet enn sinnsykt sårt og rørende rett under overflaten er det samme som å si at Van Sants Elephant er en overfladisk film. Helt korrekt om du ikke forsøker å lese mellom linjene, men fullstendig ignorant om du tar i betraktning det som faktisk skjer. Ikke alt ligger i ordene på papiret, på samme måte som ikke alt skjer innenfor kameraets ramme, sant. Uansett, flisespikkeri. Jeg liker siden deres!

  2. Godt poeng, men er det ikke nettopp ved å spille på det overflatiske at Ellis greier å bryte igjennom? Ved å speile den overfladiske tilværelsen, men samtidig vise oss vrangsiden av den? Jeg vil si at det først er i møte med leseren det såre og rørende oppstår og da mye pga nettopp dette – men det er selvsagt takket være hans geni, liten tvil om dét.

  3. Knud Fivel sier:

    Du har selvsagt rett i det, og som jeg også skrev, er jo dette et samarbeid jeg med glede ser frem til. Jeg reagerte bare på en litt (i mine øyne) upassende kritikk av forfatteren. Det er jo i møte med leseren at teksten i det hele tatt får en mening, er du ikke enig? Så det såre er jo i høyeste grad en del av teksten, selv om det ikke er eksplisitt i det som står skrevet. Uansett, jeg tror vi er enige, egentlig. Er det forresten kommet igang noen rykter rundt hvem som skal bekle rollene? Zooey Deschanel er et navn som plutselig slo meg som interessant…

  4. Vi er nok enige – uansett er vi enige om hvilken eminent forfatter Ellis er.. Zooey Deschanel hørtes unektelig veldig bra ut, men såvidt jeg vet er det enda lenge til de går igang med castingprosessen. Dette må bare bli en bra film!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>