filmtorturens-logikk

Filmtorturens logikk

Man on Fire: Filmtorturens logikk

En mann er bundet til rattet på en bil. For hvert spørsmål han unnlater å besvare, eller svarer feil på, får han en finger skåret av. Såret blir brent med bilens sigarett-tenner slik at han ikke skal blø i hjel for tidlig. Smerten og frykten må holdes lengst mulig. Torturen ender med at offeret blir henrettet med et skudd mot tinningen etter at han har gitt etter for torturen. Hvis vi ikke kjenner til for­historien, virker dette brutalt og unød­vendig. Vi får en følelse av at over­griperen er uten sjels­evner. Tortur ved grov kroppslig lem­les­telse vekker frykt og avsky. Overg­riperen berøver offeret en del av hans egen kropp, og kontrollerer denne personens siste minutter som et levende vesen. Settingen for­andres når vi kjenner for­historien og hvem som ut­øver denne grove volden mot et annet menneske. Scenen er hentet fra Man on Fire, og personen som blir ut­satt for tortur er med­skyldig i kid­napping og et drap på et barn. Over­griperen er en liv­vakt ved navn Creasy og er portrettert av Denzel Washington.

Her er det to eksempler på hvordan tor­turens logikk fungerer på film. Den be­finner seg ofte i en av to til­stander der settingen bestemmer hvordan vi skal reagere. For oss av­henger det hele av hva som anses som rett­ferdighet. Vi kan altså defi­nere hva som er rettferdig og urett­ferdig tortur i film. Vår opp­fatning av hva som er rettf­erdig og urett­ferdig av­henger av hvordan filmen presenterer partene. Som regel blir disse skilt ut som binære mot­setninger: god og ond. Det er sjeldent at grå­sonene problem­atiseres. Effekten er at den gode er ute av stand til å gjøre onde handlinger og om­vendt, noe som igjen gir en følelse av rett­ferdighet når vedkommende tyr til ekstreme virke­midler som tortur.

Tittel2

Creasy torturerer de fleste av sine ofre på det groveste. Alt dette gjøres for å finne ut hvem som er ans­varlig for kid­nappingen av en jente. Under denne prosessen av­dekkes et nett­verk av mennesker som kid­napper og ut­presser folk regel­messig. Vi vet med sikker­het at alle de Creasy torturerer under av­hør er skyldige. De kriminelles rettigheter og omstendighetene rundt situasjonen er av settingen ikke nok til å få dem straffet. Deres handlinger har her gått over grensene for hva samfunnet kan tolerere. Både Creasy og vi er klar over dette. Vi blir Creasys med­skyldige siden vi føler at dette er en rett­ferdig straff. Vi ser også nød­vendig­heten av denne grove torturen. Dette er mennesker som er vant til vold og har en annen moral enn oss andre. For å få dem til å for­telle sann­heten, er det nød­vendig at pro­tago­nisten be­handler dem brutalt. Sann­heten kommer alltid fram for en dag, og denne sann­heten stemmer alltid overens med filmens historie.

Rett­ferdig tortur gir alltid resultater pro­tago­nisten kan bruke videre, og den opp­leves som nød­vendig og menings­full innen­for settingen som er gitt. Ikke bare er den menings­full og en passende straff, men den er i tillegg etisk og moralsk riktig. De narrative hindre pro­tagonisten må over­komme er av så­pass viktig karakter. Målet helliger midlet, og for å nå målet må pro­tago­nisten finne viktig informasjon. Creasys mål er å hevne seg over de som står bak den kriminelle handlingen, og sam­tidig knuse det han etter hvert opp­dager er en organisert kid­nappings­ring. Fenomenet viser til en be­stemt situasjon der den eneste formen for av­høring bare kan fore­gå ved bruk av tortur. Informa­sjonen er så viktig for pro­tago­nisten at han må ty til ekstreme virke­midler siden han har be­grenset tid. Etter at tiden har løpt ut, er det gjerne for sent eller over for pro­tago­nisten. Situasjonen blir ofte kalt tikkende bombe, og er med på å understreke rettferdig­heten i handlingen:

The ticking bomb scenario operates by mani­pulating the emotional re­actions of the audience. It creates a context of fear and anger. It artificially tilts the circum­stances to evoke sym­pathy or even admiration for the torturer, and hatred or in­difference towards the torture victim. (Kilde: Association for the Prevention of Torture, 2007)

