flashback-man-bites-dog

Flashback

Man Bites Dog

manbitesdog

One of the most controversial films of the 1990s, the Belgian Man Bites Dog (C’est arrivé près de chez vous) is an often shocking but undeniably effective satire on our culture’s desensitization to violence and particularly on the culpability of the media. Played absolutely straight, it is one of the blackest comedies you’ll ever see, and it will stay with you -- as long as you understand that this ain’t just a gore flick. Its aspirations are much higher.

But in reality, the mayhem is secondary to the film’s primary message, and that is the depth to which the media are involved in the violence of our society. In the film’s documentarians, you have a vivid satirical symbol of a media presence that has gone beyond mere reporting of information and become participants in that violence. Could you say the same of modern media throughout our culture? One eye-opening segment of Man Bites Dog features yet another killer (a competitor of Ben’s) entering the picture—complete with his own documentary film crew. Another news channel, vying for its own exclusive.

Criterion Collection

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Mediekritikk på høyeste plan. På norsk hadde filmen blitt kalt «Sjokkdrap» eller noe i den duren.

    Men hva skjedde egentlig med regissørene av denne filmen? Har ikke sett noe annet enn Man Bites Dog av dem.

  2. Regissøren (en av flere, men hovedmannen bak filmen) begikk jo selvmord for noen år siden, og laget aldri noen filmer etter denne.

  3. Even G. Benestad sier:

    Benoît Poelvoorde spiller i en rekke franske filmer og har skaffet seg en ganske brukbar karriere som skuespiller. Rémy Belvaux tok selvmord i 2006. Han fikk en rekke tilbud fra blant annet Hollywood, men han ville lage sine egne filmer og det fikk han altså ikke lov til.

    Muligens kan man trekke noen tråder mellom Belvaux og Donald Cammell som også tok selvmord etter en rekke havarerte prosjekter. I tillegg stakk Nicolas Roeg av med all æren for hans første film, Performance så det er nok mye som har tynget den karen.

    Hvis ryktene stemmer så skjøt han seg selv i ansiktet med hagle, men han døde ikke med en gang. Da hans kone kom hjem så spurte han om et speil, noe han også fikk slik at han kunne se skaden han hadde gjort før døden inntraff. Cammell spilte forøvrig Lucifer i Lucifer Rising av Kenneth Anger. Sære saker…

  4. Erik Vågnes sier:

    “When Cammell’s 1995 film Wild Side was cut by the producer, he committed suicide in Hollywood, California by shooting himself, though his wife claimed the wound was not immediately fatal, and that he asked for a mirror so that he could watch himself die. (This is disputed in the published Cammell biography.)” fra Wikipedia

  5. Even G. Benestad sier:

    Wikipedia er ikke alltid den beste veien til sannhet. Cammell var veldig opptatt av døden og særlig sin egen. Han hadde ved flere anledninger vurdert selvmord. Om det var Wild Side som gjorde at han til slutt tok sitt eget liv er ikke godt å si. China Kong har selv sagt i intervjuer at Donald Cammell levde i nesten 45 minutter etter at han hadde skutt seg selv. Myte eller sannhet? Hvem vet?

  6. Erik Vågnes sier:

    Vet ikke hvor mye jeg ville stolt på rykter heller, men det får så være. Denne Cammell virker som en interessant person, om ikke litt vel eksentrisk. Er det verdt å se noen av de andre filmene av Cammell?

  7. Even G. Benestad sier:

    Donald Cammell var meget eksentrisk og om ikke det var nok så var selveste Aleister Crowley gudfaren hans.

    Hans beste film er selvsagt Performance fra 1970 med Mick Jagger og James Fox i hovedrollene. Denne filmen må man bare se siden det er nærmest umulig å gi et inntrykk av hva den faktisk handler om.

    Filmen har ofte i større grad blitt assosiert med Nicolas Roeg enn Donald Cammell, men dette er urettferdig siden Performance så til de grader var et Cammell prosjekt, selv om mye av den visuelle stilen og det markante fotoet helt klart kommer fra Roeg.

    Klippestilen derimot kommer fra Franz Mazzola og Donald Cammell. En stil Nicolas Roeg utviklet videre i filmer som Don’t Look Now, The Man Who Fell to Earth og Bad Timing. Med andre ord har nok disse karene trukket meget mye inspirasjon fra hverandre.

    Dessverre holdt Cammell på og torpedere sin egen karriere med filmen Demon Seed fra 1977.

    Til Cammells fordel kan det nevnes at dette prosjektet ble revet ut av hendene hans fra dag en. Sånn sett er dette atter et eksempel på produsenter som tar ”over” for å gjøre filmen mer markedsrettet og ender i stedet opp med å lage rent søppel som i beste fall viser at regissøren hadde noen gode ideer.

    Den samme behandlingen fikk Cammell da han regisserte Wild Side i 1995. Igjen ble Cammell trampet på og filmen ble på det beste lett å glemme. Nå finnes det faktisk en slags directors cut av filmen på dvd og denne er det verd å ta en titt på. Egentlig er det svært givende å se begge versjonene rett etter hverandre. Man får nemlig et solid inntrykk av hva stil og rytme faktisk har å si for en film…

    Den filmen jeg liker best er White of the Eye fra 1987. På mange måter er dette en ganske klassisk thriller, men Cammell dynger på med så mye stil og rare scener at dette blir en uforglemmelig opplevelse, enten du liker den eller ikke. Dessverre finnes ikke filmen på vhs, men Artificial Eye ga den ut på vhs en gang på 90 tallet.

  8. Even G. Benestad sier:

    Sorry, White of the Eye finnes ikke på DVD:)

  9. Erik Vågnes sier:

    takk for et interessant og utfyllende innlegg! Om han var med i Kenneth Angers arbeid, så er det ikke så rart at Crowley var gudfaren hans. Anger har jo samarbeidet med okkulte/satanister, som for eks. La Vey i The Invocation of my Demon Brother, som Mick Jagger stod for musikken til forøvrig (en liten forbindelse til Performance/Cammell der).

    Performance har jeg ikke fått sett enda, men har sett flere av Roeg, og jeg liker arbeidet hans.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>