Torturen som gir seg ut for å være rettferdig gir inntrykk av å være moralsk og etisk riktig. Mot­setningen finner vi i den urett­ferdige torturen. Uskyldige mennesker, gjerne kvinner, utsettes for sadistisk vold. Over­griperen ønsker ikke noe annet enn å se sine ofre lide lengst mulig før de dør. Det er ikke noe fokus på informasjons­inn­samling eller tikkende bomber. Over­griperen er umenneskelig, et monster, blottet for sjels­evner og moral. Torturen er mer ut­spekulert og spektakulær, der man ser et fokus på finurlige maskiner og andre teknisk orienterte løsninger. Filmen dveler lenge ved disse scenene for å fange inn det mest grusomme innen spesial­effekter, og den spiller aktivt på til­skuerens frykt for kroppslige lem­lestelser. Ofrene mister også sin menneskelighet i det deres kropper gjøres om til slakt. Denne formen blir ofte kalt «tortur­porno».

Samvittighetsfulle menn begår grov tortur

Umenneskelig­gjøringen av over­griperen gjør at han skiller seg ut fra det moralske felles­skapet vi som til­skuere befinner oss i. Effekten er at mennesket ikke kan be­gå urett­ferdig tortur, men det kan bli et offer for ekstrem vold. Dette kan minne om hvordan vi definerer nde handlinger i det virkelige liv. Man setter opp et skille mellom oss og dem, noe man kan se i medie­omtalen av Josef Fritzl der han ofte blir om­talt som et monster. Rett­ferdig tortur, derimot, begås av sam­vittighets­fulle mennesker som ser seg nødt til å ty til ekstreme virke­midler.

De fleste film­kritikere fokuserer på den urett­ferdige torturen når slike filmer anmeldes eller når trender omtales. Få setter spørsmålstegn ved Bat­mans oppt­reden overfor Gothams skurker, eller kritiserer film­skaperne for Creasys grusomme avhørs­metoder. Mulig det har noe med hvordan deres handlinger opp­leves ut fra en rett­ferdig­hets­skala, eller hvordan torturen blir en inte­grert del av filmens handling. En film som Natural Born Killers fikk en mot­takelse preget av en splitt­else blant anmelderne. De som slaktet den fokuserte på volden, de andre så dette som en integrert del av filmens handling. Et annet fokus er torturens frem­stilling og grafiske intens­itet. Selv om den rett­ferdige torturen også kan defineres som realistisk, er det som regel dette den urett­ferdige torturen faller på hos kritikere. Verken Creasys gru­fulle torturering av sine ofre, eller Erica Bains henrettelser av vil­kårlige kriminelle i The Brave One skapte uroen og den bekymringen Saw-filmene er blitt til del.

Kritikere av den rett­ferdige torturen har ytret sin be­kymring angående TV-serien 24. Felles for alle disse kritikkene er at serien legger seg for tett opp mot virkelig­heten i både form og inn­hold, samt at Bauers bruk av tortur alltid gir på­litelige resultater. 24 kom i en periode der USAs bruk av tortur var meget om­diskutert og da terror­frykten var på sitt sterkeste. Det ble satt en direkte link mellom 24 og sam­funnets god­kjennelse av tortur: det er nød­vendig for å for­hindre terror­angrep. En film kan sies å være et speil av det sam­funnet filmen ble laget i og for. Det er en sannhet med modifika­sjoner. Film og sam­funn kan sies å ha et komplisert på­virknings­forhold. Sam­funnet på­virkes av filmen, og filmen påvirkes av sam­funnet. Enveis-teorien er ikke god nok. Få land ut­fører tortur i det virkelige liv, men i film ser vi dette på­fallende ofte. Samtidig er det veldig få til­feller der privat­personer har be­nyttet teknisk tortur på lik linje på det man ser i den urett­ferdige torturen, men likevel er dette populære filmer.

Torturen gir resultater

Film­torturens logikk er vanskelig å over­føre til det virke­lige liv. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller der man har hatt en tikkende bombe-situasjon. Ei heller har tortur gitt noen særlig på­litelige resultater opp gjennom tidene. Det finnes mange eksempler der motstands­folk har holdt verdi­full informasjon tilbake til tross for at de har lidd under Gestapos grove tortur. Torturens logikk fungerer kun innen­for fiksjonens univers der moral og etikk ofte be­finner seg i klart opp­merkede om­råder uten gråsoner. Publikum vet jo også at dette er fiksjon og at helt spesielle regler gjelder. De færreste av publikum ser en direkte for­bindelse mellom det fiksjonelle universet og sitt eget. Rent økonomisk er tortur interessant fordi det selger. Tortur­porno­grafien må hele tiden over­gå seg selv for hver gang, og vise mer og mer teknisk tortur. Målet er å sjokkere og ryste publikum. Her står den rett­ferdige og den urett­ferdige torturen samlet. Fiksjonens univers krever visse former for tortur for både å selge og få filmens historie til å gå videre. Heltens tortur av kriminelle gir både en følelse av rett­ferdighet og spenning.

I virkelig­heten er bruk av tortur alltid umoralsk. Det er ikke mulig å for­svare bruk av tortur med rasjonelle argu­menter. Film tillater bruk av tortur, men her er vi inne på et viktig poeng: film er fiksjon. Skal man i tillegg svare kritikere av både rett­ferdig og urett­ferdig tortur, kan man si at de fleste nyere filmer har et annet for­hold til bruk av tortur. Bat­man opp­daget dette i The Dark Knight da hans tortur av Jokeren ga feil resultater. Jokerens psyke gjorde at han mot­sto mis­handlingen lenge nok til at Bat­man måtte ta et umulig moralsk valg. Regissør Christopher Nolan viste oss et godt poeng der tortur ikke fungerer på film. De fleste terror­ister i en tikkende bombe-situasjon er såpass av­stumpet, har spesial­trening eller en over­bevisning som gjør at de kan mot­stå torturen. Dette kan sammen­liknes med mot­stands­folk og Gestapo.

Creasy møtte frivillig sitt ende­likt ved å bli hen­rettet av de han fant frem til ved hjelp av tortur. Pro­tago­nister som ut­fører tortur på film må nå svare for noe, eller motta en straff i løpet av filmens historie.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. André sier:

    Oi, dette var en virkelig lang artikkel, og jeg må innrømme at jeg begynte å skumlese mot slutten. Men tortur i film er virkelig et tema som fortjener mye omtale.

    Når helten torturerer skurken, forventer man at skurken gir etter. Men så kommer det store; hvis helten henretter skurken etter han har svart, ødelegger det hele opplevelsen. Det skal ikke skje.

    Når man snakker om torturfilmer, må jo bare Taken med Liam Neeson nevnes. Her får skurkene som de fortjent, og helten banker dem opp ved å knekke bein i kroppen på dem eller gi dem ei kule. Som fortjent, ja. Det er en viss skadefryd som kommer ut av det. Men det må skje på en rettferdig måte.

    Heldigvis er det bare fiksjon. Man ser ikke for seg at det skjer i virkeligheten – selv om man vet at det forekommer. Men film er jo en flukt fra virkeligheten.

  2. Frode Løes Hvatum sier:

    Bra tema!

    Verdibørsen hadde en greie på tortur fro et år eller to siden. Spennende sak.

    De hadde et eksempel hvor det hadde vært en “tikkende bombe” i virkeligheten. Noe med en biltyv som hadde stukket av med en bil med en baby i baksete. Tyven ble fanget men de fant ikke bilen. Noe i den duren…

    Men det ble nevnt nettopp fordi det er uhyre sjelden det er bruk for den type tortur i virkeligheten. Den tikkende bombe er bare dritbra for å holde publikum på setekanten.

    Forøvrig har jeg stort sett hørt begrepet timelock, og ikke tikkende bombe. Men det er kanskje vanligere med bombebildet? Mere visuelt liksom?

  3. murrik sier:

    “Vi blir Creasys med­skyldige siden vi føler at dette er en rett­ferdig straff. ”

    Når du skriver VI, mener du redaksjonen eller går du ut i fra at alle syntes dette er en rettferdig straff?

  4. @murrik: Jeg mener selvsagt “VI” som tilskuere, men det er jo ikke gitt at det gjelder for alle.

  5. murrik sier:

    tror det er mange som syntes tortur er uholdbart, uansett hva motivet skulle være.

    tenkt situasjon: hva om han feite karen med hårete rygg har en mor som holder på å dø av kreft og eneste måten å redde henne på er å skaffe penger. Eller at noen har kidnappet hans egen unge. eller eller eller.

    Det er mange grunner til at folk bli kriminelle, men den aller største er fattigdom.

    syntes du likevel at Creasy gjør rett i å torturere fyren?

  6. Roger Rogersen sier:

    De fleste publikummere synes nok det er en passende straff ja. I det virkelige liv ville det selvsagt vært helt annerledes.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>